Å leve med en psykopat

Psykopaten var livredd psykologen

To år etter at jeg møtte min psykopat satt jeg i et jerngrep. En snikende kontroll hadde blitt til en lammende og passiv tilværelse der alt måtte godkjennes av psykopaten. Jeg trodde det var 40-års krisen som rammet meg og ville gjerne snakke med en psykolog. Da ble psykopaten febrilsk. Psykologer ødela mennesker. De roter opp i følelser og gjør alt bare verre, var psykopatens syn på den saken.

Ti år senere ser jeg hans reaksjon i et helt annet lys. Psykologen kunne blitt min livredder på et tidlig stadium. Det visste muligens også psykopaten og satte foten bestemt ned. Jeg skulle såvisst ikke treffe en psykolog. Det kontrollerende grepet ble enda sterkere. Det var som om psykopaten været at jeg ikke var komfortabel med livssituasjonen og han brukte enda mer krefter på å manipulere meg inn i hans syke verden. Jeg fikk høre – helt sikkert usanne historier – om hvor dårlige erfaringer han selv hadde med psykologer. Han visste jeg hadde et godt forhold til mine foreldre. Nå advarte han meg; psykologen ville rasere denne relasjonen. Ville jeg virkelig det? Var det ikke bedre å beholde det gode forholdet jeg hadde til mor og far?

Jeg hadde jo ikke et øyeblikk tenkt på at det skulle være noe galt eller vanskelig i min relasjon til mor og far. I ettertid så jeg hvordan han projiserte sin egen frykt over på en annen relasjon. Det var jo forholdet til ham som ville ha blitt tema hos psykologen. Det var sannsynligvis der psykologen ville ha stilt spørsmål eller raskt funnet ut at mye ikke var som det skulle. Det visste nok psykopaten også inderlig vel, men det var han smart nok til å forbigå.

Når du lever sammen med en sterk og manipulerende psykopat så trumfer han viljen sin gjennom. Vi hanglet videre noen år til. Jeg turde ikke bringe psykologen på bane en gang til. I stedet ble jeg gående og grunne på min egen livssituasjon. Jeg drømte meg bort. Jeg flyttet i tankene. Jeg planla et nytt liv, men klarte ikke å ta steget. For hvert eneste år snøret han nettet strammere og strammere. Det skjer så gradvis at du skjønner nesten ikke hva som skjer. Jeg vil nesten si det slik at kroppen var den første som skjønte at noe var galt. Intellektet var forvirret.

Jeg levde ikke bare med hans sykelige kontroll, men også mange irrasjonelle reaksjoner og innfall. De første årene trodde jeg ikke han løy, men over tid er det vanskelig å skjule løgner. De har en tendens til å bli avslørt. Jeg tok han i feilaktige fremstillinger, jeg tok han i fantasihistorier overfor familie og venner før jeg tok ham i sjofelt utroskap med en langt yngre kvinne. Da snudde min lojalitet til forakt. En forakt som vokste og ble sterkere og sterkere. Jeg er allergisk for løgn. Etter utroskapen trodde jeg ikke på noe. Følelsene kjølnet og jeg fikk de kreftene jeg trengte for å bryte opp.

Det ble et vanskelig brudd. Jeg var ikke godt nok forberedt, og dermed ble det behov for å snakke med en psykolog. Det var mye som skulle ut. Det var trusler om selvmord for at jeg skulle bøye meg for hans nykker, det var simulering av hjerteinfarkt om jeg trosset hans vilje, det var raseriutbrudd og sinne når jeg ikke gjorde som han ville, det var neglisjering av barna, det var utroskap, det var stor økonomisk gjeld til meg, det var utnyttende taktikk når boet skulle gjøres opp og det var ryktespredning og rasering av mine relasjoner til familie og venner. Nå kom psykologen virkelig til hjelp.

I ettertid har jeg tenkt mye på mitt forslag om å gå til psykolog. Det må ha vært den største trusselen han kunne tenke seg. Var han klar over at psykologen ville avsløre ham? Eller var det den uutholdelige tanken på at jeg skulle betro meg til et annet menneske? Eller var han redd for at jeg skulle våkne opp og bryte ut? Fortsatt lurer jeg på hvordan et psykopat-hode tenker.

LES OGSÅ: Hvordan forlate psykopaten

———————-

Besøk også våre Facebooksider.

Har du erfaring med en psykopat som ville styre livet ditt? Som sa ja og nei til hva du fikk lov til?  Vær den første til å kommentere! Klikk helt nederst på «Leave a reply» Da fremstår du med det navnet du oppgir, email synest ikke, men den må være korrekt for å bli publisert. Din kommentar blir da lagt ut med det navnet du oppgir.  (Vil du være anonym skriver du «anonym» som navn.)

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som «Leserhistorie – med egne ord»? Send til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg med teksten. Vi legger den enten ut som leserhistorie, eller bearbeider den redaksjonelt og i noen tilfeller bruker den som hovedoppslag. Send da en mail til leserhistorie@psykopaten.info –  Om du ber om det sender vi deg teksten til gjennomsyn før den legges ut. Husk at mange finner hjelp og trøst i å lese andres historier og lære at de ikke er alene om sine opplevelser!

Vi setter veldig pris på om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det eneste som hjelper ofrene er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å bli fri fra psykopatens grep.

Redaksjonen Administrator
Psykopaten.info har siden 2014 vært norges ledende nettsted om psykopater, narsissister og andre med dyssosiale personlighetsforstyrrelser. Vårt mål er å støtte ofrene!
×
Redaksjonen Administrator
Psykopaten.info har siden 2014 vært norges ledende nettsted om psykopater, narsissister og andre med dyssosiale personlighetsforstyrrelser. Vårt mål er å støtte ofrene!

Comments (1)

  1. Kroppen skjønte at noe var galt, intellektet var forvirret….en veldig god setning syntes jeg.
    At psykologen ville ha avslørt han er nok ikke så sikkert. Dette vet jeg av bitter erfaring.
    Etter at jeg begynte å komme ut av min «fornektelse» leste /studerte jeg over tusen timer på hva psykopati er. Syntes jeg har fått en ganske god forståelse. Det finnes mye forskning og mange svært gode bøker på engelsk. For meg ble det redningen å vite og forstå hva jeg hadde vært utsatt for.

Comment here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.