Innlegg

Kvinnen. Når det unaturlige blir naturlig

Narsissister og psykopater og kvinner

Eksplosjonen kom like brått og kraftig som dagen før, og jeg var like uforberedt. Trykkbølgen sendte meg rett ned på en kjøkkenstol. Hun fortsatte i samme stil og lirte av seg en skyllebøtte som jeg ikke fikk med meg innholdet i før hun kom til den avsluttende setningen: Jeg var fullstendig ubrukelig, hun irriterte seg over meg og jeg kunne bare flytte ut av hennes hus for godt.

Hennes hus? Ja vel. Den var ny. Nå var visst huset hennes, mens hun for en stund siden hadde sagt vårt. Denne dagen ble et slags vendepunkt i vårt forhold. Fra nå av var alt hennes. Jeg minnet henne på ordene hun hadde hvisket meg i øret når vi kom, men da bare gikk hun og lot meg stå igjen. Hun nedverdiget seg ikke engang til å komme med et svar på min kommentar, som selvfølgelig var hennes påstand. Og så selvfølgelig var det, at jeg ikke hadde noe jeg skulle ha sagt.

Hun visste godt at jeg ikke hadde noe sted å flytte til, så hun hadde makta ene og alene. Brått gikk det opp for meg at hun hadde tatt sin dominerende side ut fra soverommet. Hennes usynlige håndjern hadde nettopp klappet effektivt sammen om mine håndledd.

Traff henne på nettet

Første kontakt var da hun sendte meg noen ord i gjesteboken på en hjemmeside jeg hadde om at mine bilder var fine. Jeg hadde en webside som omhandlet foto og slike ting den gangen.

Det var bare noen bilder fra en søndagstur og ikke noe personlig over dem, så jeg takket og spurte hvem hun var? Hun fortalte at hun var en singel kvinne på 41 år, noe jeg for så vidt forsto. Jeg var selv 51 år. Hun fortalte at hun var 174 cm høy, men ikke så mye mer.

Det var ikke så mye mer klok jeg ble ved vår første kontakt på nett, men hun fortalte at hun skulle på en kort påsketur og ville ta kontakt igjen senere. Vi utvekslet mail adresser/msn og ting syntes for meg da som en vanlig nettforbindelse, en nettforbindelse uten noe mer. Der tok jeg feil. Det skulle etter hvert bli intense stunder og gyldene øyeblikk, naturlig nok først på msn som er en rask og gratis måte å holde kontakt på. Telefonen brukte vi ikke til å begynne med, så det var bare gjennom nettet vi hadde kontakt. Det var helt naturlig for meg – hun var jo en vanlig «nettvenn». Det var jeg også, trodde jeg, en vanlig nettvenn.

Jeg en mann som hadde levd livet godt så langt og var fornøyd med det meste.  Ett lengre forhold hadde resultert i en flott datter og min eks hadde startet et nytt liv med ny mann. Vår relasjon var flott og vi snakket godt sammen til det beste for vår felles datter. Jeg hadde et sted å bo og det meste av det jeg trengte av materielle ting, men var sulteforet på følelser. Jeg lengtet etter en hjertevenn, en å dele gode og mindre gode stunder med, en å kose seg med foran peisen, en jeg kunne varte opp og passe på, en jeg kunne le og more meg sammen med og ikke minst elske med og bli elsket av.  Spesielt det å elske å bli elsket var et savn, det hadde jeg merket godt i det siste. Jeg var rett og slett sulteforet, og de midlertidige bekjentskaper som hadde slukket tørsten for en stakket stund var som en dråpe i lidenskapens hav. Hun hadde fortalt at hun var fra en bygd i Indre Østfold med ca 3000 innbyggere, en typisk bondebygd hvor vanlig antrekk var den grønne dressen fra Felleskjøpet. Kjør bare nordover til du møter flere traktorer enn biler, og flere kuer enn folk, så er du her, sa hun. Hun fortalte også at hun var verdens mest ærlige menneske, og jeg trodde på henne. Jeg la ikke så mye i denne forbindelsen til å begynne med for hun var jo bare en nettvenn.

Jeg ble sakte men sikkert fanget

Stadig dukket det opp brev fra henne, og etter hvert vekket hun min interesse på en ny måte. Jeg begynte å legge merke til at hun var veltalende og hadde humoristisk sans, lik min. På en måte ”fanget” hun meg mer og mer og jeg fikk lyst til å møte henne. Det tok ikke lang tid før vi avtalte å møtes hjemme hos meg, skjønt jeg ville ikke virke helt desperat og «skremme» henne ved å invitere henne direkte hjem til meg så vi ble enige om å møtes på en parkeringsplass først.

2. mai 2006, dette var dagen hun skulle komme. Jeg var tidlig våken, ca 05 og jeg kjente med en gang da jeg åpnet øynene at jeg var opprømt og følte en ubestemt sitring i hele kroppen som holdt på å eksplodere av forventning og spenning. Som vanlig satte jeg på radioen, kaffetrakteren og gikk på badet for morgenstell. Det var 12 timer til hun skulle komme, men jeg følte allikevel at jeg hadde dårlig tid. Sitringen ble bare verre og verre og jeg visste knapt hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg fant frem vaskebøtta og vasket og ordnet litt rundt i leiligheten.

Selv om jeg stort sett er ryddig av meg, tok jeg allikevel et ekstra tak denne dagen, det skulle ikke se ut som en ungkarsbolig. Jeg hadde en liten handletur på Mega også. Selv om jeg puslet rundt måtte jeg innom pc’n med jevne mellomrom for å sjekke.

Rett som det var dukket de opp, beskjedene fra henne på maskinen, som jeg villig og lykkelig besvarte, så dagen gikk fort, stadig i pirrende forventningsrus.

Klokken ble snart 17, og hun sendte sms om at hun var kommet til treffpunktet vel 100 meter fra der jeg bodde. Kvelden var varm, så jeg tok bare på en lett jakke og skyndet meg nedover til der hun hadde parkert og ventet. Hun sto utenfor bilen, en sort Toyota Celica, en lav sportsbil og røyket en sigarett og var litt av et syn!

Jeg så hun måtte være over 174 cm som hun hadde sagt før, men jeg likte det jeg så. Det kjente jeg uten tvil i hele kroppen. Dette var høydepunktet for den deilige, plagsomme sitringen som hadde forfulgt meg hele dagen.

Det ble et hyggelig møte, og vi følte en sterk dragning mot hverandre fra første stund.

Og vi dro hjem til meg i min leilighet.

Jeg ga henne kaffe, siden hun kjørte, selv tok jeg en øl. Tenkte at det ville roe sitringen noe. Det gjorde den ikke. Praten gikk løst mellom oss fra første stund, og jeg merket meg at hun var mer enn veltalende. Hun likte at jeg røyket Tidemann Rød mix og ba meg rulle en til henne, som hun røyket på en sensuell måte. Hun fortalte noe dagligdags om seg selv, og om at stuetaket skulle byttes hjemme i hennes hus, men at hun hadde fått til en avtale med en lokal hobbysnekker. Hun fortalte også at hun hadde kjøpt hus i et borettslag, og ville selge eneboligen hun hadde nå, bare nytt stuetak var på plass. En driftig kvinne dette, tenkte jeg. En flott og driftig kvinne som får meg å føle meg som en mann igjen.

Må si jeg ikke la merke til hennes flotte bryster der og da, men hun fascinerte meg med sitt språk og sin ellers sensuelle adferd. Hun fortalte mest om seg selv, hvilket jeg fant fascinerende. Noe av det første hun spurte meg om var om jeg kjente en mann ”hun sa navnet” og som bodde i Fredrikstad. Jeg hadde aldri hørt navnet, og fikk vite at han hadde lånt 55.000,- av henne, men ikke betalt tilbake. De hadde vært sammen og han hadde visst dumpa henne etter at han hadde fått disse pengene, og det så ikke ut til at hun ville få de tilbake heller.

Tisset på trappa som hevn

Eneste hevnen hun hadde iverksatt var å tisse på trappa hans, fortalte hun. Tisset på trappa? Jeg skvatt til. Når hun fortalte det burde kanskje den andre bjella ha ringt. Normale mennesker gjør da ikke slikt? I hvert fall ikke de med en smule snev av anstendighet og fornuft? Jeg husker at jeg syns at det var en voldsom måte å vise sitt missnøye på. Jeg kunne ikke noe for det men bildet som kom opp i mitt hode av denne flotte kvinnen, sittende på huk og urinere på en trapp vakte nyskjerrighet på hvem hun var. Følelsen brant seg godt fast og var med på å skape det første båndet. Hun hadde samme bissare tankegangen som meg.

2 timer hadde gått og plutselig reiste hun seg og sa at hun burde komme seg hjemover.

I min pirrende verden av begynnende kåthet hadde tiden stått stille og jeg enset ikke klokken.

Hun snudde seg mot vinduet og tittet ut, jeg reiste meg og stilte meg ved siden av henne. Hun vente seg mot meg, og hennes blikk og flotte lepper ble litt mye der og da.  Vi falt mot hverandre i et hett og dypt kyss, og jeg forsto hun likte meg mer enn bare litt. Utsultet på kjærlighet som jeg var, tok jeg begjærlig imot alt hun ville gi.

Det føltes så riktig for meg, alle brikkene var på plass fra starten og jeg følte meg som verdens lykkeligste mann i en uvirkelig situasjon. Jeg måtte nesten klype meg i armen for å få bekreftet at det var sant, at det ikke var en drøm. Dette var noe jeg skulle komme tilbake til mange ganger senere og klandre meg for, men det var jeg lykkelig uvitende om der og da.

Hun reiste hjem, og etter en halvtime sendte jeg en sms hvor jeg fortalte hvor stort inntrykk hun hadde gjort på meg, og spurte om vi kunne treffes på ny. Hun svarte omgående at det ville hun gjerne og igjen var jeg verdens lykkeligste mann – hun ville virkelig treffe meg igjen! Den kvelden la jeg meg med mange tanker. Tanker om håp og en tro på kjærligheten.

I våken drøm før jeg sovnet elsket jeg med henne om og om igjen

Dagen etter våknet jeg full av spenning og forundring over denne kvinnen jeg hadde møtt.

Det var ikke noen hvilken som helst kvinne tenkte jeg. Jeg var 10 år eldre, men hun ville jo ha kontakt, hun ville ha meg! Jeg hadde kanskje på en måte fått en liten nøkkel til hennes hjerte, og etter hvert skulle det bli mange flere og jeg var overlykkelig over at jeg hadde vært så heldig. Jeg viste ikke da at jeg selv utsatte meg for noe som skulle straffe meg på en slik måte at jeg aldri vil glemme. Spor og arr i sjelen som aldri vil leges, en smerte som aldri vil forlate meg, som jeg må bære med meg for hver dag jeg lever og som for alltid vil prege mitt forhold til det andre kjønn.

Hver dag etter den 2. mai hadde vi kontakt, enten på tlf eller mail.

Vår kontakt tok etter hvert en mer erotisk form, gjennom våre beskjeder, og vi bestemte nytt treff, med overnatting. I det hele tatt virket hun overivrig etter å få etablert et forhold oss imellom og jeg var ikke vanskelig å be. Dette var den rette for meg!

Det ble et litt nervøst møte denne gangen, nesten som tenåringer første gang, som er ukjent med den andres kropp og heller ikke helt kjent med sin egen, men etter litt vin ble vi varme nok, og all blygsel var borte når vi kledde av oss for den første natten. Den lidenskapen som hadde bygget seg opp gjennom tiden, først ensomhet så gjennom hyppigere kontakt med denne Kvinnen bare ventet på å få utløp. Og det fikk den! Jeg har alltid vært glad i sex men å elske med henne var en lidenskap som nesten gjorde vondt. I samme øyeblikk som vi var tilfredse kjente jeg at jeg ville ha mer. Dette var en ny opplevelse for meg, en mann i godt voksen alder. Hun fikk meg til å følte meg like viril som en tenårsgutt, men med den intense og dype lidenskapen som kommer med årenes erfaring. En unik kombinasjon som Kvinnen tok frem i meg. Etter den helgen møttes vi hyppig, vi fikk liksom aldri nok av hverandre.

Så begynte 4 år med Kvinnen, 6 flyttinger og alt annet du får lese etter hvert. Jeg visste ingenting den gangen om at hun skulle ta fra meg det meste av både selvrespekt og materielle ting, senke meg ned i et dypt svart hull med såret hud og sjel, i tillegg til å vende en hel familie mot meg.

Skrevet av Vidar Golden, kapittel 1 i boken «Kvinnen. Når det unaturlige blir naturlig». Du finner hele boken her. Vi publiserer flere kapitler etter dette.

LES OGSÅ:

Narsissistens 7 vanligste løgner

Psykopat eller narsissist? Her er forskjellen

Har du en narsissist nær deg?

De skjulte narsissistene blant oss

—–

Besøk også våre Facebooksider.

Kjenner du deg igjen? Legg gjerne igjen din kommentar!

Klikk helt nederst på «Leave a reply». Skriv “Anonym” om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info –  Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.

Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner! 

Redaksjonen Administrator
Psykopaten.info har siden 2014 vært norges ledende nettsted om psykopater, narsissister og andre med dyssosiale personlighetsforstyrrelser. Vårt mål er å støtte ofrene!
×
Redaksjonen Administrator
Psykopaten.info har siden 2014 vært norges ledende nettsted om psykopater, narsissister og andre med dyssosiale personlighetsforstyrrelser. Vårt mål er å støtte ofrene!

Comments (1)

  1. Anonym

    Boken handler om en mann som treffer og forelsker seg i en psykopatisk kvinne. Hun bruker alle de klassiske psykopatmetodene for å holde mannen fanget i sitt nett. Et nett som spinner og blir værre og værre å komme ut av og han sitter med den velkjente nagende følelsen av at » det er han som gjør noe feil». Mange av metodene hennes sjokkerer meg litt, men som kvinne er det nok fordi hun tråkker over mine grenser for hva en kan gjøre og si mot andre. Og spesielt andre man er glad i. Det er vanskelig for meg å lese om noen av metodene hun bruker og med min irriterende selvtillit må jeg ransake meg selv for å finne ut om jeg har noen psykopatiske trekk. Vi har litt av det alle man har jeg lært en gang, men heldigvis ikke på en sykelig måte. For Kvinnen er virkelig syk i sin manipulasjon og driver regelrett psykisk terror mot sin utkårede. Jeg klarer ikke legge fra meg boken før den er ferdig lest. Jeg må bare vite om han kommer seg ut av hennes klør. Boken er skrevet i et ujålete språk som flyter flott i hodet mitt og derfor er den lettlest. Du sitter ikke igjen med en haug av tolkninger, men får alt servert ,uten pynt, på et fat.

    Endelig en mannehistorie om å bli psykisk terrorisert. Dette trenger vi å lese/høre om. Mange gutter sliter fordi de ikke tør fortelle sin historie, det er liksom ikke så mandig å være den underkuede. Jeg syns det er enormt mandig å stå frem og vise også disse sidene hos en mann. Den eneste måten å løse problemer på er åpenhet og fjerning av tabuer, spør du meg. Så vi har en lang vei å gå enda, men slike bøker er et lite steg på en lang vei. Ingen kan sette seg inn i en annens liv uten å få alle opplysningene. Lærerikt å kunne lese en slik historie uten at det er rom for tolkning. Offeret sier rett ut hva han tenker og føler, derfor blir det reelt og troverdig.

    «Alle» kjenner vi vel mennesker med mer eller mindre psykopatiske trekk og det er godt å kunne lese om de mange personligheten slike mennesker har. Noen kur for sykdommen finns ikke så vidt jeg vet, derfor er det godt å bli opplyst så kanskje en kan slippe å gå i fella eller en kan advare andre før det går for langt. For det er skremmende hvor sjarmerende slike mennesker kan være. Samtidig må vi passe oss for å mure oss inne av redsel for andre mennesker, de fleste vil oss godt håper jeg. Takk Vidar Golden for denne ærlige flotte boken.

Comment here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.