Når det er du som får skylden for bruddet - Psykopaten

Når det er du som får skylden for bruddet

Psykopatene lyver og bedrar

I over syv år hadde jeg tenkt tanke å bryte med min dominante og kontrollerende eks-mann. Tanken lå der konstant, men vissheten om at det kom til å bli en hard skilsmisse hindret meg fra å ta det siste steget. Så traff jeg igjen min gamle kjæreste – og ved hans hjelp klarte jeg å komme meg ut av jerngrepet. Uten hans hjelp hadde jeg sannsynligvis ikke klart det.

Det ble som jeg hadde fryktet. Skilsmissen ble tøff og han løp fra den ene til den andre for å kompromittere meg på det groveste. Noen få betrodde seg til meg, mens andre stilletiende tok hans parti. Min eks-mann har aldri hatt nære og fortrolige vennskap – så det var ikke derfor han kunne opptre så fortrolig og utleverende. Den eneste hensikten var å ramme meg og ødelegge våre felles relasjoner. Han stoppet ikke der. Han var den første som ringte mine foreldre og serverte en løgnhistorie om meg og årsaken til bruddet.

Psykopaten spilte knust ektemann

Han spilte rollen som knust ektemann godt og skremte mine foreldre med at min nye kjæreste hadde både rulleblad og dårlig innvirkning på meg. Ingenting av dette var sant. Rulleblad? Når vi fikk høre dette i ettertid så var det nesten for utrolig hva han hadde fått seg til å si. Mine foreldre ble holdt i denne narraktige fremstillingen et par uker. Da fikk de høre min historie og bitene begynte å falle på plass. Ofte er er det vel slik at løgnene lettere kan avsløres dersom ofrene åpent forteller hva de har hørt. Psykopater er utrolig flinke til å få sine ofre til å tie. Dermed kommer aldri sannheten for en dag.

Forholdet til mine foreldre normaliserte seg, men det ble en kraftig støkk for oss alle at løgn kunne ha sådd uforenlig splid mellom oss. Min eks-mann søkte støtte for å ramme meg, men endte i stedet opp med selv å bli fordømt. Hva med alle de andre?

Flere venner syntes synd på ham. For meg ble det nærmest tragikomisk når han søkte sympati og spilte nedbrutt og trist. De siste ukene før bruddet fikk jeg forelagt mange forslag fra hans side; jeg skulle få lov å ha et forhold på si til min tidligere kjæreste om jeg bare kunne fortsette å bo under samme tak med ham? Er det kjærlighet? Hvis fasaden utad ble opprettholdt, så kunne jeg gjøre hva jeg ville. Det var da jeg skjønte at han aldri hadde vært glad i meg og at han kun hadde økonomiske fordeler av vårt ekteskap. I allefall var det svært lenge siden.

GUNN BERIT LANDA SOLDAL Luftslottet

GUNN BERIT LANDA SOLDAL

BESTILL BOKEN I DAG

Les Gunn Berits bok Luftslottet som handler om hvordan det kan være å leve i et dysfunksjonelt forhold, se tegnene og ta noen grep. Diktnovellen viser også at det finnes håp for framtiden. Kanskje en tankevekker for noen i en lignende situasjon, og en hjelp til å snakke sant om livet. Dikt om lengt og svik, nederlag og knuste drømmer, men også om Guds kjærlighet og oppreising. Publica forlag sender deg boken direkte. Pris kr. 249,- pluss frakt (kr.50,-) Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
  • Kanskje kan du lære noe for livet?

Noen uker etter bruddet forsøkte han å sjekke opp en kvinne jeg tidligere jobbet sammen med. Det ble en kortvarig affære, hun trakk seg unna og tilfeldigheter gjorde at vi møtte hverandre ikke så lenge etterpå. Hun kunne fortelle at hun ikke hadde møtt en trist og nedbrutt mann. Han hadde tvert om skrytt av hvor attraktiv han var, hvor mange kvinner som hadde kontaktet ham og til og med skrytt av erobringer etter bruddet. Han var full av kåtskap og var klar for nye eventyr.

Overfor henne bedyret han at han var helt ferdig med meg, han fortalte villig vekk om utroskap med andre yngre kvinner og han avslørte seksuelle preferanser som for meg var ukjent. Han hadde løyet om basale ting som min alder, om hvem som eide boligen og sin egen alder. Når vi gikk gjennom hennes versjon var det åpenbart at han løy selv om små og unødvendige forhold. Hvorfor det? Dette ville bare skape problemer for ham senere. Hvordan skulle han forklare at han faktisk var 8 år eldre? At han ikke husket?

Dette skulle våre felles venner ha visst. Overfor vår nærmeste krets var han den sørgende ektemannen som bare håpet at jeg skulle komme til fornuft og innse at jeg hadde begått en stor feil og komme hjem igjen. Komme hjem til hva? En notorisk løgner og bedrager? Løy han til meg eller løy han til kvinnen som hadde innledet en flørt med ham? Var utroskapshistoriene til for å gjøre ham attraktiv som mann eller var de sanne? En versjon var uansett nødt til å være reinspikka løgn.

Løgn mellom ektefeller er skilsmissegrunn

Det får jeg aldri vite. Det kan være det samme. Løgn mellom ektefeller er god nok skilsmissegrunn i seg selv. Jeg kan ikke leve med en mann som lyver. Jeg lever transparent og sørger for at det ikke finnes løgner i mitt liv. Heller ikke hvite og bagatellmessige omgåelser av sannheten. Alt jeg gjør skal tåle dagens lys. Etter de mange årene med min eks-mann forakter jeg løgnere. De fremstår som usle og ynkelige og jeg har ingen respekt for de. Tar jeg noen i en løgn er tilliten borte.

Har jeg opplevd fordømmelse? Ja, jeg ble fremstilt som utro og årsaken til at ekteskapet gikk over styr. Jeg reagerte spesielt på et vennepar som hadde innledet sitt eget forhold i dypeste hemmelighet mens de begge var gift på hver sin kant.

Dobbeltmoral er bedre enn ingen moral, tenkte de kanskje når de vendte meg ryggen. I dag har de ingen kontakt med min eks-mann. Som forventet. Han omgir seg med et hoff av bekjente som kommer og går i hans liv.

Jeg vet at han spiller den samme platen om sitt liv om igjen og om igjen. Når denne platen er kjørt tilstrekkelig mange ganger – så er det tomt. Da har han ikke noe mer å by på. Han eier en del tillærte faser som han benytter i sosiale sammenhenger. Det er sjelden han kommer opp med egne genuine reaksjoner og følelser. Dette registeret eier han ikke.

Tabu!

BESTILL BOKEN I DAG

Tor Halstved ble fra han var tre til sju år seksuelt misbrukt av begge sin foreldre. Det var også grov vold med i bildet. I Tabu! forteller han for første gang om overgrepene. Dette er første gang en mann i Norge i bokform forteller om overgrepene han ble utsatt for. Tor vil sette søkelyset på kanskje det største sosiale problemet vi har i Norge, nemlig at svært mange gutter og jenter blir seksuelt misbrukt som barn.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
  • Kanskje kan du lære noe for livet?

Jeg har kommet ut av en tøff skilsmisse prosess vel vitende om at psykopaten vant mange av de første rundene i vårt sosiale liv. For ham var det viktig å gruse meg med løgn, for meg var barna og min nye kjæreste viktig. Det var verken tid eller krefter til å sloss på hans banehalvdel. Han baksnakket meg, spredde sladder og ødela relasjoner. Jeg har tatt et bevisst valg – det er at jeg ikke pleier vennskap til noen felles venner av ham. Jeg har startet et nytt liv. Hva skal man med venner som ikke deler sladderen de hører, som ikke velger å ta avstand men tror de kan være venner med begge parter? Hva snakker man med sånne venner om? Bortsett fra ”god dag mann økseskaft?”. Slike venner kjenner jeg ikke behov for å ha.

Som en klok kvinne sa til meg; psykopater som vikler seg inn i mange løgnhistorier blir avslørt tilslutt. Det er ofte slik at ondskap og dumskap går hånd i hånd.

 

Noen av våre artikler vi anbefaler spesielt

Kan du forstå hva en psykopat er uten å ha vært sammen med en?

Hvorfor du er dømt til å tape mot psykopaten

Har du truffet på en psykopat? Her er kjennetegnene

10 gode råd om hvordan komme seg vekk fra psykopaten

10 kjøreregler du bør følge for å sikre at bruddet med psykopaten blir endelig

—–

Besøk også våre Facebooksider.

Hva tenker du om denne artikkelen? Legg gjerne igjen din kommentar!

Klikk helt nederst på «Leave a reply». NB! Skriv “Anonym” om du ikke vil oppgi ditt navn. Vi du fremstå med ditt fulle navn, skriver du det i stedet for “Anonym”. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre. 

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info –  Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.

Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner! 

6 Comments

  1. Redaksjonen

    August 30, 2014 at 12:49 pm

    Anonym kommentar: “Kommentar: Denne artikkelen likte jeg ikke! Har lest mye bra hos dere. Men helt ærlig virker hun som har skrevet denne meget selvsentrert og nesten ute etter å ramme selv. Hvorfor skal hun hate så mye tilbake? Da har man jo tapt alikevell. Liker ikke folk som skal ta igjen så veldig. Har selv vært utsatt for mye stygt fea en psykopat. Men ikke fader om jeg synker til sammr nivå!”

  2. Redaksjonen

    August 30, 2014 at 2:48 pm

    Anonym kommentar: “Vil gjerne være anonym men likevel kommentere på innlegget om hvorfor man ikke sier noe til de rundt seg. Jeg er i et forhold med en mann som oppfører seg som beskrevet for narsissisme. Jeg er sliten og mulig jeg ikke forklarer meg helt forstålig. Man går ofte rundt i en slags tåke. Det er så inntenst å leve med en narsissist/psykopat. Man har kanskje over lang tid blitt brutt ned/hjernevasket til å tro at det er en selv det er noe galt med, eller at det er en selv som er årsaken til det som skjer. Man tviler på seg selv og man skjønner ikke helt hva som foregår. Det er samtidig et maktspill og man er utrolig redd. En annen viktig faktor er skam og at man er veldig redd for ikke å bli trodd. En narsissist/psykopat er utrolig flink på å være i forkant og vet nøyaktig hvem man ville kommet til å kontakte. Man er ofte stemplet som den “syke” og de rundt en går gjerne rundt og vet ting om en som en ikke vet selv en gang. Det er et konstant spill hvor man aldri skjønner spillereglene. Dessuten vet man at om noen prøver blande seg inn utenfra ,blir alt så mye verre. Så det beste for sikkerheten er å tie om det som skjer.

    Hva jeg mener med at man går rundt i en tåke er at man er under et sånn press hele tiden. Man prøver lese hva som foregår, hva kan man forvente seg skal skje. Det som var rett i sted er ikke lenger rett nå. Man vokter sine ord, sine svar. Man lærer seg aldri å tolke den andre. Man er konstant redd, man utsletter seg selv fullstendig for i håp om at ting skal bli bedre. Man vet ikke til slutt hva det er som skjer og man lurer mer og mer på hva som er galt med en selv. Man har aldri tankepause til å sortere det kaoset inne i seg av total forvirring og at man er psykisk nedbrutt.

    Det er første gangen jeg prøver sette ord på hva jeg står i. Ikke lett og det rare er at jeg inn i mellom er redd det er meg som er narsissisten Men det er noe med den magefølelsen… Livet er blitt snudd helt på hodet i disse seks årene. Fra å være glad og ha venner og en god jobb, henger alt nå bare i en tynn tråd. Er blitt et redd og isolert menneske, uten venner, hobbier, jobben er blitt redusert fordi jeg ikke har klart å opprettholde livet mitt i balanse pga denne mannen og alle hans krav og trusler. Jeg kunne skrevet en tykk bok om alt som har skjedd av skremmende opplevekser. Men verst er den psykiske nedbrytingen og trakaseringen. Barna mine stoler ikke på meg lenger, for han leker en trekantlek og spiller dem opp mot meg. Jeg kommer alltid ut som den tapende part, en løgner og idiot. Jeg skjønner jeg må ut av dette, men vet ikke hvordan. Er isolert og har måtte oppgi alt av venner for å unngå problemer. Uansett, føler noe positivt er skjedd når jeg nå har sagt litt. Jeg tror nok ikke noen av mine bekjente vil tro hva jeg står i. Det er jo det med at man blir utrolig flink på å beskytte den andre og holde fasaden.”

    • anonym

      January 29, 2016 at 8:09 pm

      Skjønner akkurat hva du mener med tåke dessverre eneste jeg kan si – kom deg bort kom deg bort nå!

  3. Anonym

    August 30, 2014 at 3:06 pm

    Anonym kommentar: “Jeg kunne nesten ha skrevet dette selv. Men “min” psykopat holdt seg ikke bare til venner, han løp rundt til offentlige steder, spesielt i barnehagen og sendte falsk bekymringsmelding til barnevernet. Han fortalte alle hvor ustabil jeg var, og at jeg ikke tok vare på barna.Ha prøvde å ta fra meg omsorgen.Heldighvis fortalte han så mange løgner at han ble avslørt i retten, de forstod at han svertet meg og satt vårt felles barn opp mot meg på det groveste. Han har gjort ting mot både meg og barnet vårt som jeg nesten ikke kan tro er sant. Sakkyndig fra retten fulgte med på samvær mellom far og barn i ca 8 måneder, og da skjerpet han seg veldig mye, så han har samvær. Men nå har barnet begynt på skolen, og jeg er redd for at trakkasseringen skal fortsette der med nye mennesker som kan lures.”

  4. Redaksjonen

    August 30, 2014 at 3:08 pm

    Anonym kommentar “Det førte til flere overdoser.
    Bodde i utlandet med null kontaktnett, ble fullstendig ødelagt.
    Skrev mail til skolen hvor min sønn gikk, samt to bekjentskaper , hvor jeg bad om hjelp. Mishandling var blitt en del av min hverdag, både fysisk og psykisk. Dette resulterte i at han erklærte meg sinnsyk og fikk meg innlagt i et fremmed land med et for meg ukjent språk – den gangen. 22år i marerittet……så smått begynt å komme meg.”

  5. Redaksjonen

    January 23, 2015 at 1:18 am

    Kommentar: ANONYM

    Felles sjebne – liten trøst

    Det som til stadighet forundrer meg, er at jeg kjenner meg igjen i ALLE historier jeg leser her.
    Litt her og litt der.
    Det får meg til å undre meg over følgende:
    Er alle psykopater “skrudd sammen på samme fabrikk”?
    Har de samme genfeil?
    Har de tatt samme brevkurs?
    Finnes det en felles bruksanvisning?
    – i såfall burde det være fullt mulig å forfatte
    “Hakkespettboka” for oss – motparten.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.