Redaksjonen kommenterer

Hvorfor tar ikke terapeuten parti?

Fagredaktør Dag Øyvind Engen Nilsen kommenterer

Redaksjonen får mange spørsmål fra lesere som ønsker råd. Ofte overlater vi til lesere å kommentere og dele sin erfaringer. I dag svarer redaksjonen på et spørsmål fra Therese som spør hvorfor ikke terapeuten kan ta stilling i en konflikt med psykopaten? 

“Jeg har i fire år vært i et av og på forhold til en person med sterke psykopatiske trekk. Vi har ett barn sammen så noe kontakt har vært nødvendig. Vi har aldri bodd sammen. Det steget har jeg aldri turd å ta. Likevel har han hatt en makt og kontroll over meg som gjør at jeg aldri har klart komme meg helt ut av klørne på han. Jeg har levd med løgner manipulasjon krenkelser projeksjon aggressivitet hevn sjalusi anklager psykisk terror og en desperasjon etter bekreftelser og oppmerksomhet fra starten av. Likevel ble jeg fanget. De søte fine ordene innimellom var nok til å holde meg der. Og et stort ønske om at mannen til slutt ville innse hva han holdt på med. Jeg fikk han med til Familievernkontoret i en periode. Han var ikke velvillig i utgangspunktet men når jeg presset på og sa dette er eneste løsning gav han etter. Der jobbet vi spesielt med det å skulle være ærlig og åpen for å vinne tillit tilbake. Men psykopaten fortsatte lyge og holde på hemmeligheter og hadde ingen skrupler med å lyge terapeuten opp i ansiktet.

Aldri tatt meg i løgn

Likevel kunne han påstå at det var jeg som hadde problemer. Han som aldri hadde tatt meg i en eneste løgn gikk konstant rundt og mistenkte meg for alt mulig. Den eneste forklaringen han kom med var at jeg måtte være så flink til å lyge at jeg var umulig å gjennomskue!! Altså…han ble tatt i løgn i tide og utide men i hans hode var det jeg som løy. Men det som var en enda større krenkelse er hvordan et Familievernkontor kan passivt sitte å høre og se på hva som foregår men likevel gjør ingenting. Kan ikke en terapeut si at en konkret ting er galt å gjøre? Kan ikke en terapeut fortelle at den som lager problemer må ta seg sammen?

Ny bok fra Torunn Hansen

Om en oppvekst med misbruk av nære familiemdlemmer

BESTILL BOKEN I DAG!

Les Torunn Hansens ærlige bok om misbruk av sin egen onkel. Det skjedde utallige ganger gjennom oppveksten. Dessverre er dette noe som skjer i flere hjem enn vi aner! 


Modige Torunn står frem og ønsker med denne boken å fortelle sin historie. Se hvilke tegn du skal se etter hos barn! Pris kr. 298,- Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse

Skal terapeuten bare lytte? Hva er meningen med en terapeut om den ikke bryter inn og setter ned foten og kaller en spade for en spade?!? Med andre ord vi kom ingen vei med Familievernkontoret. Ett år til gikk i samme tralt før jeg satte hardt mot hardt og forlot han uten å gi etter for de fine søte ordene som alltid fikk meg til å gå tilbake. Jeg sa at jeg kom aldri mer tilbake før han la seg flat og innrømmet hva han drev på med. Og jeg sa han var nødt søke hjelp. Det gikk ikke lange tiden før han ringte gråtkvalt og plutselig innså at han trengte hjelp. Om jeg kunne være så snill å ikke forlate han midt oppi dette men hjelpe han på veien.

Angret på at jeg sa ja til time hos familieterapeuten

Han hadde allerede bestilt time hos en privat familieterapeut. Selv med en stor uro i magen som sa at dette er bare spill for galleriet og hans desperasjon for å holde på meg så sa jeg meg villig til å bli med på første time. Det skulle jeg ikke gjort. Første time gikk mest med til formaliteter. Så det ble en time nr to. Da hadde jeg forberedt meg godt og bestemt meg for å fortelle mitt og etterpå si at det ble med det. At jeg var ferdig og ikke ville mer. Mellom time en og time to hadde psykopaten blitt seg selv igjen og innrømmet pluts ingenting lenger. Det eneste problemet hans var meg. At jeg ikke forstod han! Så jeg hadde hatt rett. Innrømmelsen var bare et skuespill. Dermed var jeg fast bestemt på å forlate han etter time to. Jeg fortalte terapeuten hva jeg hadde slitt med i fire år. Jeg kom med noen grovt krenkende episoder for å underbygge mine utsagn. Uten å direkte si at jeg følte jeg stod overfor en psykopat sa jeg det indirekte med alle kjennetegn.

Psykopaten kom selvfølgelig på bane og fortalte sin forskrudde versjon av historiene. Terapeuten sitter der helt stille og bare lytter og svarer at «ja jeg hører og forstår begge historiene. Men dette er helt normalt. Alle ser verden gjennom sine egne øyne. Og den verden er ikke make til noen andre»Jeg opplevde han bagatelliserte de grove krenkelser jeg var blitt utsatt for. Jeg kom med tydelige bevis på alvorlig projeksjon fra psykopaten.

Projeksjon er naturlig

En projeksjon som for meg er helt hinsides. Galskap. Likevel svarer terapeuten at projeksjon er et helt naturlig fenomen.  Han bagatelliserte altså psykopatens adferd. Jeg var helt rystet. Følte det som en enda større krenkelse. Jeg ble ikke trodd. Jeg ble ikke tatt på alvor. Jeg forstår ikke hvordan en terapeut ikke kan ta slike utsagn på alvor. Det endte med jeg brøt sammen og sa at dette kunne jeg ikke finne meg i. At jeg hadde ikke helse til å fortsette dette.

Jeg som har vært langtidssykemeldt grunnet stressrelaterte symptomer og er på vei til å gå opp i limingen. Likevel sitter terapeuten der helt passiv. Hvordan kan dette ha seg?

Har ikke en terapeut lov å ta parti? Kan ikke en terapeut kalle en spade for en spade? Må de virkelig gjøre mer skade enn det som allerede er gjort?

Terapeuten kaller ikke en spade for en spade

REDAKSJONEN SVARER: Samlivet med en psykopat er ensomt. For det første fordi det bare er deg som jobber for relasjonen, det er bare du som bryr deg og som regel er du alene selv om felles prosjekter. Men du er ikke bare ensom i relasjonen, du er også alene om å takle det du blir utsatt for. Det er kanskje ingen som vet hva du går igjennom. Utad kan dere til og med fremstå som det perfekte par. Når du da får med deg partneren til en tredjeperson ser du kanskje frem til at noen endelig skal få høre din versjon. Sjansen er imidlertid stor for at du blir skuffet.

Noe av grunnen er at denne typen møter, for eksempel mellom deg og parterapeuten ofte graviterer mot det politisk korrekte, der tomme fraser som ”dårlig kommunikasjon”, ”misforstår hverandre”, etc. regjerer. Med dette utgangspunktet blir samtalen hos parterapeuten den rene terror, og du går derfra med en ennå sterkere ensomhetsfølelse enn du hadde før du gikk inn. Problemet er at terapeuten har som utgangspunkt at dere begge er interessert i å finne ut hva som er galt. Når dette premisset mangler blir imidlertid alt snakk om dårlig kommunikasjon og manglende forståelse slag i luften. Deg og partneren har nemlig ikke felles utgangspunkt. Du ønsker at han skal se hvordan du har det, han er der for å legge skylden på deg.

BESTILL BOKEN I DAG

Les Veronica Kristoffersen ærlige bok om livet med psykopaten. Hun er den første som står frem i en bok under fullt navn og forteller ALT. Vi har en avtale med Publica forlag som sender deg boken direkte. Pris kr. 299,- Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse

Det er derfor bortkastet tid å gå i parsamtale med noen som behandler deg dårlig. I beste fall kan du være heldig og finne en terapeut som ser problemet, og som ikke er redd for å si sin mening. Det er mer aksept, en det var før, for at terapeuten kan tillate seg å kalle en spade for en spade, og si det som det er. Mange terapeuter vegrer seg imidlertid mot dette, fordi de da må ta opp kampen mot psykopaten. Dette krever imidlertid at terapeuten har stor personlig tyngde og lang erfaring. Terapeuten må nemlig tørre konfrontere psykopaten med at han eller hun er egoistisk, grådig, sjalu, hevngjerrig etc… Denne type begreper har en tendens til å forsvinne når konflikter tas opp i offisielle sammenhenger. Dette er selvsagt et paradoks, for i en konflikt er det som regel minst en drittsekk. Konflikter skapes som regel av de mørkere drivkreftene i oss grådighet, egoisme, sjalusi, hevngjerrighet etc…

Psykopaten vil ikke at relasjonen skal bli bedre

Det er imidlertid ikke gitt at du har noe igjen for at terapeuten ser hvordan du har hatt det. Sannsynligvis vil psykopaten bare avslutte terapien, for husk hans eller hennes utganspunkt er ikke at relasjonen skal bli bedre. Psykopaten møter til samtale for å styrke sin egen posisjon. Det er også et annet poeng som er viktig å få med seg i denne sammenheng, og det er at terapeuten på ingen måte kan se gjennom dere. Er psykopaten i stand til å fremstå som en likandes mann eller kvinne, så er det stor sannsynlighet for at terapeuten vil like ham eller henne. I tillegg vil ofte psykopaten legge mer energi inn i samtalen en deg, nettopp fordi han er i kampmodus, og du er i oppklaringsmodus. Dette kan også påvirke stemningen i favør av psykopaten, fordi det koster mer å stå i mot den som kjemper enn den som bare forklarer seg.

Ofte vil den som er utsatt for psykopaten bli lammet av de vannvittige feiltolkinger som kan oppstå i terapirommet. Derfor er det eneste rådet vi gir her på psykopaten: kom deg unna og det litt kvikt!

Besøk også våre Facebooksider.

——–

Har du opplevd at terapeuten ikke klarer å ta parti? Ikke vil kalle en spade for en spade? Legg gjerne igjen din kommentar! 

Klikk helt nederst på «Leave a reply». Skriv «Anonym» om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info –  Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.

Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner! 

Redaksjonen Administrator
Psykopaten.info har siden 2014 vært norges ledende nettsted om psykopater, narsissister og andre med dyssosiale personlighetsforstyrrelser. Vårt mål er å støtte ofrene!
×
Redaksjonen Administrator
Psykopaten.info har siden 2014 vært norges ledende nettsted om psykopater, narsissister og andre med dyssosiale personlighetsforstyrrelser. Vårt mål er å støtte ofrene!

Comments (11)

  1. Terapeuter egner seg ikke til å få hjelp mot psykopater og narsissister. Stort sett mangler de kunnskap om disse, og mange benekter at de finnes!

    Problemet er nemlig at de er utdannet i «terapi», i at du skal finne deg selv. I det øyeblikket din løsning er avhengig av en 3 persons adferd, stopper det opp. Og bringes den forstyrrede inn i «teralien» har du tapt fordi denne oftest får sympati og du blir sett på som den «aggressive». Igjen, terapeuter forstår ikke dynamikken. Spør dem hva projektiv identifikasjon er, får du ikke noe vettugt svar så gå. For det begrepet forklarer tydelig hvem som er den egentlige aggressor. Her forklarte jeg litt om dette i 2008:
    https://www.dagbladet.no/nyheter/2008/04/22/533309.html

  2. Dette var veldig gjenkjennelig. Min forhenværende partner og jeg gikk til familievernkontoret flere ganger. En av de siste gangene etter gjentatt utroskap. Terapeuten så ingenting. Jeg så, men var i skyggelandet mellom å vite og ikke vite ( sitat: Boken om Knuteby)
    Da jeg endelig etter lang tid for opp i et raseri og begynte å se, fikk jeg «overtaket » på ham i noen stakkars uker.

    Jeg klarte å få han med til familiekontoret til den samme terapeuten. Denne gangen hadde jeg skrevet ned om penger som ikke var der, nye utroskap, løgner ,grov manipulasjon og å ha levd på meg i mange år. Det skulle vise seg at det samme var skjedd i hans hjemland. Jeg dro dit og fant ut av et liv levd på samme måten.

    Terapeuten spurte om dette var sant og han innrømmet faktisk alt. bevisene var der til fulle. Da sa terapeuten at «Da har du utnyttet Gina fra første gang du kom hit» Og så sa han det utrolige: Men , Gina hvordan kunne du la dette skje deg? Dette opplevdes som en stor krenkelse. Det var det jo han som psykolog skulle visst noe om. Min tidligere samboer ble henvist etter besøk hos min fastlege og jobbpsykolog til behandling:) Ja jeg smiler. Helt bortkastet selvfølgelig.

    Et halvt år senere tok jeg kontakt med familiekontoret som IKKE hadde loggført noe, men husket selvfølgelig alt. De ble helt ubrukelige i senere prosessen pga taushetsplikt. Taushetsplikt er fundamentalt i alt slikt arbeid, men hvem tjener den? Jo den som kan fortsette å ødelegge liv over og over igjen. Det samme var nemlig hendt i England viste det seg. Jeg trodde selvfølgelig at alt var han forrige kones skyld. Alt var omvendt. Han er engelsk og mye ble bortforklart ved språkproblemer og kulturforskjeller.

    Jeg kunne skrevet om politi, rettsvesen, psykologer og andre. Det som er helt nødvendig er at alt helse, politi og advokatstand får grundig innsikt i disse mekanismene som finner sted. Hvis man ikke vet hva man skal se etter, ser man det ikke. Det finnes nemlig tegn . Og først men ikke minst må vanlige folk tørre å ta standpunkt og vise psykopaten ryggen. Dette er ikke vanlige forhold som har gått feil.

    Ps. Det er så mye lettere å lese stykker som har avsnitt og mellomrom.
    Takk

  3. Per Kristian Mathisen

    Hei.
    Dette var et veldig dårlig svar. Dag Øyvind viser svært liten eller ingen forståelse for spørsmålsstillers behov for å sette ord på det som plager.

    Problemet er nemlig at både Barnevrntjenesten og Politiet m.fl. har samme uansvarlige tilnærming. Dermed så støtter de uvilkårlig opp om voldsutøver og både barna og den annen part må lide for dette. Dag Øyvinds tilnærming er ikke noe annet enn uansvarlig.

  4. Wenche Hoem

    Jeg har positiv erfaring fra familievernkontor og det er takket den modige og erfarene familierådgiver jeg traffden gangen. Hun kalte en spade for en spade ganske kjapt og det er jeg evig takknemlig henne for. Jeg var blind og trodde det var noe galt jeg gjorde. Hun så det store bilde med det samme.dette er veldig mange år siden og jeg har mang en gang vært forbauset over hvor lite kunnskap det er om dette store problemet som ødelegger så mange mennesker. De har fullstendig makt i alle slags etater. Og det spiller ikke noen rolle hvilken utdanning de har. Og det er dette som er så tragisk, spesielt for alle de barna i barnefordelingssaker med mer.

  5. Kunnskapen må ut !!!

  6. Jeg tror det er for få profesjonelle som gjennomskuer en psykopat. Det trengs mer utdannelse og kunnskap i dette. Det blir viktigere og viktigere, fordi psykopatene ødelegger liv, og det virker som det blir flere og flere av dem.

  7. Hei Therese vil bare si at jeg føler med deg, og synes du er virkelig sterk som ikke knakk totalt og kom deg ut av det med den ekstra belastningen av «parterapi». Helt enig – det er enormt viktig at terapauter kan se og tar opp denne dynamikken, setter ord på det og gir nødvendige råd.
    Kaller spade for spade.
    Jeg innser hvor heldig jeg var som fikk tydelige ord sagt høyt og med trykk i : «KOM DEG UT av det forholdet!
    Og hun brukte ord som emosjonelt, psykisk, seksuelt og verbalt misbruk. KOM deg UT. Du har ikke våpnene til det der og vil ikke ha det heller! Du vil ha sannhet ikke sant? Jeg har sett så mange som… osv.. KOM det UT!!! »
    Jeg var totalt utslitt på den tiden og følte jeg virkelig muligens alikevel holdt på å bli gal etter 4 år, samtidig som jeg og var forelsket og vi hadde forlovet oss og…det var… mildt sagt overraskende at terapauten sa dette og så sterkt – rett ut.
    Jeg trengte det!
    Virkelig trengte at en annen satte ord på det, jeg visste ikke engang hva ordet misbruk egentlig helt innebar… jeg klarte bare ikke fatte hvorfor det ble manipulert og sendt doble signaler, eller hvorfor halve sannheter og løgner ble brukt… i kjærlighet?? Bevisst triangulere?? Var helt forvirra tilslutt.

    Som å løpe i en labyrint, finner ikke utgangen, veldig slitsomt, skummelt på en usynlig men følbar måte, det gjør noe med deg, du forsvinner nermest i ren og skjær forvirring .. men noen ganger ble det kastet inn en sukkerbit. Faktisk en slags sulteforing og da blir det eksta godt med mat, man blir takknemlig og hjernevasket og håper det blir daglig mat fra nå av… den finnes jo?!.. Det er søren meg bare spill for galleriet – sukkerbiten er på en fiskestang, og blir heist rett opp igen så fort du har smakt litt. Ord, ,masse masse ORD. Ømme og intense ord om kjærlighet.
    Jeg fatter ikke at jeg følte så mye, føler meg dum som ikke så hva som skjedde. Jeg så det ikke – jeg tilgir meg selv nå- fordi det er ok, jeg så det ikke fordi det ville ikke falle meg inn å gjøre noe lignende selv, det er totalt fjernt for en som ikke er sånn. Det går ikke ann å forstå rett og slett.. Men ok, nå har jeg sett det, og aldri mer.

    Jeg trodde han egentlig også var full av ømhet lenge. At han bare var unødvendig usikker som måtte bekreftes så mye av alle og enhver og triangulere hele tiden.
    Jeg hadde ikke møtt en så intens karismatisk og sjarmerende person før – jeg klarte ikke å se at han var en manipulerende og faktisk aggressiv mann.

    Han har et stort harem, fanclub, har grunn til det og, men ingen der vet om hvordan det er å forholde seg til han i et forhold… det er emosjonelt og psykisk mer og mer vondt.

    Andre rundt mente vi var supre sammen og trodde vi hadde den store kjærligheten.
    Men mine nærmeste så det ikke var godt, ungene mine kunne ikke fordra han etterhvert. Det kunne ikke fortsette.

    Få vet hvorfor jeg gikk, ingen som ikke har opplevd dette -kan forstå hvordan det er å ha et sånt forhold.

    Jeg fikk kraft av at terapauten var tydelig, at hun turte å være så direkte så fort.

    Jeg er veldig takknemlig nå over å møte akkurat den familieterapauten.

    Jeg er enig i svaret du fikk Therese, familieterapauter går nok ofte utifra at paret – begge to ønsker å finne bedre metoder og er villige til å se på seg selv…
    I vårt tilfelle forstod jeg før første time at dette kom til å bli et spill, da han spurte om jeg kunne være så snill å ikke ta opp hans issues i timen, siden det var så privat og han skjemtes osv… Det var manipulerende delux og som å bli bokset hardt rett i magen.
    Jeg begynte å fortelle alikevel 3 gangen. Det var veldig tydelig at han ville være den sindige som liksom tok dette alvorlig, at han prioriterte disse timene osv.. men det var helt tydelig at han ville ha meg til å innse hvor vanskelig og ødelagt jeg var, så jeg kunne liksom ta det til meg og begynne å stole på han- slutte og gråte over spilt melt og – leve i nuet.
    Poenget var jo bare at vi kunne jo ikke snakke om ting som var vanskelige for min del i det hele tatt – uten at han forsvant eller ble sint. Så ting ble liggende og liggende … jeg har aldri opplevd lignende, og unner ingen samme opplevelsen.

    Nå begynner livet å normalisere seg, jeg vet at stress symptomene og marerittene vil gi seg og jeg fortsetter med terapi selv, bygger opp selvverd og lærer hva begreper i et sånt destuktivt forhold inneholder og satser på å komme sterkere ut av dette her, jeg har lært mye allerrede og jobber hardt nå for å unngå å oppleve noe lignende i fremtiden.

  8. Anonym

    Innser at det var flaks vi møtte en modig og erfaren familieterapaut, som brukte ord med trykk i.
    Det er viktig å klare å komme med eksempler på hva som skjer i forholdet.
    Jeg trengte å høre terapauten kalle en spade for en spade så raskt, både fordi jeg var helt utslitt og trodde jeg var på vei til å bli sprø, og han rakk ikke rakk å sjarme terapauten i senk.
    Han hadde sett for seg noe ala at jeg skulle innse hvor lite tilgivende, usikker og ødelagt jeg var fra før, og hadde i utgangspungtet bedt meg la være å fortelle noe om han som ikke tålte dagens lys, fordi det var så pinlig….sjakk matt å begynne med andre ord…….men det endte med at jeg avsluttet forholdet.
    Han «gråt» dvs hadde våte øyne i et hardt blikk, da han innså han var totalt avslørt, men det var ikke en normal gråt av tristhet, han så bare skvist og pint ut av å ikke få anledning til å bortforklare eller snakke rundt ting.
    På vei ut døra sa han » Wow hun var dyktig!»
    Jeg var enig.

  9. Monica

    Hei!

    Krevde familietragedie når min mor atter engang skulle gripe inn I livet mitt. Klassisk når en har svak helse. Må slå til når en er forsvarsløs. Utad, så er det veldig viktig å få frem at hun er en flott mor. Eh! Oppbruk for min del.
    Det som innerst inne lå I meg var å få frem hva som foregikk I mitt liv. At jeg hadde lagt alle kortene på bordet. Fortelle om profesjonelle fagfolks reaksjoner. At jeg hadde fått bekreftet at det ikke var meg det var noe gale med, men henne. Hun måtte selvfølgelig spille på sin svake maske. Men den brydde jeg meg ikke om. Jeg ville bare ha frem at hun var ingenting å samle på. Ikke minst, at jeg klarte meg best uten henne. Dvs. atrer engang ikke hadde klart å knekke meg.
    Jeg hadde gått en stund til terapi før dette. Gikk også under dette og fortsatte med det etterpå. Tror at det er veldig viktig å bearbeide. Vel, min mor sa fint lite, innendørs. Måtte, som vanlig, spille offeret.
    Synes ikke at Famlievernskontoret var noe særlig. De hadde for lite «ben I nesa». Jeg nevnte I starten at det handlet mye om følelser. Men det kom jo frem etterhvert grov barnemishandling, omsorgssvikt, dokumentforfalskning, voldsoffererstatning, drapsforsøk osv.
    Famlievernskontoret konkluderte med; Ja, dette dreide seg om følelser…Eh! Jeg leverte dem under denne prosessen papir av Rune Fardal. Traumer i tidlig barndom. Der kommer det frem at hvis en vokser opp med en mor med Narsissistiske trekk. Mister kontakt med biologisk far. Så kan Binyrene og Hippocampus bli rammet p.g.a stress. Mine plager.

    Vel, hvorfor kan de ikke Stille det enkle spørsmålet. Hvorfor fikk du barn? Det hadde aldri kommet ett ærlig svar. Men det har vært livets store gåte. For å ha mer makt over partneren? Så lettere å utnytte og bruke? Kavet og streben etter den perfekte fasaden? Mer I barnetrygd? Flere slaver å bruke. Se ned på for å hevde seg selv som en dronning? Vel,hun liker å konkurrere med meg. Må vel bare ta det som ett komplement.

  10. Monica

    Innenfor terapi så blir en ofte bare sittende å repetere. Hører bare de samme ja og nei svarene. En får fint lite bekreftelser. Mange virker veldig pysete. Har studert dette for sin egen del.

  11. Wenche Jo Hoem

    Jeg vil tilføye noe i forhold til det jeg skrev tidligere. Jeg tok kontakt med familieterapeuten først fordi jeg forsto ikke hva galt jeg gjorde og det var da hun konkluderte med det jeg sa lenger opp. Noe helt annet skjedde da vi hadde time alle tre og jeg ble skuffet over hennes vending. Jeg tok det opp med familieterapeuten og hun forklarte meg hvorfor, hun forsto at han løy men mente det beste var å spille med. Hadde det motsatte skjedd hadde han gått sa hun. Fordi hun spilte med gikk han med på å gå til psykolog og der ble han antagelig stilt spørsmål og da ble det visst bar en eller to timer. Når jeg tenker tilbake på hvor langt inne det sitter for oss som er utsatte forstår jeg godt det er vanskelig for andre /terapeuter. Veilederen jeg hadde tror jeg hadde personlig erfaring. Det skjønte jeg på måten hun reagerte på. Min konklusjon er at egne erfaringer trengs å løftes opp sammen med kunnskap om de menneskene som skaper så mye vond.

Comment here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.