Å leve med en psykopatRedaksjonen kommenterer

Hva er det som gjør det så vanskelig å gi blaffen?

Det er ikke så viktig hva far mener om meg eller mitt liv, erkjente vår leser i et lite, men svært viktig øyeblikk av erkjennelse. Hun spør hvorfor i all verden har hun ikke tenkt og sagt dette før?
Historien er veldig interessant fra en psykologs perspektiv. Den illustrerer det målet man alltid prøver å nå sammen med klienten: Nemlig det øyeblikk der klienten spør: hva f…n er det jeg holder på med?

Gratulerer!

Poenget ditt er like godt som det er enkelt. Når du innser at psykopaten ikke lenger tilhører de personer som du forholder deg følelsesmessig til, så har du langt på vei vunnet. Spørsmålet er: hva er det som gjør det så vanskelig å gi blaffen?
Alle skruer løs Kjersti Marken

BESTILL BOKEN I DAG

Les Kjersti Markens samling av fortellinger som illustrerer liv i forhold, og annen livsvisdom. Noen av episodene er tatt fra eget liv, mange fra andres. Du finner livsvisdom, ironi, sorg og humor pakket inn i sjarmerende små historier som på underfundig og til tider fornøyelig vis illustrerer livet på godt og vondt.

Forlagshuset Vest sender deg boken. Pris kr. 229,- Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
Vi møter mang en person som gjør sitt ytterste for at den tidligere partneren ikke skal få noe på en. Man prøver å holde huset i perfekt orden, oppføre seg perfekt i enhver situasjon, slik at ingen skal kunne få noe på en. Så en dag oppdager man at det spiller jo ingen rolle. Jeg gir blanke f… i hva han eller hun mener, det er ikke mitt problem.
Interessant nok, møter forfatteren av dette innlegget en bekymret mine fra sin eks.
Hun kan ikke være helt i form. Hun gir blaffen, hun bryr seg ikke.
Hvis alle som har vært utsatt for en vanskelig person kunne kommet til denne konklusjonen, så hadde mye vært gjort, og ja: det er så enkelt i mange tilfeller.
Ikke i alle, ikke i de tilfeller der man opplever reelle trusler og trakassering. Men i svært mange tilfeller handler det nettopp om å erkjenne at man egentlig bare kan gi blaffen. Du kan gi blaffen i en som aldri har gitt deg noe annet enn trøbbel! Hvorfor er dette så vanskelig å innse?
Jeg bryr meg ikke om psykopaten
Endelig forstår jeg hva det handler om: Det er ikke viktig hva far mener om meg eller mitt liv!
Det finnes helt sikkert mange grunner til hvorfor vi underkaster oss psykopatens vurderinger, og ofte kan det skyldes at han eller hun isolerer offeret, og dermed blir relasjonen mellom deg og psykopaten en relasjon med en helt egen logikk, der du blir den som til en hver tid har noe å bevise.

Hva så?

Kanskje fordi du ikke vil ned på psykopatens nivå eller  fordi psykopaten har fått en krok i deg. Du føler at han eller hun har et poeng, om enn et ørlite et, så har han eller hun et poeng, og kanskje ligger det ikke i din natur å si: hva så?
Det finnes imidlertid en annen mekanisme som er mer komplisert, og den handler om at de fleste av oss knytter relasjoner til dem som vi tilbringer mye tid med. Når vi har knyttet en relasjon til noen, så er det ikke bare bare å si at man gir blaffen. Aller relasjoner utvikler sin egen dynamikk, der rettferdighet og respekt har en litt annen betydning enn overfor dem man ikke kjenner. Vi svelger noen kameler, og vår partner svelger noen.
Når partneren blir sint, så føler vi skyld, selv om vi i prinsippet kunne sagt at vi gir blaffen, men da har vi heller ikke noen relasjon.

Ingen relasjon

Utfordringen for deg som lever sammen med en psykopat, er at de har ikke noen relasjon til deg. Du har en relasjon til dem, men de har ikke en relasjon til deg. Mens du blir mer og mer involvert, tettere og tettere knyttet, forholder psykopaten seg likegyldig til dine følelser. Dermed bærer du all samvittigheten og all skyldfølelsen som finnes i forholdet.
Den dagen du innser dette, og sier jeg gir blaffen i hva han eller hun synes, så har du langt på vei sluppet unna psykopatens psykologiske grep. Well done!

Å bryte kontakten er livsviktig

10 gode råd – hvordan bryte med psykopaten

—–

Besøk også våre Facebooksider.

Hva tenker du om denne historien? Er hun inne på noe? Er hun bare bortskjemt og får som bestilt?  Legg gjerne igjen din kommentar!

Klikk helt nederst på «Leave a reply». Skriv «Anonym» om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info –  Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.

Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner! 

Redaksjonen Administrator
Psykopaten.info har siden 2014 vært norges ledende nettsted om psykopater, narsissister og andre med dyssosiale personlighetsforstyrrelser. Vårt mål er å støtte ofrene!
×
Redaksjonen Administrator
Psykopaten.info har siden 2014 vært norges ledende nettsted om psykopater, narsissister og andre med dyssosiale personlighetsforstyrrelser. Vårt mål er å støtte ofrene!
Latest Posts
  • Jeg skulle gjerne advart mot denne farlige mannen
  • Jeg gjennomskuet narsissisten
  • Narsissistens dumskap
  • Hvordan unnslippe et forhold med en narsissist

Comments (11)

  1. Per Kristian Mathisen

    Hei.

    Du har glemt et meget vesentlig aspekt, nemlig det at psykopaten alltid har noe på deg. Psykopaten er bare ute etter å bryte deg ned eller å ødelegge for deg. Dvs. at psykopaten påvirker ditt forhold til andre, eller rettere sagt de andres forhold til deg. Poenget er nemlig at psykopaten gjerne snakker og oppfører seg på en måte som gjør at han eller hun blir trodd. Dette påvirker unektelig din egen troverdighet. Normale mennesker er opptatt av hvordan vi fremstår. Og vi vil gjerne forsøke å rette opp et dårlig inntrykk eller rette opp dårlig omtale. Derfor er det ikke så lett å gi blaffen. I stedet blir man altså fanget i psykopatens nett av løgner osv..

    Dersom man har barn med psykopaten og denne gjør sitt beste for å sverte deg som omsorgsperson og påvirker barna i sin favør, så er man ikke i en situasjon der man bare kan gi blaffen.

    • Merete Sandvig Hoel

      Kan bare si meg enig i den. I en sånn situasjon blir det galt omtrent hva man gjør.

  2. «Du har en relasjon til dem, men de har ikke noen relasjon til deg»

    Dette var virkelig den beste oppsummeringen for meg. Det er her så mange av oss sliter med kognitiv dissonans. For hvordan kan noen ta intitiativ til å tilbringe så mye tid med oss, at det nærmest oppleves som en invasjon, for deretter å vende ryggen til uten så mye som en sms?

    Det er for mennesker med normal tilknytningsevne ufattelig.

  3. Dårlig omtale/ inntrykk. Min Ex prøve den metoden, men jeg valgte å stole på att mine beste venner og familie og andre viktige personer i mitt liv kjenner meg godt nok til å vite hvem JEG er, og hva jeg står for. Da angrepet startet fant jeg ut att det var ett klokt valg, de snudde han ryggen og han ble rasende. Andre rykter og sladder valgte jeg å forholde meg taus til, da jeg kjente att hva ukjente og uviktige personers mening ikke betydde noe for meg, men mine nærmestes mening var viktigst de jeg hadde valgt å stole på, andre kuttet jeg ut, en lang prosess. Å velge å lytte til personer som sier fine ting og skryte av meg var nok ett klokt valg. Er snart 5 år og har ennå ikke brutt taisheten og kommer heller ikke til å gjøre det, tausheten har vært mitt våpen pg beskyttelse og den står støtt. Jeg valgte livet. Trur att å stole på sine nærmeste er viktig og stole på att de tar vare på seg selv, slet med samvittghet ovenfor de som ble rammet, da sa en klok slekting……. Du har ikke ansvar for meg, jeg tar vare på meg, og du skal tenke bare på deg, vi håndtere han selv, slapp av, det var en tung bør som ramlet ned fra mine skuldre da jeg prøvde å forsvare alle. Da skjønte jeg de var voksne og kunne ta kampen selv. Att jeg trengte ikke kjempe for alle, bRe meg pg mine barn. Har det bra i dag.

  4. Det der er litt individuelt. Dvs hvis man er sårbar og venter å få et trygt liv og så havner med en som bare tenker på seg selv… sitter man ganske lett i saksa. Han/hun bekrefter deg ikke, men får deg til å føle deg enda mer sårba. Og da kapitulerer man. Det er en bitter pille å svelge.

    Psykopater viser ikke sitt sanne jeg før etter at barna har kommet. Da starter svertekampanjen. Passiv aggressivitet, manipulering, stygge ord, løgn. Og så etterpå…det var jo på på grunn av deg! Altså…skikkelig luringer. Man trenger ikke å provosere en psykopat. Det er nok at han/hun er i dårlig humør og det er de ofte. Han/hun er på stadig jakt etter krig rett og slett. Og jeg tror ikke de vet det selv. De skjønner ikke at andre blir såret av sånne ting som…» jeg bryr meg ikke om du blir syk…Jeg tar barna fra deg… Du er en dårlig mor… kan du ingenting…sånn skal det gjøres..og så viser de bedrevitende hvordan det skal gjøres uten å tenke på at det er deres tilstedeværelse som gjør at man mister alt man har i hendene, hvordan kunne du gjøre det (når de selv har gjort det= manipulering- og sagt foran barna blir det en sannhet for barna..grusomt)»

    Og forandre en psykopat er en fånyttes affære. Ikke noe vits De har alltid en bortforklaring. En psykopat har ikke samvittighet. De er født uten. De lider ikke av det de har gjort, men nyter når andre lider.Har sett jokersmilet (men også sagt i fra til vedkommende)

    Når man ikke kan (eller vil pga barna) komme seg unna så er det best å være veldig bestemt. Fnyse av galskapen og vise hvor skapet skal stå. Si det rett ut hvordan du ser på ting. Man har lov til å bli sint men ingen vits å skrike til dem. De skjønner ikke. De eier ikke logikk.

    Det er slitsomt å ha et «ekstra barn» i huset.

    • Anonym

      Leste nettopp svaret ditt og forstod at det VAR visst en psykopat jeg levde med og. Har hatt mange mistanker, men var faktisk ikke helt sikker. Han ødela absolutt alt for meg, hele skolengangen hvor jeg prøvde å vidreutdanne meg, og nå sitter jeg igjen med stor gjeld og uten skole/jobb… :-/

  5. 13 år siden vi skilte oss, Så lenge jeg sitter stille og ikke ytrer meg eller foretar meg noe går ting bra. Skulle han være uenig i noe jeg merner eller har gjort går det direkte ut over barna. Så hva skal en gjøre? Jeg sitter stille og sørger for at barna skal ha det bra. Jeg kan ikke vinne uansett.

  6. Hvorfor det er så vanskelig å gi blaffen?

    Svaret er jo soleklart; man elsker fortsatt psykopaten.

    Manipulasjonen man ble utsatt for i idealiseringsfasen hadde som mål at psykopaten skulle krype inn i hodet ditt, og bli der – som en parasitt. Og det virket! Han/hun blir værende der lenge etter bruddet og siste kontakt.

    Også lenge etter at man egentlig ikke elsker vedkommende lenger.

    Derfor tar det så mye lenger tid å komme over en psykopat, enn en normal person.

    • Anonym

      Prøver å forstå kognitiv dissonanse nå jeg også… virkelig jobber med saken.
      «Men i svært mange tilfeller handler det nettopp om å erkjenne at man egentlig bare kan gi blaffen. Du kan gi blaffen i en som aldri har gitt deg noe annet enn trøbbel! Hvorfor er dette så vanskelig å innse?»

      Ja har nok noe å gjøre med at en psykopat jobber intenst – eller lar deg tro/føle at h*n gjør det rettere sagt – for å få kroker i deg, og at det er så store forskjeller på hva du føler og hva h*n sier og gjør jevnlig.
      H*n sier jo kanskje hvor mye h*n elsker deg innimellom eller ofte med stor ord – og da tror du at dere føler noe lignende for hverandre – det er uforståelig hva han gjør mer eller mindre åpent -som er så motsatt.

      Han ser deg gjerne rett inn i øynene, med intenst stødig blikk og smiler…. og du tror at det der må være noe bra, før du innser at det er en teknikk å vippe det ut av balense …. det sterke blikket der – blir like sterkt når han ikke smiler en dag!
      Hadde du ikke elsket personen- så hadde du aldri i verden ville blitt kjæreste med en som oppførte seg sånn eller sånn… om du visste det før du var involvert med føleser.

      Helt uforberedte og veldig lite kjærlighetsfulle ting begynner å skje…… så hvorfor går vi ikke litt fortere fra en sånn person?
      Hadde vi orket å ta innover oss er en psykopat – så hadde vi ikke falt for han -men da må vi VITE hva en psykopat er for å føle oss sikre på at det kommer ikke til å gå bra… Men vi vil ikke – har jo endelig møtt en du føler så mye for osv.

      Hvorfor klarer vi ikke gå gå, men venter alt for lenge og blir i forhold som nedbryter oss emosjonelt, psykisk og kanskje fysisk….?
      Hadde vi klart å se det for det det var, at psykopaten faktisk ikke har et forhold til deg,
      så hadde vi kanskje lettere bare gått men vi klarer ikke tro at det går ann… for vi forholder oss til folk.

      H*n SIER jo at han elsker og h*n gjør dessuten ting som minner om omtanke og empati. …. ja det må de jo trå til med innimellom for å holde hjulet i gang….
      » han hjalp meg faktisk å henge opp den hylla el lign..» det må jo bety at han bryr seg? – hans måte å vise kjærlighet på er sikkert bare av denne praktiske måten!
      …Folk HAR jo forkjellig «kjærlighetsspåk» osv

      For det første – en psykopat han godt hjelpe til med praktiske eller andre ting innimellom bare av ønske om å bestemme hvor du skal henge hylla di, eller få avgjøre hvordan sofa DU skal ha….
      det kan rett og slett bare være kontroll behov det også.
      Det betyr i allefal ikke at han har et inderlig ønske om at dere to en dag skal leve lykkelige sammen på den sofaen….
      Nei det er vanskelig når man av en eller annen grunn har latt seg involvere og elsker en P eller N
      Kan være veldig godt skjult at du faktisk bli MIShandlet.

      Du lar alt for mye småting bli feid under det tepet til hans førnøyelse -så kan han trampe på deg OPPÅ den høye haugen i tillegg – GØY han er GOD – hahaha .. ja han føler sjøl han har magiske evner tilslutt av alt folk lar seg bli med på!
      Veldig lett for han det der -for han er ikke connected til noen, det er DU som har usynlige elsker deg -tråder til han… og det vet han å tyne så lenge han får.

      Stadige morsomheter som du kanskje lo av i starten sjøl… for det er jo litt sant det med at du ikke har retningssans i byen, og du er ikke så utrolig god kokk og du vet jo godt at magen din har blitt mjukere med åra og du er klumsete… så du ler litt med av morsomhetene en god stund.
      -Til du blir forundret en dag over alt som ikke kjennes kjærlighetsfullt eller velvillig eller godt fra din selvopptatte og kanskje morsomme partner…..

      DU sier ikke du sånt på den måten – når «h*a ikke finner veien» – du hadde da virkelig kjent deg utrolig kjip og -whats the point i -å gni sånt inn??
      – dessuten så vil du IKKE at han skal føle seg dum, fordi du ER glad i han og alle mister retningsansen iblant!
      Og du har ALDRI sagt noe om hans reelt veldig store mage heller – du liker han på ordentlig og elsker.

      Ikke har du heller kommet til h*n på den arrogante måten og tatt deg til rette på DEN måten så fort.
      Du skjønner ikke at h*n ER en drittsekk rett og slett – fordi det er så mye merkelig som skjer –
      du bare gir -» The benefit of the Doubt» i årevis for du er jo ingen psykolog og vet ikke engang hva emosjonelt misbruk og div ER.

      Når h*n svinser inn i rommet og forventer at ALT skal stoppe opp og dreie seg om h*n på en eller annen måte – så stopper du det ikke fort nok for du vet ikke hva det heter det h*n driver med.
      Det kan dessuten være unnerholdende en god stund.

      Noen P virker også plutselig forsiktige og usikre innimellom, kan faike skam og anger …så er h*n grandios -vil du nesten tro det også kanskje bare er for å skjule dårlig selvtillit – også blir du enda mer glad i h*n og begynner å se h*n for deg som når han var liten osv..

      Bare den som er i et nært forhold vet hvor vanskelig det er å føle ro med h*n og du blir så sliten og en angstfull forvirra skygge av deg selv – og vips hvor ble det forresten av de årene med barna i værste fall….?
      H*n kommer seg i sentrum i en familie, forhold.

      … du kjenner at noe forvirrer og sårer deg, og ofte -så synes du lenge at du – burde ikke reagere på sånne «Småting»
      …. Dessuten SIER h*n jo beklager og unnskyld også innimellom og at det er småting……..

      Du virkelig overveier og reflekterer over om de er som h*n SIER at du er : uholdbart sjalu, oversensitiv, for sårbar, henger deg opp i småting, reagerer på ALT, eller lign….. husk da på hvordan du var før du møtte han, i de forholdene med normale folk.
      En psykopat USIKRER deg på absolutt alle menneskelige plan og det er til og med -med vilje!

      Du tenker at det er jo «han» som har erfaring med andre «damer» i forhold… og du får veldig tydelig høre om dem og at h*n lett -gikk fra de kjedelige, kalde, klagete, oversensitive og deprimerte for det bar ingen vei, det inneholdt ikke det som trengtes for å vare osv
      – h*n fikk ikke vært seg selv eller levd som H*N vil med dem – som egentlig betyr – at h*n ikke klarte å manipulere dem til å BARE smile, holde teppet oppe når h*n børstet vekk sine respektløse og aggresive egiostiske handlinger.

      –Eller de gadd ikke sloss for han – sitte på karusellen hans lenger – for ja det fører jo virkelig IKKE noe sted! Hvor mange runder ORKER du før du blir syk er spm.
      Det dramaet med h*n kommer ikke til å slutte.
      H*n ER karusellen, og det kan ta tid å skjønne.

      Det er DETTE du får – i all evighet så lenge du ikke hopper AV – for han vil ikke i terapi, gjøre reell selvrefleksjon eller endre noe med seg. Livet funker for han mener han virkelig.
      Du kommer til å bli utsatt for jevnlig Silent Treatment.

      Han kommer til å prøve å få deg -til å innse at «du er så jævlig usikker og utrygg på folk pga det eller det som du har betrodd han om tidligere sorger – og ja han kommer desverre men absolutt helt sikkert til å GNI dine opplevelser fra før ofte og nøye i fjeset ditt… en P vil på alle måte prøve å finne ut hvordan han skal få de sårene til å blø igjen
      – og klarer han ikke det fordi du HAR dealet med de og de er bare arr du har – så vil han intenst og høylydt og ofte – påstå at de blør dersom du skulle være så frekk å stille spørsmål om noe som ikke er direkte ego boost for han!!!
      Dersom du sier at det h*n sa der -eller gjorde nå – kjennes vondt for deg f.eks.

      Han kommer til å påstå hva du tenker, hva du føler og at du blør… og du kommer til å finne en terapaut fordi du begynner å lure på om du er gal.
      DA kan det være alfa og omega -at terapauten er erfaren og god – og gir deg riktige ord på saken – TYDELIG…. for du tror ikke på en terapaut SÅ lett etter flere år med crazymaking… Du prøver nærmest å få terapauten til å gi deg en diagnose og hjelp for det –
      får du diagnose er det c-ptsd

      Terapauten er avhengig at du klarer å fortelle – gi mange eksempler på hva din elskede sier og gjør og hvordan…
      En god terapaut vil da kunne definere at det er: Emosjonel, psykisk, velbal, seksuel eller fysisk vold.
      Da har du noe å begynne å lese om!

      Så vil en direkte GOD terapaut be deg om å » KOMME DEG UT av det forholdet der!»
      Og tilogmed kanskje fortelle deg etterhvert hvorfor – du havnet i det.

      DU må hoppe AV
      – eller bli tuppa ut fordi det ikke er noe gøy med en misfornøyd gjest på tivoliet… det ødelegger stemningen hans, og kan virke forstyrrende for de andre gjestenes og….

      Min erfaring, er desverre at DU må klare å hoppe av sjøl, uansett fullstendig kognitiv dissonans og et hjerte som en rå hamburger i flenger, ingen svar på alt du lurer på og ingen kraft igjen -utenom hylende sterk tinnitus muliggens – så må DU klare å vippe kroppen din over kanten og slippe deg rett ned i bakken, og det skjer sjelden fra det laveste punget i den farta der – men OK – bare GJØR det!

      Legg hodet på kanten og la deg skli over – selv om du også elsker han og er fremdeles helt totalt seksuelt forvirret og føler du lengter som en gal etter at han skal ta på deg – HOPP AV!!!!
      Han er en manipulator.

      Du kommer til å klare å samle deg når du først ligger der og det blir stille.
      Han kommer til å prøve å surre hele hodet ditt inn i gaffa tape – og kanskje kalle deg for selvmedlidende – at du går rundt med offermentalitet og er svak om du først går – manipulering til siste pust.
      Det kjennes umulig å fortelle hva som har skjedd -du vil ikke bli sett på som et offer!
      Du bare kan så klart ikke utsette deg for en psykotat!

      Finn en terapaut og hvil deg mye og finn ordene på hva du har vært igjennom!
      Og ta GODT vare på deg og
      HØR på magefølesen,
      reflekter og innse hvilke RØDE flagg du ikke ville se
      så du neste gang – ikke involverer deg på noen måte men
      LØPER vekk!
      Og det gjør du – f.eks – så fort h*n peker på kosten og teppet.

  7. Anonym

    Når det var som verst med beskyldninger om ting jeg ikke hadde noe med, aller minst tenkt, sa jeg ofte at jeg er et fritt og selvstendig menneske i et fritt og selvstendig land. Det likte han lite…

Comment here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.