Brudd med en psykopat

Hun tapte barna i rettssaken mot narsissisten

Superpappa og narsissist som vant rettssaken

Hun har en venninne som hun er veldig bekymret for og desperat etter å prøve å hjelpe. Har du noen råd til henne?

LESERSPØRSMÅL: Min venninne har vært og er utsatt for en narsissist som hun dessverre har flere barn sammen med. Det gjør at hun ikke kommer seg unna. Flotte barn som dessverre også lider av at far er det jeg mener en fullblods narsissist. Jeg er så bekymret for henne og barna at jeg skriver her i et desperat forsøk på å finne en måte å hjelpe henne uten å ødelegge mer for henne.

Min venninne møtte mannen for mange år siden. Han var skikkelig sjarmerende og de så ut til å ha det veldig bra sammen. Sakte men sikkert endret han seg. Fra å være sjarmerende og snill begynte han å psyke henne ned. Det var stikk om alt fra utseende til at hun ikke lagde bra nok mat. Hun var feit og stygg og maten var aldri bra nok. Den skulle være laget helt fra bunnen av og være ferdig til han kom hjem fra jobb.

Han ble voldelig

Etterhvert ble han også voldelig. Han kastet ting på henne og han slo, skubbet og sparket.

De hadde flere krangler og når han følte at hun var på nippet til å dra, sa han at han skulle skjerpe seg, og alt skulle bli så mye bedre om de fikk barn. Hun ble mer og mer utmattet og deprimert, og var mer og mer borte fra jobb, helt til hun ikke klarte å stå i jobben sin lenger.

Samtalemagi Veronica Linea Mortensen

BESTILL BOKEI DAG

Med boken Samtalemagi har Veronica Linea Mortensen laget et verktøy for å skape gode samtaler. Du finner over 1500 spørsmål som passer til ulike situasjoner. Med enkle teknikker lærer du bedre hvordan du og dine nærmeste kan lære hverandre å kjenne på en ny og morsom måte! Pris kr. 249,- pluss frakt.  Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse

Kontroll

Han dro hjem i pausene sine for å sjekke hva hun drev med og etterhvert monterte han til og med kamera i huset så han kunne overvåke henne fra jobb.

Hun ble gravid og han var like stygg med henne som alltid.

Ennå visste jeg ikke noe om volden, jeg visste ikke i nærheten hvor ille det var. Og det forsto han. For han var respektfull ovenfor meg. Jeg følte han hørte på og tok til seg hva jeg sa, og at jeg kunne snakke med han når de kranglet. Min venninne sa det også til meg “kan ikke du snakke med han, han hører på deg“.  Jeg forsto hva hun mente, for den følelsen fikk jeg også.

Ei felles venninne av meg og mari kunne ikke fordra han, hun hadde gjennomskuet han. De to likte ikke hverandre.

Slik var det til en god stund etter bruddet mellom dem og min venninne til slutt hadde åpnet seg for meg og fortalte hvordan det egentlig hadde vært.

Da gikk det opp et lys for meg. Han hadde aldri respekt for meg! Han bare forsto at han klarte å lure meg og følte at han hadde meg på sin side. Det hele var kun et spill for galleriet, og han er så forbasket flink til det!

For han er den flinke, snille og hjelpsomme med en grei jobb. Min venninne er bare “den som går på NAV“. Hun er “bare” hjemme, og klarer ikke noe.

Spillet startet

Etter bruddet – han kastet henne ut, begynte han med et spill. Han ville ikke ha henne, men hun skulle be på knær etter han.

Når hun gav opp og ikke tok kontakt med henne, kunne han be henne på middag og be henne overnatte. De hadde sex for så å “dumpe” henne. Dette gjentok han hver gang han følte hun holdt på å gå videre.

En gang sa han at de kunne bli sammen igjen, men da måtte hun komme til han og ordne opp i økonomien hans. Det var selvsagt hennes feil og hennes ansvar.

Så hun, desperat og kuet som hun var, gjorde det, betalte en bunke regninger. Han er nemlig elendig med penger! Han legger bare bort regningene og bruker pengene på det som er gøy og får han til å se vellykket ut.

Vendepunkt Ingunn Norheim

VENDEPUNKT 

INGUNN NORHEIM

Mange år i et forhold preget av psykisk vold og mobbing var nær ved å knekke Ingunn. Men hun maktet å bryte ut og vil nå hjelpe andre i samme situasjon. Les om hennes opplevelser i sitt destruktive forholdet og hvordan hun klarte å frigjøre seg og starte på nytt!


Forlagshuset Vest sender deg boken direkte. Pris kr. 298,- Du betaler når du får boken.


  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse

Når hun så hadde ryddet opp og betalt det hun klarte, kastet han henne ut igjen.

Det skjer noe med en som lever i sånt, de gjør ting som virker så dumt utenfra. Har man ikke opplevd noe lignende, skal man heller ikke uttale seg, for man får et helt forvridd syn på seg selv og kan gjøre de “dummeste” ting om og om igjen. Det er jo det psykopater er så flinke til.

Etter en tid sluttet heldigvis min venninne å ønske han tilbake. Hun begynte å innse at han aldri kom til å forstå at han trengte hjelp og bli den mannen hun var sammen med helt i starten. Hun vokste sakte men sikkert til ei litt sterkere person.

Kjøpte sitt eget hus – han ville ha foreldreretten

Hun gikk fra å leie leilighet til å kjøpe seg sitt eget hus. DA var det på’n igjen. Da eskalerte det, for det tålte han ikke.

Hun skulle sitte i leid dårlig leilighet og ha det jævlig. Hun skulle ikke gjøre det bedre enn han utad. Det tålte han rett og slett ikke.

Han trappet opp med å bruke barna enda mer mot henne. Han gikk til sak for å få foreldreretten. De hadde delt foreldrerett, nå skulle han ha barna, hun skulle knekkes igjen!
Først møttes de i Forliksrådet der han nektet å prøve å komme til enighet.

Der var det heldigvis en sakkyndig som gjennomskuet han. Endelig sa vi, nå skal han få som fortjent og barna skal få slippe volden og ustabiliteten.

Så ble det rettssak, der ble det ny sakkyndig fra samme lille bygda som vi bor i. Det gikk ikke bra. Barna turte ikke å være ærlige med den nye sakkyndige. De kunne gråte og si at de hadde mareritt om at de måtte til far. De utagerte hos mor hvor de følte seg trygge og de var som noen lys hos far, når sakkyndig var der.

Mor hadde en helt vanlig dag med middag og lekser. Far hadde først ryddet det til vanlig helt kaotiske huset, disket opp med god middag og tok med barna på aktiviteter etterpå. Et stort spill for galleriet som vanlig.

Når sakkyndig avtaler tid i forveien blir det slik. Og hun gjennomskuet ikke dette. Hun presterte til og med å si til mor når hun kom dit på besøk “han er jo en veldig kjekk mann, far til barna – jeg forstår godt at du falt for han!”

Barna hadde og har stor respekt for far. For han ble sint. Skikkelig sint.

Hun tapte rettssaken.

Far vant, på løgner, trusler og manipulasjoner. Hun tapte, på ærlighet. Hun hadde et godt forhold til barnas bestemor. Hun uttrykte mange ganger at far var for sint og streng med barna. Hun fortalte også om flere episoder hvor hun har vært redd sin egen sønn. Han har blant annet holdt henne utenfor verandaen og truet med å kaste henne ned fra andre etasje om han ikke fikk det som han ville. Hun var redd han.

Det kom frem i retten at far har vært voldelig mot mor, at han hadde problemer med å styre sinnet sitt. Han innrømmet flere episoder, men bagatelliserte de. Han kastet kniv etter Mari som holdt sin baby og traff det yngste barnet, som sto ved siden av henne, i panna så blodet rant. Han kastet henne ned trappa og sparket henne når hun var høygravid. Han ristet sin nyfødte baby på sykehuset og skreik til henne fordi hun skrek og han ville sove.

Hun fikk beskjed av dommer og sakkyndig at hun provoserte frem dette sinnet.

Det var like mye hennes skyld, mente de.

Jeg satt bare å gapte når jeg leste papirene etter rettssaken. Jeg var i sjokk, jeg hadde ro på rettssystemet vårt. Nå kommer det folk som har sett litt av hvert før, disse lurer han ikke. Jeg tok så feil

Barnevern, sakkyndig, dommere, hele rettssystemet har mistet helt sin troverdighet. Hun var knust, hun følte hun satt og løy, ingen tror henne.

Til og med barna sa at de ville bo med far. De var redde, de turte ikke si annet. Kun til mor, når de var alene, bare mor og barna. Mor har flere opptak av barna.

Jeg husker jeg tenkte det må være noe hun har gjort, som de bruker mot henne? Har hun gjort noe hun ikke har fortalt meg, noe hun skjemmes over? Dette kan bare ikke være mulig. Jeg var tett på henne hver dag igjennom hele prosessen. Jeg visste alt. Jeg fikk se papirene, det var ingenting, det var ingenting de hadde på henne. Jeg kunne ikke begripe det.

Hun anket og HELDIGVIS vant hun, men hun vant ikke foreldreretten. Hun vant frem med kravet sitt, som var delt foreldrerett. Hadde hun krevd mer, som hun ville, var det store sjanser for at hun ville tapt igjen.

Superpappa – for en kort stund

Det er nå en stund siden rettssaken er avsluttet. Når rettssaken pågikk, spilte far et spill med barna. Han var plutselig superpappa. Han hadde de med på alt mulig av artige aktiviteter og kjøpte alt de pekte på. Barna sa ofte til mor “pappa er aldri sint han, det er du som er sint“. “Du skulle ikke hatt barn du mamma, du er ikke glad i oss du, det er pappa som er det.” Du kunne høre hvor ordene kom ifra. De har aldri sagt slik før. De er så glad i mammaen sin, og hun er fantastisk med de. Hun er så tålmodig og omsorgsfull. Hun får de til å åpne seg og fortelle hva de føler.

De er heldige som har henne. Jeg skulle bare ønske jeg kunne si det samme om far.

Etter rettssaken ble han dessverre sitt sanne jeg igjen. Det ble han rett etter at saken var ferdig.

Nå er han sint på barna, voldelig mot dem og de lider, han er aldri hjemme.

De forteller til mor hva han gjør, at han alltid er så sint og at han ikke bryr seg om dem. De vil ikke til far, men de tør ikke si det til noen andre. De utagerer hos mor, hun ser de lider, hun vil hjelpe de, men hun tørr ikke be om hjelp. Vi bor i ei så lita bygd, alle kjenner alle.

Hva kan jeg gjøre for dem?

Hvem kan vi kontakte?

LES OGSÅ:

Når ingen forstår og ingen tar parti

Hvorfor psykopaten ikke forstår seg selv

10 gode råd – hvordan bryte med psykopaten

—–

Besøk også våre Facebooksider.

Hva tenker du om denne historien? Kjenner du deg igjen? Legg gjerne igjen din kommentar!

Klikk helt nederst på «Leave a reply». NB! Skriv «Anonym» om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info –  Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.

Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner! 

Redaksjonen Administrator
Psykopaten.info har siden 2014 vært norges ledende nettsted om psykopater, narsissister og andre med dyssosiale personlighetsforstyrrelser. Vårt mål er å støtte ofrene!
×
Redaksjonen Administrator
Psykopaten.info har siden 2014 vært norges ledende nettsted om psykopater, narsissister og andre med dyssosiale personlighetsforstyrrelser. Vårt mål er å støtte ofrene!

Comments (2)

  1. Rebecca

    Hun bør jobbe med barna og det er like for de forlater ham. Hun må vise hva som er normal oppførsel og hva som ikke er normale. Hun må få barna til å reflektere seg.
    Psykopaten er redd for å bli avslørt og hun må ikke reagere på noen som helst. Hun bør begynne å stille spørsmål til hans oppførsel for folk fra Familievernkontoret og Barnevern. Hun trenger ikke å sende bekymringsmelding, men hun kan sende email med s spørsmål til dem slik at hun avslører ham sakte og sikkert for systemet.
    Hun må arbeide “behind the scenes” slik at de blir kjent med hvem mannen er.
    Man må få dem til å reflektere og kjøp gjerne en bok som heter “hjelpe barn ut av psykopatas grep.

    Det er også viktig at hun blir så frisk så mulig ved å jogge eller gjør en aktivetet hver gang at hun føler seg utmattet.
    Hun bor ikke reagere, men hun bør respondere på det han gjør mot henne og barna.
    Barna må bli få greie på hvem faren er, slik at de selv finner veien ut av det.
    🙂

  2. Anonym

    Jeg må bare si at jeg selv ikke turde gå til rettssak. En mye snillere narcissist-far enn du beskriver, men livet mitt ble ødelagt, barna fikk store, langvarige problemer. Advokater frarådet meg å ta det til rettsvesenet fordi de sa at “nå er det god latin at far får barna, og en rettssak er som å la “Karlsen på hjørnet” bestemme over barna dine, du må ikke finne på det!” To advokater sa dette (de var kvinner).

    Jeg har ikke noe å komme med annet enn at du må ta vare på deg selv den tiden barna ikke er hos deg: Hent krefter, le, dans, gå tur i skogen, mediter osv… For min del var det ikke plass til å ha en kjæreste helt til barna ble voksne, og da trengte jeg flere år med behandling for å komme meg. Dette var en ikke-voldelig far hvis eneste mangler var at han ikke har empati eller evne til å leve seg inn i andres ståsted. Og han var feig og følte seg liten, så han sto ikke der for barna. Og i tillegg grenseløs i den forstand at han ikke tok sitt foreldreansvar. Altså står du overfor en som er verre.

    Jeg gikk i alle år til BUP, barnevern, samtaleterapeuter etc for å få hjelp til å få faren inn i farsrollen. Det hjalp litt mens noen profesjonelle holdt ham fast, så den jobben valgte jeg å gjøre hele tiden for barnas skyld. Når ingen profesjonelle så ham over skulderen, var det null oppfølging av barna.

    Grunnen til at jeg skriver dette, er at jeg mener det må synliggjøres hvor store konsekvenser det har, hvor blind og til dels ubegrunnet tillit vi har til systemene i Norge, og for å synliggjøre forsakelsene noen mennesker må gjøre. Det er helt rått. Jeg forsøker nå, i en alder av noen og femti, å fylle livet med noe godt. Kunsten er å ikke bli alvorlig syk mens dette pågår, det har jeg sett mange bli: Derfor: Ha en dyktig terapeut og sørg for å hente næring til deg mens det varer. Jo mer bevisst du er i dette, jo helere er du når det er ferdig.

    Den gode nyheten er at jeg er faktisk ikke en NAV-klient etter alle disse årene – det kan man faktisk lett bli, og det klandrer jeg ingen. Jeg har, på grunn av en ressursrik barndom og gode år før dette startet, klart å lande på en solid deltidsjobb som lektor, helsen er noenlunde på plass og det er plass til å se seg om etter en kjæreste (selv om det føles litt sent). Det er fremdeles en gigantisk sorg at jeg mistet livet, så jeg forsøker å fokusere på at jeg faktisk er i live og kan bruke de årene som kommer til noe godt.

    Allier deg med andre alene-foreldre, andre i liknende situasjoner for å kunne ha folk å dra på ferier med, oppleve fine ting med barna dine sammen med. Hvis du ikke har noen, så ville jeg anbefale deg å annonsere, lete i “aleneforeldreforeningen” eller annet. Dette er gull for deg og for barna!

    Jeg ønsker deg styrke til å stå i dette. Og jeg håper du kan finne mening, for det vil hjelpe deg gjennom.

Comment here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.