Psykopaten

Snu ryggen til en psykopat – psykopaten svarer

Er vi nådeløse mot psykopaten? Vi mottok en henvendelse fra en som regner seg som psykopat. Han mener at det er vanskelig å forholde seg til sin egen diagnose og at han ikke selv har bestemt at han vil være psykopat. Er henvendelsen ekte? Er han en psykopat? Les selv og døm:

Dere har mange artikler om hvordan komme seg unna en psykopat og alle er det fullstendig nådeløse ovenfor psykopaten. Det er nok desverre nødvendig for at mennesker rundt psykopaten skal forstå nødvendigheten av å komme seg vekk så fort som bare mulig.

Likevel savner jeg en forklaring på hva som skaper en psykopat eller det faktumet at en psykopat ikke nødvendigvis handler slik i ond hensikt. Psykopaten vil i mange tilfeller være oppriktig overbevist om at det han/hun gjør er rett. Det er denne essensielle manglende innsikten i egen atferd som gjør behandling av psykopaten nær sagt umulig. Jeg sier nær sagt da det er meget omstridt, dog har ikke jeg funnet en behandling med nevneverdige resultater å vise til.

Brevet fra min eks vekket meg

Hvem er jeg? Jo jeg er en av disse psykopatene som har ødelagt så utrolig mye på min vei, men uten egentlig forstå at min atferd er helt på viddene. Jeg ble vist en skriftlig redegjørelse av min atferd og dens resultat av det som nå blir min eks.

Det var en fryktelig lesning! Hun var ikke i huset når jeg leste slik at jeg kunne ikke vri på noe av det som sto der, og det er jeg overbevist om er grunnen til at jeg tok det til meg. Resultatet er jo selvsagt at vi flytter fra hverandre hvor hun får fullt foreldreansvar for vår 3årig sønn. For jeg skal IKKE påvirke min sønn til å bli som meg på NOEN måte. Dette ordner vi via en advokat sammen. Viktig å få gjort det mens jeg enda ser min atferd så tydelig.

Jeg har vokst opp slik de fleste psykopater med alvorlig omsorgssvikt som barn med godt krydret vold. Det er under slike forhold en psykopat skapes, og selv om det selvsagt ikke unnskylder noe så er det viktig å ha i bakhodet. Jeg valgte IKKE å bli slik! Jeg ønsket meg ikke en atferd som i praksis er umulig å behandle, men som fordømmer deg til et liv i ensomhet. Ihvertfall om du ikke ønsker å ødelegge flere stakkars mennesker med ditt nærvær.

Ikke det, jeg har venner som jeg ikke terroriserer men de er ikke så nærme at de forstår hva jeg er. Min atferd kommer frem i nære og intime relasjoner, og det er jo det jeg må unngå. Så ha det i bakhodet når dere skriver at psykopaten er et monster, vi er mer enn det.

Jeg forstår at dere kanskje ikke burde publisere dette, eller at dere kanskje ikke vil siden det på en måte gir et annet bildet av psykopaten. Det er både greit og forståelig, man skal IKKE ofre andre på vegne av psykopaten.

Jeg synes bare det er så utrolig vanskelig å forholde seg til min diagnose (dyssosial personlighetsforstyrrelse) når uansett hvor jeg prøver å lese meg opp finner artikler som: Kom deg vekk før det er forsent.

Livet handler om øyeblikkene man deler med de man er glad i, og det er noe jeg aldri har klart eller får oppleve i fremtiden. Så jeg har tatt kontakt med en klinikk i Sveits som vil tillate meg å ende mitt liv på en fredlig måte på bakgrunn av min diagnose. Dette er ikke et liv med innhold annet enn konflikter og jeg ønsker ikke det for verken meg selv eller de rundt meg.

Moralen av historien er enkel: Psykopaten er kompleks som alle andre mennesker, vi er mer enn bare monstre.

……………………………………………………………………………………

Du er velkommen til å legge igjen en kommentar til dette innlegget. Klikk på «Leave a comment» nederst i artikkelen. Da fremstår du som den du er logget inn som – med ditt navn.

Vil du kommentere anonymt eller har du en historie du har lyst til å dele med våre lesere?  Da kan du sende en email til leserhistorie@gmail.com eller benytte kontaktskjemaet under:

[contact-form][contact-field label=’Navn’ type=’name’ required=’1’/][contact-field label=’E-mail’ type=’email’ required=’1’/][contact-field label=’Nettsted’ type=’url’/][contact-field label=’Kommentar’ type=’textarea’ required=’1’/][/contact-form]

 

Alle kommentarer og innlegg leses av oss før de publiseres. Dette for å være sikre på at ingen kan kjennes igjen i det som skrives. Kommenterer du eller deler din historie anonymt er det ingenting i innlegget som kan knyttes til deg.

 

Vi setter veldig pris på om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Psykopati er skambelagt, og det eneste som hjelper ofrene er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å bli fri fra psykopatens grep.

 

Klikk  på overskriften til artikkelen så får du en deleknapp nederst på siden.

 

Du er også velkommen til å følge bloggen! Legg inn til e-mail adresse oppe til høyre på siden. Da vil du motta en epost hver gang vi publiserer et nytt innlegg. Husk å dele med dine Facebook-venner!

Redaksjonen Administrator
Psykopaten.info har siden 2014 vært norges ledende nettsted om psykopater, narsissister og andre med dyssosiale personlighetsforstyrrelser. Vårt mål er å støtte ofrene!
×
Redaksjonen Administrator
Psykopaten.info har siden 2014 vært norges ledende nettsted om psykopater, narsissister og andre med dyssosiale personlighetsforstyrrelser. Vårt mål er å støtte ofrene!

Comments (5)

  1. tgrobstock@gmail.com

    Hei og takk for at du vil kommentere! Jeg tar det du skriver på alvor. Med det mener jeg at du ikke gir deg ut for å være noe annet enn det du beskriver i din kommentar: For det første har du selvinnsikt, og ønske om å endre din adferd på grunnlag av egen erfaring.For det andre mener du at dine uheldige trekk ikke skal få betydning for din sønn? For det tredje samarbeider du med din eks. For det fjerde lot du det overbevise om at din eks hadde rett i beskrivelsen av deg. Du skriver at du har venner og at du ikke terroriserer de. Du skriver at du vil ta kontakt med en klinikk i Sveits for å få til endring. Du tar ansvar. Du skriver at du har en diagnose: du har latt deg undersøke og fått en medisinsk diagnose som sier dyssosial personlighetsforstyrrelse. Uten selv å være psykiater med psykpati som spesialfelt kan jeg i alle fall på bakgrunn av alt jeg har lest (og det begynner etterhvert å bli en del) – Du er ingen psykopat! Du er langt – veldig langt – unna beskrivelsen av psykopaten som denne bloggen gir. Du har kanskje utfordringer i forhold til dine omgivelser, til det kjenner jeg deg selvsagt ikke nok til å ha noen som helst oppfatning om.

  2. anonym

    Å ende sitt liv er absolutt ingen god ide! Siden du selv ser din oppførsel, så er du antagelig en «skapt» psykopat, pga en vanskelig barndom, psykopatiske foreldre osv. Jeg er også en «skapt» psykopat, som ser mine egne feil. Da er du ikke født slik, men blitt slik av ytre årsaker. Jeg visste heller ikke at jeg var psykopat, før psykolog, b.v osv greidde å overbevise meg. Det tok lang tid å se at alt var min feil, ikke andres. Det skulle mange offentlige mennesker til, før jeg begynnte å tro på at det var jeg som var «den galne». Jeg leste boken psykopatens grep for litt siden. Der kjente jeg meg igjen som offer fra tiden i barndommen, og psykopat etter jeg kom ut av redet. Man blir som man omgås, sier et ordtak. Poenget er at man kan lære hva som er greit og ikke greit, i forhold til adferd. Jeg har blitt obs på mange ting, etter å ha lest psykopatens grep. Jeg behandler ikke mennesker på samme måte lenger. Boka gjorde så stort inntrykk, at jeg har greid å sette meg inn i min egen atferd mot andre. Hva er greit og hva er ikke greit. Når jeg nå kommer opp i en situasjon, der jeg før hadde reagert med psykopatisk adferd, stopper jeg nå opp og tenker meg om. Er det jeg skal til å gjøre nå greit? Tenker tilbake på boka.. En annen ting, er å prøve og sette seg inn i den andre personens følelser. Hvordan føler den andre seg, om han blir behandlet slik jeg nettopp hadde tenkt, med en psykopats tenke/væremåte. Det er også en god regel. Hva blir jeg lei meg av? Ta like godt vare på andre sine følelser, som dine egne. Er en psykopat i en følelsesmessig stresset situasjon, sender han/hun gjerne hele pakka videre til noen av sine nærmeste, for å lette på trykket. Men hvordan føler da din nærmeste seg? Du må bare skru av alle følelser, fordi det blir for mye å takle. Ofte ble følelser for egen adferd skrudd av for leeenge siden. Med medisin som demper mine følelser generelt sett, har jeg greid å finne fram fornuften min. Følelser gjør meg usikker, nærvevrak, prøver alt for å ikke bli såret, føle meg lei meg. Helst ha kontroll på alle mine nærmeste, spesielt partner, så jeg nesten er garanter å ikke bli lei meg, pga andres adferd og følelser. Når følelsene blir dempet av medisin, og man får behandling med psykolog, ser man snart verden med nye øyne. Man erfarer situasjoner på nytt, uten for mye følelser som ødelegger for alt. Man kan fokusere på andres følelser, istedenfor å bli gal av sine egne. Men takler situasjonen helt annleis. Man må selfølgelig jobbe med det man har lært, om psykopatisk adferd her. Å finne andre måter å behandle andre mennesker og situsjoner på. Det blir en hel del jobbing med seg selv, men man føler seg bedre etter hvert, som man mestrer. Men en ting skal vere sagt! Å gå på medisin som jevner ut følelsene, uten å vere klar over at du er psykopat, er nesten farlig. Da er virkelig alle følelser for egen adferd borte, og du blir kansje verre, enn du var i utgangspunktet. Så først må man vere klar over SINE PROBLEM, og ha lært hvordan man skal oppføre seg. Så kan man øve på situasjoner, utenvå bli overmannet av «gamle følelser for situasjonen». F.eks sjalusi. Hvordan reagere på at den du er sammen med på fest, snakker med noen andre? Om du ikke føler sjalusi, kan du tenke litt på situasjonen. Er dette noe å bli sjalu av egentlig? Grunnen til du ble sjalu før, var at du var livredd for å bli såret. Noe du/vi «skapte» psykopater fekk overdose av som barn. Det er ikke plass til mer, begeret er fullt, og hver dråpe får det til å renne over. Uten dette fokuset på egne følelser, som du kansje ikke er klar over engang, er livet annerledes. Du kan begynne på nytt. Du må få gravd ut alt det vonde fra barndommen, og få følelsene på rett kjør. Dette er min metode, men kansje fungerer den for andre og. Om eg har greid å forklare meg forståelsesfullt. Ikke sikkert noen forstår hva jeg snakker om, men deler mine tanker likevel. Livet er verdt å leve, bare noen får vise deg hvordan. Å få hjelp av psykologer er gull verdt. De fikser ikke problemene dine, men hjelper deg å forstå problemene dine, og hjelper deg til å forstå hvordan du kan fikse de. Dette er ikke noe man kan bekjempe alene. Hilsen en offerpsykopat 🙂

  3. tgrobstock@gmail.com

    Anonym kommentar: «Jeg ble oppdratt av en mor,som hadde alle trekk på psykopati.Bare for å nevne noen av trekkene,Blid,hyggelig og sjamerende ovenfor andre.Kom vi hjem var det fullstendig helt omvending.Hun var et offer,j,fra jeg var 2 år,ble jeg skreket til,jeg var dum,kunne ingenting og alt det .Hun var brutal.sa hun skulle drepe meg slo med dekket teppe over.Mine foreldre skilte seg da jeg var to.Faktisk forstod jeg at hun var syk veldig tidlig.dette stoppet den dagen jeg tok igjen,Hun elsket tvang og hard disiplin.Var ,snill til tider,Hennes barndon..faren døde da hun var 10 år,.han drakk og var slem mot min mormor.Men.hun giftet seg om igjen med en som var verre….Min mor kunne prate med andre,men klarte aldri å prate med meg,satt hun stille bare satt hun der å så på meg.Da jeg ble voksen nok ,tok jeg over,men jeg var positiv og glad hadde mage venner,Min far og en familie som jeg aldri fortalte noe til.Venner forstod ,jeg åpnet meg til dem.Min mor åpnet seg ettervært,ble voksen ,glad i meg.Vi hadde mange fine stunder i sammen før hun døde.Men,hun tenkte galt,trodde at disiplin var å frykte henne som en Gud.Takk og lov at hun fikk forstå at tankegangen hennes var gal,lenge før hun døde.Gi aldri opp,tenk positivt der gror og vokser det til glede og viten.Ta knekken på det negative å prøv å kjemp,ved å ta det som en spennende utfordring.»

  4. tgrobstock@gmail.com

    Anonym kommentar: Hei Det virker ikke som om du er psykopat. En psykopat ville aldri innrømme noe skyld, ønske å ta slutt på sitt eget liv eller gi opp sin egen sønn ved å gjøre slik du beskriver. Mulig din oppvekst av vært innflytelsesrik på din egen selvfølelse og usikkerhet om deg selv. Det virker mer som om din eks-kone utnytter dette ved å hjernevaske deg for å få fordeler omkring barnets omsorg, bidrag etc. Tror mer din x-kone har psykopatiske trekk enn du. Beste du kan gjøre er å gå til psykolog, finne utav deg selv, komme deg vekk fra xkona. Så vil du nok innse at du kanskje ikke er så unormal likevel. Deretter bør du gjenoppta kontakten med din sønn. Ikke la deg styre av xkona. Lykke til!

  5. Jeg har aldri sett på min ex-psykopat som et monster.

    Jeg elsket ham da jeg forlot ham, og jeg elsker ham fortsatt.

    Han var ikke fysisk voldelig, men en mester i alle psykopatiske teknikker – som jeg i mangel av norske ord velger å benevne på engelsk – «Triangulation» (å iscenesette situasjoner som skulle gjøre meg sjalu/desperat), «gaslighting» (si/love noe men så senere benekte dette og istedet fremstille meg som gal som trodde dette ble sagt/gjort), «future faking» (komme med uttalelser som syntes å implisere en fremtid hvor jeg var inkludert) etc etc. Han var skadefro, varm/kald, kunne ikke unnskylde eller tilgi, og hadde ingen feil – altså alle disse tingene vi kjenner til allerede.

    Uansett – du «psykopat» som skriver dette innlegget – jeg elsket ham betingelsesløst til tross for at jeg kjente til teknikkene hans. Jeg ga og ga…. han tok og tok, og fant på nye måter å sjokkere meg.

    Jeg gikk ikke fordi jeg sluttet å elske ham, men fordi hjertet mitt ikke orket flere skuffelser. Jeg betraktet ham aldri som et monster, men som mitt livs kjærlighet. Forstår du hvorfor mange av oss går?

    Jeg kaller deg «psykopat» i gåseøyne, for jeg er virkelig i tvil om du er det. Min ex hadde ihvertfall aldri den selvinnsikten du viser her.

    Utsett kontakten med den klinikken i Sveits du, det er ikke løsningen. Du har livets rett du også. Forsøk heller å forbedre deg, akkurat som oss andre 🙂 Lykke til 🙂

Comment here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.