Det anslås at 100.000 nordmenn har psykopatiske trekk, i følge psykiatrispesialist Randi Rosenqvist. De får sin energi fra å krangle, trenere og stikke kjepper i hjulene for andre. De fleste har en psykopat i sine nære omgivelser. Intriger og manipulasjon er deres lidenskaplige hobby. Snu ryggen til dem. Forlat dem, ikke tro at de noen gang kommer til å forandre seg.
Vi kunne ha kalt dem noe annet enn psykopater. Da hadde vi kanskje blitt tatt mer på alvor? Vi beskytter psykopatene rundt oss. Det er skambelagt å være et offer, og mange vil ikke snakke om denne typen opplevelser. Kaller du eks-partneren din for psykopat, slår det vanligvis tilbake på deg selv. Kaller du en tidligere arbeidsgiver for psykopat fremmer det ikke karrieren din. Derfor forblir de fleste opplevelser en personlig og vond opplevelse for den enkelte. Noen blir heller ikke trodd av sine aller nærmeste eller barn kan ha helt ulik opplevelse av sin psykopatiske forelder.
Les også: -Flere tusen nordmenn er psykopater
Mange gjør som vi anbefaler, snur ryggen til og setter punktum. Dermed må psykopatene finne seg nye ofre. Det er jo egentlig litt trist – og feil. Vi sender ballen videre, og lar andre overta problemene. Burde vi ikke heller tatt tyren ved hornene og satt skapet på plass? Eller blir alt bare verre?
Psykopater kan ødelegge enormt mye. Voksne mennesker bukker under, gråter og trekker seg unna venner og kollegaer.
Psykopater opererer ikke bare i sin egen nære, lille familie. De krangler med alle. Ektefeller, barn, naboer, skolen, arbeidsgivere og myndigheter. Ingen slipper unna. Ettersom alle råd entydig sier, snu ryggen til, så fortsetter psykopatene med nye ofre. Ektefeller forlater de. I mange tilfeller gjør voksne barn det samme og vennekretsen krymper inn. Psykopater kan ha en stor omgangskrets av perifere venner, men så faller de fra én etter én og nye bekjente halses inn for at fasaden ikke skal slå sprekker.
De verste psykopatene går over lik. Å tro at du skal kunne gjøre forretninger med psykopat, fordi det finnes lover å regler å forholde seg til, det kan du bare glemme. Du blir sliten og utmattet. Etter løgn, bedrag og manipulering kommer du garantert til å bakke ut med hendene over hodet og si; ”jeg gir meg, jeg trekker meg, du får det som du vil”. Deretter ønsker du psykopaten dit pepperen gror. (saken fortsetter under bildet).
Psykopater har aldri skjønt betydningen av ord som kompromiss, tilgivelse eller unnskyld. De er som hardware uten innebygd software. I eget hode er de ufeilbarlige. De gjør aldri en feil. De har bestandig rett, og nåde deg om du pirker på prektigheten. Trodde du at psykopater bare er menn? Nei, det finnes kvinnelige psykopater også. De kan være vel så infame når det kommer til stykket, og de bruker ofte andre metoder for å ramme. De har likevel det til felles med sine mannlige tilfeller; de er misforstått, tråkket på, forulempet og det er synd på dem. Stakkars de. De løper rundt som selveste Krøsa-Maja i Astrid Lindgrens verden, og roper ut sin sorg, urett og sladder til alle som vil høre på. Med øynene skutt ut. Vill i blikket, på jakt etter sympati og støtteerklæringer. Ved å tråkke på andre håper de at noen skal se lille meg som alle har vært så slemme mot. De har jo fortjent så mye bedre, ikke sant?
Enten klarer man å avkle psykopatene raskt, og tenker – der var det en til, gitt. Eller så synes man fryktelig synd på de. Det går da virkelig ikke an. Stakkars deg. Psykopatene som sprer ondsinnet sladder er de verste. De emulerer følelser, de er hyggelige når de snakker, men de har ikke kontakt med sitt indre. De bare leverer det de tror omverdenen forventer av dem. Rundt disse menneskene står mange forvirret tilbake. De er slemme på hjemmebane og de sykeliggjør sine nærmeste. Tilslutt går man også rundt og tror at det er seg selv det er noe galt med. Barna blir sendt til BUP og til sykehus, men verken BUP eller sykehus finner sjelden noe galt. Ektefeller sendes til psykolog, men psykologen finner ikke noe galt. Psykopatene mener selv at de ikke trenger hjelp, og nekter å gå i behandling. Det hadde ikke hjulpet heller. Tilslutt blir man sannsynligvis drevet til vanvidd. Voksne som barn. Mange barn forstår ikke hva de utsettes for før de blir godt voksen.
Lever du sammen med en psykopat? Kom deg vekk! I dag.
Du er kanskje klar over det, men klarer ikke? Du blir forvirret når de gråter og ber om godt vær? Kanskje er de litt snille likevel, kanskje er det du som er slem og vanskelig? Så blir du værende. Helt til det smeller igjen. Ny runde. Hva blir det igjen av deg til slutt? Hvordan står det til med selvtilliten?
Er psykopaten ektefellen din? Er det sjefen din? Husk at du kan forlate dem begge. Nå skal jeg ikke ta fra deg motet, men alt kommer til å bli verre den dagen du går. Ingen forlater en psykopat ustraffet. Psykopat-sjefen kommer til å ringe din nye sjef, kollegaer og sverte deg, mens psykopat-ektefellen kommer til å bruke barna, sette de opp mot deg og ta fra deg samværet. Tro meg, de kommer til å bruke alle de skitne triksene fra boka. Du drikker for mye, du slår, du bryr deg ikke om barna, du er ikke egnet som omsorgsperson. Får du ny kjæreste intensiverer de dirty-spillet og anmelder deg for overgrep mot egne barn. Du soner en livstidsdom etter å ha vært sammen med en psykopat. Derfor må du snu ryggen til, og gå videre. Gå i terapi, og jobb deg sakte men sikkert tilbake til livet.
Det kan ta to år, tre år – kanskje lenger. Men det er det verdt.
Vær den første til å kommentere! Klikk helt nederst på «Leave a reply”Da fremstår du med det navnet du oppgir, email synest ikke, men den må være korrekt for å bli publisert. Din kommentar blir da lagt ut med det navnet du oppgir. (Vil du være anonym skriver du “anonym” som navn.)
Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som “Leserhistorie – med egne ord”? Send til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg med teksten. Vi legger den enten ut som leserhistorie, eller bearbeider den redaksjonelt og i noen tilfeller bruker den som hovedoppslag. Send da en mail til leserhistorie@psykopaten.info Om du ber om det sender vi deg teksten til gjennomsyn før den legges ut. Husk at mange finner hjelp og trøst i å lese andres historier og lære at de ikke er alene om sine opplevelser!
Vi setter veldig pris på om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det eneste som hjelper ofrene er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å bli fri fra psykopatens grep.
Jeg synes det er jævlig trist å kunne leve sånn under pres. En ting er at man kan unngå mange psykopater i sitt liv. I noen tilfeller blir det ikke lett får dine nærmeste og eneste i verden du elsker er psyke”. Valget blir ofte veldig vanskelig man forlater dem men blir trukket tilbake på bakgrunn av at det er di enste du har som er vært ditt hjerte nær siden barndommen. Det kan være far mor søsken x damer o.s.v. Så hvordan kan man forlatte det du elsket mest i ditt liv kjærlighetn er så stor at man kunne ofret seg for dem. Men der i mot så kan man prøve unngå dem i perioder er vært løsningen er det funker eller ikke får man blir mer såret får vær gang man er i nærheten av dem eller med dem. Den lille kjærligheten man får av dem betyr så mye at man trekkes tilbake til dem på bakgrunn av man elsker dem.
Har selv vært gift med en spykopat i 10år, Fikk en datter sammen,og da er det ikke så enkelt å pakke kofferten. Håpet hver dag at det skulle bli bedre,men det var krangel fra morgen til kveld. Jeg ble dirigert til alt hjemme, gikk som en maskin. Alle måtte ta av skoa for det kunne bli skittent.Hvis min datter mistet leker ute så måtte vi kaste de, Var vi på besøk så måtte hun omtrent sitte på fanget for hun kunne bli skitten. Han kunne bruke en såpe når han vasket hendene, Tok av øyenbryna for det irreterte han, Kunne gå frem og tilbake på gulvet flere ganger før han fant roen til å sette seg. Jeg måtte da sitte som ei mus og ikke røre meg. Kunne heller ikke hilse på noen kjente om han var med for da ble det ett helv om hvordan jeg kjente de osv. Kald som en fisk, det var ting han kom hjem med istedenfor å vise følelser eller takknemlighet. Jeg ble ikke slått,bare en lamas av og til som vi sier på stavangersk,men psykisk mishandling. Kunne skrevet en hel bok, men dette er bare et lite snitt av de 10åra. Har alltid ønsket meg mange barn, men jeg valglte å få ett da jeg ikke orket å gå gjennom det samme. Alle mine venner forsvant og venninner av min datter sytes han hadde slike stikkene øyne. Svart/brune så de var halvredde. Måtte også lære min datter å lyge for freden sin skyld.Han var en veldig splitta person,men jeg klarte å komme meg vekk etter 10år med både trusler og diverse,men tenkte som så at jeg ihvertfall ikke kunne få det verre,Ble skilt i begynnelsen på åtti tallet men det innhenter meg mange ganger den dag i dag. Kunne skrevet mye mer men jeg velger å stoppe her.
Har en lang historie som er om en psykopat mitt firma hadde en del oppdrag for men når jeg ikke lenger ønsket og utføre oppdrag for han ble det problemer. Politi anmeldelser, trusler, rettssak (der jeg ble frifunnet), jeg var på det tidspunktet uføretrygdet og han sendte en masse feilaktige opplysninger til NAV. Min store bekymring er hvordan han greide og manipulere politiet, rettssystemet, NAV ja alle de offentlige organene og de synes det er helt greit. Politiet tørr ikke røre han eller se på saken, siden jeg greide og forutse hans neste trekk fikk han besøksforbud noe han brøt bare dager etter att den ble kunngjort for han. Han var for feig til og ta kontakt selv så han leide inn en TORPEDO men han ringte meg først, da skjønte Torpedoen at han var blitt lurt av vedkommende. Jeg anmeldte han for brudd på besøksforbudet men da var politiet for feige til og etterforske saken. Jeg synes det er urovekkende att ingen i politiet eller rettssystemet TØRR ta slike saker på alvor og at NAV sluker historien hans rått selv om jeg dokumenterer det riktige.
Nygift med en psykopat, eller på fransk en ” pervers narcissique “. Hvilken stor forandring på et menneske!!! Møtte han for tre år siden, da en gentleman, masse gaver, søte ord,, drømmemannen,, ja meget sjarmerende. Fin bil, hus, perfekt i klesveien, rolig, smilende, jeg var i lykkerus. Første episode: vi bodde ikke sammen enda og han fikk ikke tak i meg på telefonen en kveld. Han furtet og var iskald i fem- seks dager, for å ta meg tilbake. Han sa han ikke stolte på meg lenger. Vel katta og musa leken begynte da.kaster meg bort og tar meg tilbake.Han beskylder meg forå ha problem med alkohol( han er tidligere alkoholiker) og overvåker meg når vi har gjester. Siden vi giftet oss i desember har han snakket om skilsmisse tre ganger. Vi er bosatt i Frankrike, men jeg fulgte min mann til Dubai pga jobben for to/ tre år, og forlot da mine barn, jobb, og venner. Ikke en gang har han sagt at han var glad jeg ble med han hit, aldri unnskyld, helt følelseskald, isfront, ryggen mot meg i senga, eller det helt motsatte. Planer og meninger forandres hele tiden, og dette gjør meg forvirret og usikker. Sier at alle hans kolleger er noen idioter og selv har han alle løsningene. Utrolig aggressiv i trafikken, og hører ikke på når jeg ber han ta det med ro.Meget sint blir han når han ikke får det han ber om på en restaurant. Trenger ikke eller aldri hjelp, holder ikke avtaler, kommer sent hjem av forskjellige grunner. Ingen komplimenter eller utrykk om maten er god, eller dårlig. Alt er kalkulert til det minste.
Hvordan komme seg ut av dette? Jeg begynner å bli gal, – jeg var tidligere ei glad jente, alltid positiv. Nå er jeg trist, konstant redd,redd, redd.
Jeg tror jeg har et voksent barn som er psykopat.
H*n manipulerer oss alle og setter oss opp mot hverandre. Min mann er favoritten, han gir pengestøtte hele tiden. Jeg er hovedfienden, jeg våger å si fra, sette grenser. Søsken tør ikke dele noe personlig med sitt søsken, det blir alltid brukt mot dem om de forteller noe. Så de har sluttet med det for lenge siden, da h*n var et barn på 10-11 år. De våger ikke si seg uenig i noe, det blir bare kjempedrama. Det har nå gått dobbelt så lenge, og h*n studerer i utlandet. Jeg ser fram til denne sommeren er over, til h*n reiser. Det er dager jeg føler at jeg ikke orker leve lenger, dette suger livskraften utav meg. Men jeg har flere barn, jeg kan ikke la den ene i søskenflokken ta fra meg mer. H*n har bedt meg dø flere ganger. Bedt meg aktivt gjøre konkrete ting for å drepe meg selv. Men jeg er her, jeg gir ikke opp mer nå.