Mitt liv med psykopaten - Psykopaten

Mitt liv med psykopaten

Psykopat dekker seg bak en vellykket fasade

Jeg er i mitt livs største kamp nå. Etter mange års samliv, klarte jeg etter langvarig planlegging og hjelp fra nære venner å komme meg vekk. Jeg er redd for å sette «diagnoser», men etter å ha lest mye om psykopaten, kjenner jeg meg så godt igjen.

Han var notorisk utro og likte ikke barn. Jeg hadde ett barn fra mitt forrige forhold og sammen fikk vi ett. Jeg var nettopp ferdig med utdannelsen og var alenemor. Jeg eide min egen leilighet, jeg hadde jobb og greide meg fint.

Jeg var nok litt sårbar etter en litt trist skilsmisse , da min forrige mann kom ut av skapet og fortalte at han var homofil. Tøffe tak i forhold til dette. Da møtte jeg en utrolig sjarmerende lege som var i spesialisering. Til å begynne med da han kom på helgebesøk (bodde i en annen by) reagerte jeg litt på at han bare tok imot all mat og oppdisking som jeg gjorde uten å tilby seg å dele.

Han kom i konflikt i jobben der han var og ville flytte til min by. Jeg fikk ny jobb og flyttet inn til meg. Leiligheten ble for liten da han flyttet inn, så jeg solgte den og kjøpte en større som vi flyttet inn i. Han skrøt meg opp i skyene, så jeg selv kjente meg ikke igjen. Han skrøt til sine bekjente at jeg kom fra en rik familie. Dette kommenterte jeg at jeg ikke likte, men det hadde han ingen forståelse av. Jeg jobbet mye natt, kveld og helg.

Skyhøye telefonregninger

Jeg fikk etter hvert skyhøye telefonregninger. Han sa, det er nok din eksmann som har koblet seg til.

Selv om jeg visste at det ikke stemte, trodde jeg litt på ham likevel. Jeg lånte penger av mine foreldre for å betale. Etter hvert ble jeg mistenksom, kjøpte et apparat som ble koblet til telefonen som koblet seg inn når det ble ringt hjemmefra. Jeg fikk sjokk da jeg fant ut at min samboer ringte en sextelefon  alltid når jeg jobbet. Halve lønna mi gikk til dette!

På dette tidspunkt var jeg gravid og sårbar. Jeg konfronterte ham og han krøp, tryglet og ba om forsoning. Etter dette ordnet jeg sperrekode for slike telefonnumre når jeg jobbet og han var hjemme.

Da barnet vårt ble født, og jeg lå på fødeavdelingen skjedde det igjen.. De fleste kan nok tenke seg hvordan jeg følte det da. Det merkelige var at vi fortsatte samlivet og han fortsatte å fortelle hvor fin, flink , sexy og flott jeg var. Det jeg ikke merket var at jeg ble mere og mere fanget i hans grep. Han overførte sine meninger på meg mere og mere.

Min far får slag

Jeg har alltid vært den kreative typen og har hus, hjem ,farger og interiør som en lidenskapelig hobby. Min far kom reisende og stilte som alltid opp når det var oppussing på gang. Ved frokosten ser jeg tegn til at han har et begynnende slag. Løper og skal ringe for hjelp. Stuper lilletåen bort i et redskap midt på gulvet. Våknet opp etter besvimelsen. Hører min samboer ler. Jeg ber om at han ringer sykehuset for meg. Han var lege og det var naturlig for meg at han la inn min far. Vi bodde på toppen i en bygård. Uten heis. Jeg med brukket tå og ekstreme smerter, fikk ikke hjelp av min samboer med å støtte min far ned de lange trappene og ut til taxien som stod å ventet.

Vel innlagt på sykehuset og jeg hjemme igjen. Satt han der og skrøt av seg selv hvor flink han var som la inn min far. «Er ikke jeg snill» , sa han. Det var ikke spørsmål på hvordan går det med ham og med deg.
Da babyen ble større, trengte vi større plass å bo. Leiligheten var min . Den ble solgt og jeg kjøpte ny. Det hører til historien at han flyttet inn med klær og studielån. Enda har han ikke nedbetalt dette.

Hans eventyrfortellinger

Den nye leiligheten pusset jeg også opp fra mine midler og han skrøt til kollegaer og alle hvor flott vi bodde og at jeg var rik. Etter å ha bodd der i to år var han i konflikt med flere på jobb. Han visste det var en ledig legehjemmel på mitt hjemsted. Jeg nektet å flytte med ham dit, fordi jeg trivdes på jobb, barna var etablert og vi bodde i samme by som mine barns far som så dem regelmessig.

Fortsatt var det jeg som brukte mest midler på mat og sånne utgifter. En måned etter at han hadde luftet å flytte til min hjemby, kom han med nytt forslag om å flytte til nabobyen 3 timer unna. Jeg hadde problemer med at jeg faktisk da måtte si opp min faste jobb og flytte barna fra sitt kjente miljø.
Etter mye om og men fikk han viljen sin. Etter at jeg kom hjem fra nattevakt oppdaget jeg at han hadde ringt et telefonnummer jeg ble mistenksom til. Jeg ringte opp og jeg ba damen i andre enden hjelpe meg med å finne ut om jeg skulle flytte med ham eller ikke. Jeg spurte om de to hadde hatt kontakt. Hun bekreftet det. Jeg ringte med en gang til min samboer på jobb og forklarte at han måtte flytte uten meg. For å si det mildt. Han ble rebelsk.

Hans bror ringte meg og lurte på hva det var, hans mor, det samme. Til henne fortalte jeg hva som var skjedd. Hennes svar var nå må disse guttene slutte med dette tullet sitt. Til slutt trakk jeg ut telefon kontakten for å få sove noen timer før barna kom fra skolen og jeg måtte hente i barnehage. Min samboer jobbet vegg i vegg der barnehagen var, men nektet å trille ham hjem. Det skjedde kun en gang.

Det er jeg som er gal

Kranglingen om flytting fortsatte og han gikk med på å gå til sexolog som jeg hadde bestilt time hos. Da han kom hjem , sa han det er deg det er noe gæernt med. Det er du som er så kontrollerende og gammeldags. Jeg ble såpass manipulert at jeg faktisk trodde ham. Han var jo lege, tenkte jeg, og han vet mere enn meg. Enden på visa var att jeg solgte min leilighet. Jeg overførte et par millioner til en sjarmerende, koselig bolig med eplehage og sjarm.

I byen fikk han ny jobb som lege ved sykehuset. Fordi barna skulle komme i gang å bli kjent i et helt nytt miljø, var vi enige om at jeg ble hjemmearbeidende til å begynne med. Igjen var jeg i gang med mine kreative evner med å lage et koselig hjem. Fikk midler fra mine foreldre til å lage en kjeller leilighet som kunne bli en fin extra inntekt senere, men da var det eldstemann som fikk bo der.

Min samboer har ikke sertifikat. Har aldri tatt lappen og dette merket jeg spesielt godt da vi flyttet dit. Hver dag tok jeg minstemann med i bilen for å kjøre far på jobb. Så hjem for å få eldstemann til skolen. Så hentet jeg samboer på jobb igjen. Jeg hadde ordre om å stå rett utenfor døren da han kom ut fra jobb.

BESTILL BOKEN I DAG

Les Veronica Kristoffersen ærlige bok om livet med psykopaten. Hun er den første som står frem i en bok under fullt navn og forteller ALT. Vi har en avtale med Publica forlag som sender deg boken direkte. Pris kr. 299,- pluss frakt (kr.40,-) Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
  • Kanskje kan du lære noe for livet?

Jeg forsøkte å ta noen vakter på et sykehjem, men det gikk ikke på grunn av ham som skulle fraktes motsatt vei, og jeg ga opp. Etter to år starter jeg å søke jobb på sykehuset. Det var samme vei. Plutselig en dag når jeg henter ham, sier han nå flytter vi til din hjemby.

Jeg var i sjokk,sjokk, sjokk – Jeg hadde ikke jobb, kunne ikke argumentere sånn som jeg gjorde før vi flyttet og jeg hadde jobb. Jeg var utrolig sart og etter mye om og men ga jeg meg mot min vilje. Det jeg ikke ville skulle skje, skjedde. For å lage en lang historie kort, så giftet vi oss uken før vi flytte,t og jeg tenkte at da får jeg bare brette opp ermene og hjelpe ham i gang Jeg hadde midlene og var realkausjonist for opp starten av firmaet. Han fikk ikke lån uten meg.
Jeg fant lokaler,tegnet dem og gjorde alt det praktiske klart, sånn at han satte seg ned til pulten sin den dagen pasientene satt ferdig innkalt på venterommet. Jeg som han var i full jobb. Jeg fortsatte som før med henting og bringing i barnehage. Og fortsatte med husarbeidet, middager og alt som må til for at livet fungerer. Jeg følte meg som en gift , dobbelt arbeidende alenemor.
Vi flyttet midt i et skoleår, så mine snille foreldre flyttet og bodde i vårt hus sammen med barna. Vi bodde i mitt barndomshjem. Eiendommen vi kjøpte trengte opp gradering og jeg brukte min arv på dette. Det var dårlige tider mht boligsalg så boligen vi flyttet fra ble liggende et år før den ble solgt. Mine midler lå der så vi hadde mellomfinansiering..
Jeg forstod det ikke da, men rett etter giftemål og ankomst min hjemby kom min ektemanns adferd » ut i full blomst».

Bilen var ikke bra nok

Min gamle bil var ikke lenger bra nok. Han skulle starte egen bedrift( med mine midler) og måtte kjøre standsmessig. Jeg fleipet da med at han har flyttet til byen. Den fleipen forstod han ikke og ble sint. Han trivdes med å bo hos mine foreldre og  jeg måtte si en dag etter å ha bodd hos dem gratis i to år. I dag flytter vi inn i vårt hus. Da hadde jeg alene gjort alt klart til innflytting mht møbler og sånn.
Når jeg nå ser tilbake , hadde han kun med seg inn i ekteskapet sin egen restskatt. Året etter vi var i gang kjøpte han et ekstremt dyrt våpen og dyr jaktreise. Sånn fortsatte han år etter år. Kjøpte på impuls en råflott bil til 1.2 mill. Det ble noen slike. Jeg var flau fordi det var jeg som måtte kjøre rundt i dem. Og på ham. Han skaffet seg dyre jaktterrenger som han skulle ha alene. Kunne aldri være med på jaktlag eller dele. Han var sjefen og skulle ha det beste av det beste. Og selvfølgelig var jeg sjåføren som måtte stå opp midt på natten når jegeren skulle kjøres til jakttårnet sitt for så å bli plukket opp igjen.

Arven

Han viste om en veldig stor arv som jeg skulle få utbetalt til et gitt tidspunkt. Jeg ble alvorlig syk og trodde at jeg kom til å dø, men jeg var svært positiv og trengte å ta vare på den tiden jeg hadde med barna. Han nektet meg å fortelle til andre enn helt nærmeste familie om dette. Han ville ikke ha spørsmål om sin syke kone på jobb. Og sånn ble det. Jeg hadde det ikke godt i forhold til dette, men jeg fant min vei å jobbe meg gjennom det.

Da arven kom, hadde jeg på forhånd tegnet og planlagt tilbygg på huset. Jeg brukte mine kreative evner på dette samtidig lagde det koselig for barna. For min mann var det supert å kunne skryte av den flotte eiendommen han eide. Alle tror det er hans inntekt og verk siden han tjener så godt, fordi det står det på papiret.

Vi hjemme fikk ikke ha besøk som han på forhånd ikke hadde godkjent. Mine venninner var alle «kjærringer» eller så var det noe annet galt med dem. Jeg skulle ikke omgås dem. Etter hvert følte jeg meg enda mere isolert i min egen barndomsby. Jeg har alltid fleipet med at jeg er tvangsflyttet, men egentlig var det sant.

Tabu!

BESTILL BOKEN I DAG

Tor Halstved ble fra han var tre til sju år seksuelt misbrukt av begge sin foreldre. Det var også grov vold med i bildet. I Tabu! forteller han for første gang om overgrepene. Dette er første gang en mann i Norge i bokform forteller om overgrepene han ble utsatt for. Tor vil sette søkelyset på kanskje det største sosiale problemet vi har i Norge, nemlig at svært mange gutter og jenter blir seksuelt misbrukt som barn.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
  • Kanskje kan du lære noe for livet?

Ofte lurte jeg på om han hadde ADHD fordi han satt og drakk øl hver dag til sent på natt og spratt oppe til klokkem 06.00 om morgenen, uansett. Så full fart på jobb og der kjøpte han alltid inn dyrt utstyr fordi han skulle ha det dyreste og flotteste til enhver tid. Store restskatter kom hvert år. Jeg forstod ikke hvorfor det ikke gikk an å klare å komme seg ovenpå. Boligen var finansiert av meg, men etter hvert måtte vi låne på huset og sånn fortsatte det med at jeg var presset til å signere, om ikke, ville det gå galt. I løpet av årene vi har bodd her, er det restskatter for mange, mange millioner. Alle faste utgifter gikk over min konto, heldigvis, men jeg fikk tross i alle mine midler jeg har sprøytet inn ikke hatt mulighet til å sette av en eneste krone.

Hjemme satt han å snakket stygt om byen vi bor i. Hva han sier om politikere passer seg ikke å skrive her. Hva han sier om sin egen sønn passer heller ikke å skrive her. Etter hvert måtte jeg ta en ny operasjon. Jeg lærte opp en som skulle ha et vikariat for meg. Mine midler var brukt opp.

Han får prostituerte på besøk

Jeg ble sykemeldt og var hjemme. Jeg fant ut at han faktisk kjøper sex i hjemmet vårt når jeg var bortreist eller noen timer borte på besøk. Han kjøpte dyre ting til elskerinner.  Jeg ante etter hvert hvor mye penger har gått –  samt at han drakk og røyket dem vekk og hadde ekstrem dyr hobby som bikket over til det sykelige.

Jeg valgte å ikke konfrontere ham. Da jeg «bare» var hjemme (sykemeldt) gjentok han flere ganger  du bidrar ikke økonomisk lenger , jeg har ikke nytte av deg lenger, jeg har ikke bruk for deg lenger.

Jeg tok han på fersken

Jeg fortalte en venninne og datteren mini om at jeg ville ut av forholdet, men jeg klarte det ikke før jeg tok han på fersken med å kjøpe sex hjemme. Jeg måtte bare vise han at det han alltid hadde benekte.  Han hadde et mønster som jeg gjenkjente. Han ble ekstra kranglete. Han kunne si lenge siden du har besøkt barnebarna dine nå. Jeg kan kjøpe billett til deg jeg, er ikke jeg snill!

Jeg avtalte med to venninner. Jeg «reiste» Slo av mobilen da flyet skylle være i luften og på ved fremkomst. Så ringer han. Er kjempehyggelig, spør om det var en fin flytur og at jeg må hilse så mye . Jeg er så syk at jeg bare må holde sengen i helgen. «Har sittet på ramma siden jeg kom hjem fra jobb i dag» , sa han. Det samme ringte han til min mor å sa, så hun ikke skulle ta seg en tur. Dette har han gjort mange ganger før. Plutselig forstod jeg mønsteret hans og fremgangsmåten.

Hvor naiv har jeg vært? Om kvelden listet vi venninnene oss inn på badet. Der stod han sammen med en liten thaijente, begge splitter nakne. Jeg fikk vondt av henne. Jeg sa helt rolig den setningen jeg hadde øvd på: » nå er ekteskapet vårt over og hun skal hjem og du skal ut av huset.

Så trakk vi oss tilbake og ventet til vi så ham gi henne penger før hun forsvant ut av døren . Jeg syntes synd på henne.

Han oppførte seg helt merkelig som om ingenting hadde skjedd.

Kom inn i slåbrokken sin og spør mine venninner. Hvem er du ? Og videre til meg du må da servere de litt vin?

Jeg flyttet ut. Etter noen uker, da han som vanlig skulle ha en Thailandstur, og separasjonsbevilgning bevilgningen kom, flyttet jeg tilbake og skiftet lås. Han kjøpte med en gang leilighet da han kom hjem uten en krone men 100% lån ved hjelp av en advokat.

Jeg har innsett at han aldri har vært glad i meg, kun det som fulgte med meg og var rundt meg. Han har brukt meg som et økonomisk brekkjern for å løfte seg selv opp og frem.

Han flyr med letthet videre, som oppleves uutholdelig for meg.

Det er nå den virkelige prøven for meg starter. Etter bruddet har han laget så mye bråk mot meg via advokater. Han flyter på sin posisjon og er en ekstrem manipulator. Han planlegger nå hvordan han best mulig skal knekke meg.
Snart to år har gått og vi er enda ikke ferdig med skifteoppgjøret vårt. Jeg forbereder meg for å gå i krigen i mitt livs største kamp. Jeg har sterke venner og familie, men det er jeg som møter ham i retten og jeg aner hvor vanskelig det blir. Er veldig i tvil om å få bekreftelse på at jeg ikke skal se ham i rettslokalet om dette går an. Jeg blir syk av tanken på å se og høre stemmen hans. Skulle ønske noen kunne guide meg på hvordan jeg skal takle ham i retten.Hans advokat oppfører seg prikk lik ham. Jeg er redd for ikke å bli trodd selv med mine massive bevis.
Ser frem til å føle meg fri!

LES OGSÅ:

Ti konkrete råd til hvordan du skal gå frem for å bryte med psykopaten.

Livet etter psykopaten – en oppskrift på hva du kan gjøre.

Du er dømt til å tape mot psykopaten – kom deg vekk!

—-

Besøk også våre Facebooksider.

Hva tenker du om denne historien? Vær den første til å kommentere! 

Klikk helt nederst på «Leave a reply». Skriv «Anonym» om du ikke vil oppgi ditt navn. E-post på oppgis, men blir ikke vist noe sted. 

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som «Leserhistorie – med egne ord»? Send til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer den og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt og vil gjøre det under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info –  Om du ber om det sender vi deg teksten til gjennomsyn før den legges ut.

Husk at mange finner hjelp og trøst i å lese andres historier og lære at de ikke er alene om sine opplevelser!

Vi setter veldig pris på om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er for mange en stor hjelp å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å bli fri fra psykopatens grep.

4 Comments

  1. Anonym

    June 17, 2016 at 7:37 pm

    Kjære kjære dig.
    Jeg har opplevd akkurat det samme som dig. Hver dag er en kamp for å overleve både psykisk og fysisk/økonomisk. Han tok ALT og jeg fik ved hjælp af gode venner, familie og min gudstro kjøpt huset tilbake for det dobbelte av, hva vi kjøpte det for etc…… Han kidnappet vort barn i måneder…… barnet vendte tilbake til mig…
    Du spørger om råd til rettsmøtet.
    Jeg har vært der 6 – 7 gange med ham. Siste gangen var den BESTE. En kjæmpe stor seier for mig.
    Jeg brukte psykologens råd til mig og øvde mig i dagevis innen rettssaken.
    Rådet var: IKKE SE på ham. NULL øjenkontakt. KUN øjenkontakt med din egen advokat og dommeren.
    IGNORER både din eks og hans advokat.
    Jeg har møtt ham enkelte ganger siden. Siste gangen var for to uger. Har praktisert det samme. NULL øjenkontakt. Ignoration.
    Jeg svettet og sov næsten ikke i en hel uke inden møtet. Men etter møtet var jeg 1000 gange stærkere og tænkte: Det behøvede du slet ikke have bekymret dig for.
    Nul svar på mails, sms etc.
    Du skriver, at du forbereder dig på din livs hårdeste kamp; – rettsmøtet.
    Tro mig. Det blir hårdere og værre etterpå.
    Da kommer han riktig till å kaste masken av sig og du vil få oppleve ting, du aldrig hadde drømt om, noen mennesker kunne finde på å gjøre eller tænke.
    Vær stærk:
    Tænk med HOVEDET.
    IKKE følelsene.
    Oppsøk en ERFAREN psykolog.
    Snakk kun med en håndfuld fortrolige og BRUK psykologen.
    Skriv ned.
    Skriv dagbok. Det hjælper til å få tankene på plads og til at forstå dig selv om et til to år.
    Skriv psykologens råd ned. Kjøp flere bøker. En til terapi, en til tanker, en til dagbok osv.
    Du kommer til å klare det. Men vejen er ganske ensom og lang.
    Lykke til.
    Jeg vil tænke på dig.Husk det, selv om du ikke vet, hvem jeg er.
    Kjærlig hilsen fra en kvinne langt langt langt vest i havet.

    • mmmmmmm

      October 2, 2017 at 6:12 pm

      Tusen takk for at du bryr deg å svare. (lenge siden du skrev, men jeg har ikke klart å svare før nå ) Det er så ufattelig godt å vite at støtten er der ute, selv om jeg ikke vet hvem du er. Jeg er enda ikke ferdig med rett- saken som nå har versert siden medio 2015. Jeg vant gjennom med skjevdeling, men han gir seg ikke. Livet er tøfft. Brukt 1 mill på advokat og extra utgifter som er lånte penger. Denne mannen ruinerer oss. Han prøver å ødelegge vår sønn nå for å skade meg. Det er helt forferdelig. Psykisk vold mot sin egen sønn og oss andre. Min mor som har hjulpet han alltid økonomisk og praktisk er han så hatsk mot.Hun er 83 og kjempesliten av ham.(hun er sprek og kjører bil) . Han praktiserer som lege og later som ingenting. Vi er fortsatt i kloa på ham så lenge saken verserer.Livet består av å forsøke å overleve fra dag til dag. Jeg har uutholdelige smerter etter en rutine operasjon, men han presset meg til å bære tunge vedsekker selv om jeg ikke hadde lov til å bære tungt etter operasjonen. Jeg selv tror at dette har en medvirkende årsak til fortsatte smerter. Det er så mye jeg kunne skrive som du helt sikkert skjønner. MEN jeg leser av og til ditt svar og holder ut, selv om jeg innimellom lurer på om jeg klarer det. Eneste som holder meg i gang er barna.

  2. Anonym

    July 25, 2016 at 3:28 pm

    Kjære deg ❤
    Denne historien har utrolig mange fellestrekk med min. Jeg har fortsatt ikke klart å sette ord på alle hendelsene enda, da jeg fortsatt befinner meg i et kaos og forvirring. Men jeg vil takke for at du deler din historie, da det hjelper (beklagelig nok) å vite at vi er flere i samme situasjon. Ønsker deg av hele mitt hjerte alt godt for fremtiden! Min trøst/eller mantra, har vært og er at nå når jeg ikke lever sammen med han kan alle ting bare bli bedre!

  3. Camilla H.

    December 3, 2018 at 8:34 pm

    Hei.

    Jeg har vært sammen med en mild form for psykopat, men han studerte medisin da.
    Du er så sterk. Stå på!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.