Jeg er så redd ham at jeg våkner med panikkangst om natten - Psykopaten

Jeg er så redd ham at jeg våkner med panikkangst om natten

shutterstock_169647155

Jeg har forlatt min eksmann. Jeg trodde ikke han var glad i meg, og tenkte at han også ville synes at en skilsmisse var til det beste. Min beslutning var ingen impulshandling. Jeg hadde levd med en kontrollerende mann som hadde innskrenket min frihet mer og mer. Først møtte han mitt ønske om skilsmisse med taushet. Så fikk jeg de svarte øynene mot meg, før han reiste seg og sa ”dette skal du få angre”.

Vi har en datter på tre år sammen. Hun har ikke blitt ofret mye oppmersomhet fra sin far, men nå går han rettens vei for å ta henne fra meg. Jeg vet ikke hva han tenker på. Siden hun ble født har han nesten ikke vært hjemme fra jobb. Jeg var hjemme med henne i halvannet år, i dag jobber jeg frilans fra mitt hjemmekontor og kan sjonglere med mine arbeidstider. Alt av hensyn til min lille datter.

For to uker siden fikk jeg en stevning i posten. Han går for full omsorgsovertagelse og rekken av beskyldninger er nesten ikke til å være sann. Han mener jeg tjener for lite til å gi datteren min en god oppvekst, han mener jeg har hatt for mange samboerforhold før jeg traff ham, han refererer til en episode hvor jeg hadde drukket for mye (det var to år før vår datter kom til verden) og han mener at jeg i perioder er psykisk ustabil. Han påstår at datteren hans klamrer seg til ham under samværene og tolker det i retning av at hun savner pappaen sin mye og at det er tøft for henne å skilles av med ham. Han fabrikerer historier om at hun virker engstelig og tisser på seg, gjenforteller at hun forteller historier om menn som er på besøk, og indikerer at jeg er lever et uansvarlig liv. Hvor langt er han villig til å gå? Hvordan kan en advokat viderebringe slik udokumenterte løgner? Barnehagen ser ikke noen av de symptomene han påpeker. Hun har aldri tisset på seg verken her hjemme eller i barnehagen. Jeg og min familie ser ingen tegn til at hun er engstelig. Jeg har ingen ny kjæreste. Jeg forsøker så godt jeg kan å innrette oss harmonisk. Jeg har bra med jobb, er en godt betalt konsulent og er veldig fornøyd med å være selvstendig næringsdrivende.

Nå må jeg engasjere advokat for å forsvare meg mot en tirade av løgner. Jeg tenker med gru på om han skulle vinne frem i retten. Det vil ikke være bra for min datter. Hans interesse for henne er helt ny. Nå fremstår han som den reneste  superpappa. Han inviterer barnehagen hjem. Han kjøper inn profesjonell underholdning og masse god catering. Inviterer alle barna med foreldre. Den eneste som ikke er invitert er selvsagt meg. Jeg vet at mange synes dette er stas, og tenker at han gjør alt han kan for datteren. Jeg vet at bak alt dette fasade-fjaseriet ligger det et brennende ønske om å ta fra meg det kjæreste jeg har. Snart vil han starte med manipulering. Da vil han gjøre som han gjorde med barna fra sitt første ekteskap. De trodde moren ikke var glad i dem. Hun gikk også fra ham. Han gjemte vekk bursdags- og julegaver fra henne. Fortalte at hun bare brydde seg om sin nye kjæreste, og at hun nok hadde glemt at de hadde bursdag. Han kjempet flere år i retten og klarte å knuse henne. Nå planlegger han å gjøre det samme med meg. Det skremmer meg ekstra mye at jeg ser historien gjentar seg. Jeg vet at jeg aldri kommer til å få ro. Skulle han lykkes med å vinne frem med løgnene sine i retten, og jeg bare får se henne annenhver helg og en ukedag – jeg vet rett og slett ikke om jeg tåler det.

Derfor våkner jeg med panikkangst om natten. Jeg kaldsvetter og våkner med en følelse av å ikke få luft. Jeg drømmer at han står foran meg på mitt kjøkken. Han sier ikke et eneste ord. Bare stirrer på meg med de svarte, små øyene sine. Den samme drømmen gjentar seg gang på gang. Drømmen kretser rundt at jeg plutselig møter ham. Som en innbruddstyv i mitt eget hjem. Sier ikke et ord, men jeg vet hva han tenker. Jeg kommer aldri til å gi deg fred. Jeg ser deg. Jeg følger med deg. Du går ikke ustraffet fra meg.

Jeg kaldsvetter i våken tilstand også. Jeg har fått angst. Den kommer som en lammende følelse som gjør fysisk vondt. Jeg plages med diare, jeg er svimmel, har søvnproblemer og skvetter til. Min fastlege har nå henvist meg til psykolog. Vi har hatt vår første samtale. Han sier angsten er situasjonsbetinget, og at dersom en dom i barnefordelingssaken går i min favør, så vil angsten slippe taket.

Noen ganger tenker jeg at det hadde vært bedre å holde ut i et følelsesløst samliv, bare for min datters skyld. Min psykolog mener jeg har vært utsatt for et maktovergrep. Han har fått hele min historie, og mener jeg skal prise meg lykkelig for at jeg kom meg ut av grepet. Nå må jeg manne meg opp og ta min livs tøffeste kamp.

……………………………………………………………………………………

Du er velkommen til å legge igjen en kommentar til dette innlegget. Klikk på “Leave a comment” nederst i artikkelen. Da fremstår du som den du er logget inn som – med ditt navn.

Vil du kommentere anonymt eller har du en historie du har lyst til å dele med våre lesere?  Da kan du sende en email til leserhistorie@gmail.com eller benytte kontaktskjemaet under:

Alle kommentarer og innlegg leses av oss før de publiseres. Dette for å være sikre på at ingen kan kjennes igjen i det som skrives. Kommenterer du eller deler din historie anonymt er det ingenting i innlegget som kan knyttes til deg.
Vi setter veldig pris på om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Psykopati er skambelagt, og det eneste som hjelper ofrene er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å bli fri fra psykopatens grep.

16 Comments

  1. tgrobstock

    November 14, 2014 at 10:10 pm

    Anonym Kommentar: Kjære deg. Du har ingenting å frykte. Tro meg. Men du jobbe med deg selv. Det er en prosess. Gi deg tid. Du blir ikke sterk og tøff over natta. Men gradvis. Spis sunt, vær med få men nært betrodde. Henvend deg til kloke og modige slektninger ovenner. Håndplukk de i denne situasjonen du er i. Ikke alle har like mye forståelse og det kan vi ikke kreve (det handler om å har erfart dette).

    Jeg går gjennom denne runden nå. Bor med min datter på 2 år. Vi dro da hun var 3 måneder. Masse stress, masse telefonoppringninger. På jobb, fritid, på ferie, på kvelden, grytidlig om morran. Jeg ble utmatta. Så: Innkalling til familevernkontoret, To bekymringsmeldinger til barnevern (begge henlagt uten granskning siden det ikke var noe reelt å bekymre seg over), politianmeldelse som endte i et besøksforbud han melker for alt det er verdt (jeg sende en drøss rasende sms i løpet av de månedene bruddet enda ikke var et faktum, mye fram og tilbake), så ble saken overført til konfliktrådet som sivilsak og til slutt kokte det bort til ingenting. Han bruker selsvagt besøksforbudet for alt det er verdt. Mitt råd: send ALDRI sinte sms, mail, ingentin emosjonelt som kan dokumenteres!

    Redd vil du være innimellom, våkne om natta. Dette hjelper enormt: Oppsøk krisesenteret, snakk med de om frykten, søvnproblemene…De er proffe på dette og møter mennesker i slike situasjoner daglig. Du må ikke komme blødende på kne inn der for å få time. Psykisk vold er virkelig alvorlig og farlig. Det vet de.

    Sladder er sladder og lite du kan gjøre noe med. De fleste gjennomskuer dette på sikt. Han kan heller ikke ture fram i lengden, men han kan kjøre runder med advokat og prøve ut saken sin i retten. Men du har en datter som er liten, 3 år, som er mest trygg på mamma.

    Mitt aller viktigste råd er: FLYTT! LANGT vekk. Du MÅ det. Ellers risikerer du at han skader og ødelegger psyken hennes, tenåra og voksenlivet. Jeg snakker av erfaring med en eldre stedatter som nå går til behandling på BUP pga farens intriger, stress og manipulering. Du MÅ flytte unna, kom deg til et annet miljø, nærmere kloke venner eller slekt på et annet sted. Få deg fast jobb for en periode. Det er dattra di du skal investere i først og fremst. Du må love meg å komme deg langt unna. Mange vil skjønne din situasjon etterhvert. Psykopater gjennomskues gradvis.

    En i samme sko

  2. tgrobstock

    November 14, 2014 at 10:13 pm

    Anonym Kommentar “Har lest mange skjebner her inne og vil gjerne dele min historie så de ser det finnes håp og hjelp å få. 16 år gammel møtte jeg min eks samboer som har en eldre datter fra før som er far til mine 3 barn, som var 18, 17, og 7 år da jeg fikk mot nok til å dra. De første signaler fikk jeg ifb med henting og levering av hans datter som var konfliktfylt, men han fikk meg til å tro moren til barnet var håpløs og andre stygge ting. 18 år gammel kom vårt første barn til verden, ikke planlagt. Etter hennes fødsel endret han seg, ble sur og aggresiv, verbalt såret han meg dypt og gråten var aldri langt unna, de første gangene ba han om unnskyldning og sa det aldri skulle skje igjen. Valgte å la tvilen komme han til gode og ville jo heller ikke gi opp sånn uten videre, så jeg prøvde hardere. Var på vei til å kaste han ut flere ganger da han begynte å vekke og rive henne opp av sengen midt på natten om han var sur på meg for ett eller annet, ikke vet jeg hva. Hun gråt hysterisk og jeg kjente noe var unormalt. Trussel om selvmord kom på dagsplanen og om jeg dro var det min skyld om han tok sitt liv. Da det første slaget kom skjønte jeg ingenting. 1 år aenere kom nr 2, heller ikke planlagt. Ting var håndterlig og ikke verre enn folk flest valgte jeg og tro. Sakte men sikkert begynte han med å kritisere min familie og venner og glorifiserte sin familie, slagen kom hyppigere men ikke hver uke. Humørsvingningene ble hyppigere og ordene haglet, da vi flyttet til større plass akselerte det. Truslene om selvmord kom daglig og ukvemsord som hore ol. Var dagligdagse ting mine små overhørte. Han provoserte meg så langt att når hans overhøvling var over og jeg svarte tilbake, kunne han gi meg skylden for att hAn var sur for jeg var jo så frekk. En vanlig middag hjemme hos oss : jeg og barna satt på kjøkkenet når han kom hjem, sint som en okse og brølte , kom inn på kjøkkenet og sa jeg ikke fortjente mat, tok min tallerken pg kastet maten i vasken. Min hverdag ble fylt med angst og frykt for hans humør, etter att han tok kvelertak gikk jeg med konstant frykt, turer i bil der han plutselig la seg i motgående fil rett mot lastebil for så å legge seg tilbake, blodet mitt frøs til os.ble noen basketak der jeg måtte beskytte mine barn mot hans vrede som han vendte mot dem når han ikke klarte å knekke meg, få meg til å gråte. Viste jeg måtte bort men turde ikke da han truet med å gjøre mitt liv til ett helvete og ta med seg barna og ta livet av seg selv og dem. Han dro min datter ned trappen etter håret, klart jeg må stoppe han. Uansett denne historien handler om min yngste gutt som ville bo hos pappa da jeg dro på kort varsel og herregud det må være det tøffeste jeg noen gang har gjort, skal prøve og si det kort evt, senere. Mistet som ventet kontakten med min sønn da far saboterte alle våre forsøk på kontakt, tlf tok han fra min sønn og brølte i tlf, jeg var handlingslammet og viste jeg ikke kunne ha kontakt for min skyld og hans, etter råd fra spykiater og advokat. Ikke under noen omstendigheter skal jeg ha kontakt med min eks. Tålmodigheten min kom til sin rett, trøstet meg med att mitt barn vokser til og redningen , her damer og menn følg med nå kommer det fantastiske………en psykopat kan ikke skjule sine synder for alltid og min mor lærte meg att sannheten finner alltid en vei, altså han bodde hos far og det som hendte var att skolen reagerte på ting da far hadde begynt mot han som han var mot meg, min datter var på dette tidspunkt hos spykolog som sendte bekrymring ang hennes lillebror da hun fortalte sin historie, da skjedde ting fort, bv kom inn i bildet og han ble hentet på skolen, jeg var på mange møter og sa jeg ikke kan ha han hos meg pga far. Min datter og mor ble også intervjuet og vi ble trodd, min sønn er trygg og kommer aldri til å bo hos far, vi ble også trodd hos fylkesmannen……..bv har mulighet til å begremse samvær og med loven i hånd evt nekte…”jeg er lykkelig…….men vet ikke hva fremtiden bringer, men gleder meg over nuet og att jeg seiret over min tyrann, han har mistet makt over meg og alle mine barn…..min uendelige kjærlighet og deres trygghet på att jeg alltid er her har ført oss sa. En igjen til tross for fars forsøk på å splitte oss, han er en svekket tyrann…..så til alle der ute, vær tålmodig og ikke gi opp, min vei ble utrDisjonell, da det ikke var jeg som kontaktet bv, men andre instanser, da ble jeg ikke en som “sladret “og snakket stygt om han. Våre barn finner vi alltids, og glorien til spykopaten vil falme over tid….”vi må stole på vår kjærlighet til våre barn. Tenk utenfor boksen når vi skal gå til angrep, og taushet ble mitt våpen. Ikke forsvar dere til noen bare være taus da sier dere ikke noe som spykopaten kan bruke mot dere. Fungerte bra for meg, kuttet ut og mistet mange på veien også familie, men reisen var verdt det, mine beste venner og familie sviktet aldri pg ga han kald skulder da han prøvde å svartmale meg…..litt hahahaha til han…..ble litt rotete men er mye jeg har utelatt pga lengde på innlegget.”

  3. tgrobstock

    November 14, 2014 at 10:16 pm

    Anonym kommentar: “Hold ut kjære du! Han blir ikke sterkere enn du lar han få være *.. Det er det beste rådet jeg har fått..”

  4. tgrobstock

    November 14, 2014 at 11:12 pm

    Kommentar: Hei. I Norge i dag er det ikke noe grunnlag for å miste omsorg for et barn på grunn av dårlig økonomi. Har du så dårlig økonomi så kan du få bostøtte og stønad til barnepass blandt annet i tillegg til at han gjerne må betale bidrag dersom du har full omsorg. At du har drukket deg full en gang for flere år siden, kan jeg heller ikke tenke meg skal være noe grunnlag. Han gjør det han kan for å psyke deg ut. Det beste å gjøre er å skape seg et nettverk av gode venner og familie. Sammen vil de kunne støtte deg og styrke deg på veien til å bli den sterke kvinnen du er og som han i bunn og grunn er redd for.

  5. tgrobstock

    November 14, 2014 at 11:13 pm

    Anonym Kommentar: hei
    Jeg vet alt om å våkne opp klokka tre om natten og være redd. Så redd at ord ikke kan forklare hvor redd, jeg vet hvor du står akkurat nå. Ikke gi opp!!! Jeg er til dags dato ikke sikker på hvordan jeg kom gjennom syv år i retten med to barn. Men i dag er vi trygge. Bare ikke gi opp!! En dommer utalte ” han er en fantastisk man, mange kan se opp til” jeg vant like vel, sannheten kommer frem . Den tar bare tid. Ha tro på din datter. Jeg er også selvstendig næringa drivende, og var beskyldt for alt fra drikking til mange men. Dette greier du. Om du trenger støtte skrive til meg, ingen skal være alene om lampen for det beste for ditt barn. Bare ikke gi opp, ikke ” settle for less then what you and your daughter deserve”
    Stor varm klem, dette kan du klare ,

    • jaokk

      November 18, 2014 at 12:08 am

      Hei.. Så det du hadde skrivd.. Trur kanskje du kunne svart meg på non spørsmål..

      Mvh

      En far 🙂

  6. tgrobstock

    November 14, 2014 at 11:15 pm

    Anonym Åååh herregud jeg har frysninger på ryggen og er helt kvalm!
    Det er som om jeg skulle lest om meg selv og min egen situasjon
    Greit nok jeg har flere barn og jobber fulltid (ikke selvstendig) men ellers spot on!

    Gruer meg som en gal til rettsaken kommer opp, men jeg får støtte i angsten – endelig lykkelig i nytt forhold 2 år etter jeg rømte fra marerittet, derav fars interesse for å ta fra meg barna.. Dette har jeg jo ikke lov til jeg er hans uansett så nå skal jeg straffes!

    Nettverket mitt vet nå min historie som jeg holdt skjult i så uendelig mange år, besøksforbudet hjelper meg til en trygghetsfølelse jeg ikke kan huske å ha hatt siden før jeg gikk inn i forholdet med min eksmann, jeg er endelig fri og har kun rettsaken igjen før jeg forhåpentligvis får mitt liv tilbake uten diaré, mareritt, frykt og vekttap…

    Hold ut vi er flere! Krysser alt som kan krysses for oss begge ♡

  7. Pernille

    November 15, 2014 at 2:07 am

    Kjære deg! Fantastisk at du har klart å komme deg ut. Å bli i forholdet, hadde ødelagt deg og datteren din. Mine barn sier til meg: Mamma hvorfor gikk du ikke fra pappa før? Jeg ble fordi jeg visste det ville bli et helvete hvis jeg gikk når barna var små. Jeg valgte å holde ut, da jeg trodde det var best for dem. Barna og jeg har betalt en høy pris for dette idag.
    Kjenner meg igjen i angsten, panikken, frykten, lammelsen, overveldelsen. Lange netter og dager. Avhør hos politiet, barnevern, med trusselen hengende over meg med at han prøvde å ta omsorgen fra meg om og om igjen. Ikke rart at panikken slår inn med full kraft. Det er det han vil, ramme deg på ditt ømmeste punkt, datteren din. Ubevisst eller bevisst så er deg han vil ta. MEN han skal ikke vinne. Det verste han vet er når du møter ham med ro og saklighet. Ikke gå i forsvar eller forklar deg. Ikke forvent å bli trodd eller forstått. Det er ingen annen vei enn å forlate ham, å stå i det til du sitter med omsorgen.
    Tiltaksliste på hva du kan gjøre. Vær taktisk og stategisk. Beskytt deg selv og datteren din, du skylder ham ingenting!
    1. Begynn å samle vitner som bekrefter det du sier, da han lyver og undergraver alt du sier. Tål å bli mistrodd, uansett hvor vondt det gjør. Få andre til å tale din sak og på vegne av deg.
    2. Oppsøk Krisesenteret som er et av de viktigste vitnene i forhold til barnevern, politi og rettsvesenet pga de har den beste kompetanse i landet på psykisk og fysisk vold. De er gode på å få deg til å forstå hva du er utsatt for, samt formidle til instanser hva du gjennomgår. Deres ord veier tungt. De ser hva datteren din går igjennom. Hvis du trenger å flykte, er du trygg der. De ordner advokat, sosialkurator osv.
    3. Undersøk rettigheter til fri rettshjelp. Skaff deg en god advokat, sjekk rundt og hør med andre. Sjekk ut på internet.
    4. Gå aldri alene i møte med ham uten å ha en advokat eller en venn med deg. På familiekontoret ha med deg advokat som kan vitne i retten, overfor barnevern osv.. Familiekontoret har ingen dokumentasjonsplikt, og kan derfor ikke vitne i retten. MEN barnevernet henter likevel opplysninger fra dem. Ofte klarer familievernkontoret ikke å se eller håndtere psykopaten. Det blir som et nytt overgrep hvis de ikke tror deg eller ser på deg som psykisk ustabil og ender med å holde med eksmannen din.
    Datteren min på 14 år måtte ha med sin egen advokat på familievernkontoret for at far kunne tro på det datteren min sa at hun ikke ville ha samvær med ham. Jeg kunne ikke være i møtet da jeg er lite troverdig og konfliktskaper, selv om jeg ikke sier mye. Saksbehandler på familiekontoret skulle tale hennes sak, talte kun fars sak og overkjørte hennes ønsker, da samvær for enhver pris var viktigst. Selv om hun overfor politiet hadde vitnet om alvorlig psykisk vold, som medførte at politiet selv tok ut tiltale mot far. Dette visste saksbehandleren. Eksmannen min mistet senere omsorgen for henne.
    5. Finn personer i barnehagen, som du stoler på, helsesøster/helsestasjon, fastlege, psykolog, krisesenter, venner, familie som kan si noe om deg som mor, hvordan du opptrer, samt hvordan din manns oppførsel influerer på deg og datteren din.
    6. Opptre rolig og saklig og beskriv fakta, hva eksmannen din konkret gjør. Hans handlinger er viktigere enn dine følelser. DOKUMENTER!! Skriv journal om det han sier og gjør. Ta lydopptak av alle samtaler med han, møter på barnevern, familievernkontor og advokatkontorer osv. Det er lov så lenge du selv er med på møte. I flere tilfeller har slike samtaler blitt tellende som bevis i retten.
    7. Bygg et nettverk, kriseteam av venner, familie, krisesenter, psykolog, lege osv som du kan kan ringe døgnet rundt når det stormer som mest, .Fortsett i samtalebehandling for å bearbeide det du står i, har gjennomgått samt hjelp til å takle det som kommer vedr. deg selv og datteren din.
    8. Ivareta deg selv så godt du kan. Nok søvn, sunn mat og drikke, nok vann. Unngå alkohol og piller. Finn andre måter å roe ned, avspenning/meditasjons CD. Lag en struktur på dagen, ta pauser fra å tenke på eksmannen din. Lettere sagt enn gjort. Gå liten tur ut, se film på TV, treff venner hvis du klarer, eller ring de på kveldene. Gjør avtale med venner og familie at de ringer deg regelmessig, hvis du ikke klarer å ringe de.
    8. Klar å lage et samarbedissystem med eksmannen din hvor du helst har null kontakt med ham i direkte møter, begrense sms og mail til kun helt praktiske ting rundt datteren din. Aldri forklar eller forsvar eller svar på anklager fra ham uten vitner tilstede. Taushet er ditt sterkeste våpen, og det tar makten fra ham når du ikke gir gjensvar verken muntlig eller skriftlig. Min advokat gav meg det rådet, selv om jeg hadde lyst å skrive, lekse opp for eksmannen min hvordan han oppførte seg overfor meg og barna. La han felle seg selv, ved at du gjør det motsatte av det han gjør. Advokaten min hadde rett! MEN du verden hva det kostet å bli beskyldt, fabrikkeringer av løgner osv uten å velge og ta igjen og forvare meg, kun tåle. Advokaten min sa, spar dette til retten, barnevernsamtalene osv hvor dette tas opp på en saklig og rolig måte. Denne taktikken slo sterkt ut i min favør.
    Jeg fulgte disse rådene og det har hjulpet meg enormt og gjort at jeg sitter med omsorgen for begge barna. Treffer eksmannen min lite i direkte møter, ikke på telefon. Kun praktiske beskjeder via mail, sms. Jeg har fått hjelp av krisesenter, psykolog, venner og er ute av overvåkning av barnevernet denne måneden etter stadige bekymringsmeldinger fra ham og at de i 2 år ikke tror på det jeg sier. Dette er blitt slått tilbake gang på gang ved vitner fra skole, helsesøster og krisesenter som bekrefter min historie om og om igjen. MEN uten barnevernet ville vi stått mye mer alene mot eksmannen min, så jeg er svært takknemlig for den hjelpen vi har fått.
    Det er en bedre vei på den andre siden av prosessen, men den er ikke alltid lett å se. MEN DEN ER DER!! Små steg, et sekund, en time av gangen…. LYKKE TIL.
    Hilsen Pernille

  8. Tom Aage Grobstock

    November 16, 2014 at 11:08 pm

    Kommentar: Jeg mistet omsorgen etter to omganger i retten med far. Der ble økonomi et tema som ikke talte til min fordel. Ikke det at jeg var alene, da far var samboer med den dama han forlot meg for. Han kunne ta hennes barn med på sirkus, å dumpe vår sønn hos sine foreldre og likevel fremstå som superpappa. Rettferdighet i rettssystemet? Vel, lykke til. Håper inderlig du får en annen opplevelse

  9. Tom Aage Grobstock

    November 16, 2014 at 11:09 pm

    Anonym Kommentar: Ulempen her er at du kan være likedan. Det kan like gjerne være du som er manipulatoren med denne bloggen. Jeg har absolutt ingen detaljer hva som har skjedd innenfor hjemmets dører. Den vanskeligste følelsen som finnes er å ikke bli trodd når man snakker sant. Det er uhyre vanskelig å vite hvem som snakker sant. Fagfolk må få tak i opplysninger om hvordan gjennomskue en psykopat/sosiopat. Slik du beskriver det, så ville jeg sett på de ytre tegnene. Hvem legger mest innsats i å bli likt? Hvem er den hyggeligste, den glatteste, den som er feilfri. Av tekst er det lett å finne ut hva som skjer, men som utenforstående å komme inn og skape seg inntrykk er utfordrende, spesielt om noen glemmer rollen som fagperson, og lar relasjonen gli over innenfor personlige rammer.
    Folk får bare velge sin partner med omhu.

  10. Tom Aage Grobstock

    November 16, 2014 at 11:09 pm

    Anonym Kommentar: Kjære deg jeg krysser fingrene for deg og håper at retten klarer å gjennomskue den psykopaten og ikke ta datteren fra deg. sannheten må jo seier til slutt og løgnene alltid kommer ut .
    men utrolig at dette skjer i vell sånn ett utviklet land..

  11. Tom Aage Grobstock

    November 22, 2014 at 10:36 pm

    Anonym kommetar: “Jeg ville bare si at du har lov til å ta opp alle telefonsamtaler mellom ham og deg og bruke dem som bevis i en eventuell rettsak. Her er kilden jeg har det fra: https://www.dinside.no/930004/ta-opp-telefonsamtaler-med-call-recorder
    Der er det også forslag til apper du kan bruke til å ta opp samtaler.

    Jeg heier på deg!”

  12. tgrobstock@gmail.com

    November 27, 2014 at 7:12 pm

    Anonym: Det er som å lese min egen historie… Han prioriterte alltid jobb foran familie, men da jeg gikk fra han skulle han ta ungene fra meg fordi jeg ikke ville godta den populære 50/50-ordningen(jeg mener denne er best for foreldrene, IKKE barna). Jeg ammet fortsatt minstejenta, så det var helt uaktuelt å godta… Han vant fram i første rettsrunde med løgnene sine og en svært slu advokat ( som forøvrig er PLIKTIG til å prøve minnelige løsninger i barnefordelingssaker…). Helvetet varte i 9 mnd før jeg endelig fikk barna tilbake, de var helt utmattet og veldig lei seg. De trodde at jeg ikke var så glad i dem lenger, siden de måtte være så lenge borte fra dem. Ikke rart, siden jeg ikke hadde vært borte en eneste dag siden de ble født! Faren kunne være borte i 3 uker og veldig opptatt når han var hjemme… Håper flere kommer seg ut av slike forhold, det jævlige er jo at man MÅ holde kontakten pga barna. Senest i går, 6 år etter bruddet, ble jeg skjelt ut på telefonen fordi jeg hadde vært en stor egoist, bla-bla-bla… Men heldigvis kommer han ikke under huden min mer:-) Jeg har en ny, fantastisk snill samboer som støtter meg. Jeg blir glad når jeg ser hvordan han behandler sin eks, det er faktisk mulig å oppføre seg!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.