Underveis i et forhold med en psykopat/narsissist/sosiopat, vil de fleste føle at noe ikke stemmer. Du klarer ikke helt å sette fingeren på det, men du er i tvil. Tvilen blir til mistenksomhet og i dette tilfelle berettiget. Så begynner granskingen.
Du følger med på psykopatens sosiale medier, du leter opp deres ekser og y´er, venner og kjente for å se hva de skriver og hva slags respons de får. Dette er det første røde flagget du bør se nærmere på. For har du behov for å undersøke ekte venners og familiers sosiale medier for å sjekke ut om de snakker sant?
Psykopater, narsissister, og sosiopater er eksperter på smiger og sjarm
Selv om det føles fantastisk i starten, er denne idealiseringen faktisk ansvarlig for like mye skade som selve misbruket. Det er en felle, og det er en felle som ingen intetanende offer har drømt om å måtte flykte fra.
1) Ved å idealisere deg, kan psykopaten forvente å få oppmerksomhet og tilbedelse svært raskt. Deres kjærlighets-bombing resulterer i en svært kjapp gevinst, en hvor du faller raskt for dem og gir tilbake all «kjærlighet» du mottar. I tankene dine, blir denne personen den mest lidenskapelige, perfekte sjelefrende du noensinne kunne forestille seg. Du føler og uttrykker denne kjærligheten daglig.
2) Du deler din begeistring om dette forholdet med venner og familie. De sitter på første rad for å høre på denne konstante smigeren. Sosiale medier som Facebook sikrer at den gjensidige idealisering er synlig for hele verden. Det føles godt å få ens forfengelighet fyret opp under med all denne offentlige rosen.
FRA OFFER TIL HELTINNE
Anita Angelica Meyer ble utsatt for mobbing og incest i barndommen. Traumene i voksen alder var nær ved å knekke henne. Men så fant hun tilbake til seg selv. Anita har som mål å styrke din selvtillit og gi
inspirasjon og håp! Pris kr. 299,- Du betaler når du får boken.
- Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
3) Den psykiske overgriperen begynner sakte å trekke seg. Først er det skjult. Du kan ikke helt sette fingeren på det, men noe føles annerledes. De sender ikke sms og chatter så ofte, de virker mindre interessert, du begynner å oppfatte deg som et ork, og de kommer alltid for sent til avtaler. Imidlertid, på grunn av punkt 1 og 2, er du bestemt på å fortsette idealisering. Du ignorerer forverringen i atferden og fortsetter faktisk å idealisere dem videre, i håp om å gjenopprette din drøm. Du ønsker ikke å være som deres gale eks. Du ønsker å være lett-hjertet og tilgivende.
4) Du fortsetter å fortelle venner, familie og deg selv hvor fantastisk din partner er. Selv om forholdet gradvis eller brått blir verre, er du sikker på at nok kjærlighet og positiv energi vil fikse alt. På dette tidspunktet, kan psykopaten gjøre hva han / hun ønsker, og du vil fortsette å snakke høyt og positivt om dem.
5) Psykopatens mishandling blir mye verre. Triangulering begynner. Du blir straffet gjennom stillhet og kritikk. Du er kalt gal og hyper-sensitive. Og til slutt, blir du forlatt. Gjennom alt dette, fortsetter du dine desperate forsøk på å redde forholdet. Du finner deg selv gråtende og tryglende, og benekter virkeligheten. Denne personen har blitt hele livet for deg. Du har ingen å be om hjelp, fordi alle tror forholdet er perfekt.
6) Etter det er slutt, begynner brikkene å falle på plass. Du oppdager hva psykopati er gjennom et Google-søk og begynner å tenke «Herregud, dette er uhyggelig.» Jo mer du lærer, jo sintere blir du. Alt faller på plass, du er validert utover dine antagelser, og din sannhet har forandret seg for alltid.
7) Fellen. Ingen tror deg. Etter all din positive entusiasme om og omtale av forholdet, gjør det du nå forteller meningsløst. Hvordan kunne du ha vært utsatt for overgrep? Du var lykkelig – du var opprømt. Din partner var fantastisk og behandlet deg så godt. Du sa det selv! Hvis ting virkelig var så ille, hvorfor lovpriste du han/hun under punkt 3, 4 og 5? I stedet for å være et offer, høres du gal ut, bitter og ute av stand til å håndtere avvisning.
Dette er den psykiske overgriperens felle.
De er «uovervinnelige». De har lurt deg til å overøse dem med ros og tilbedelse, slik at du effektivt blir sjakkmattet og trengt opp i et hjørne selv når misbruket begynner. Ofrene opplever ofte at deres egne venner og familie tar parti med overgriperen etterpå. (Er du en flygende ape? – psykopaters medhjelpere og medskyldige). Det er ødeleggende, og denne fellen er den siste spikeren i en psykopatisk kiste.
BESTILL BOKEN I DAG
Les Veronica Kristoffersen ærlige bok om livet med psykopaten. Hun er den første som står frem i en bok under fullt navn og forteller ALT. Vi har en avtale med Publica forlag som sender deg boken direkte. Pris kr. 299,- Du betaler når du får boken.
- Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
For å unngå dette, ikke prøv å forsvare eller forklare deg selv til noen. Ja, du må dele din historie, men du trenger å dele det med folk som vet hva du har vært gjennom. Hold deg til forum og grupper og medier som tar opp tema og skjønner hva dette dreier seg om. Hvis du oppsøker terapi, vær sikker på at de forstår seg på hvordan manipulatorer opererer.
De må være kjent med Cluster B personlighetsforstyrrelser, ellers kan du oppleve at du som offer fortsetter å få skylden. Du trenger ikke noen som forteller deg at du skal «bli ferdig med dette» eller at «samlivsbrudd er en del av livet». Du trenger noen som vil hjelpe deg å frigjøre deg fra dette helvete og finne en ny vei til fred.
Du er ikke sinnssyk
Du er ikke bipolar, gal, overfølsom, sjalu, eller trengende. Du er et offer for psykisk mishandling – og du kan slippe fri fra denne fellen. Prøv å være rolig, tålmodig, og alltid snill mot deg selv. En dag vil du være i stand til å snakke om denne opplevelsen velformulert og troverdig. Ikke bekymre deg om å overbevise andre om din historie akkurat nå. Det er akkurat hva psykopaten håper på. Ved å få deg til å gå i forsvar når du er som mest skadet og sårbar, vil få deg til å virke skyldig og ustabil som standard.
Så si farvel til disse spillene. Du er ikke alene. Del din historie med folk som skjønner dette, og sakte men sikkert vil du oppdage at dette marerittet blir et merkelig, fjernt minne. Psykopaten spiller ingen rolle lenger. Reisen vekk fra psykopatens mishandling, blir en opptur videre.
Av Peace Fra boken: https://book.psychopathfree.com
Innlegget er oversatt.
LES OGSÅ:
Psykopat eller narsissist? Her er forskjellen
Har du en narsissist nær deg?
De skjulte narsissistene blant oss
Brev til en narsissist – Endelig er jeg fri
—–
Besøk også våre Facebooksider.
Kjenner du deg igjen i denne historien? Har du noengang møtt på en narsissist? Legg gjerne igjen din kommentar!
Klikk helt nederst på «Leave a reply». Skriv “Anonym” om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.
Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info – Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.
Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner!
Husk å dele med dine venner!
Det var på prikk beskrevet hva som har kjedd med meg. Veldig godt artiker!
Dette var en svært konkret og innholdsrik artikkel.
Applaus!!
Stemmer på ein prikk her og.. ????
Nett gått i fra min psykopat, og tro det eller ei, lengter meg syk etter han.. Men tror han har funnet et nytt offer..
Men veit narsissisten at han er syk? Veit han at han ødelegger andre?
Jeg vet ikke hvor mye de vet, men de bryr seg ikke om andre som normale folk gjør.
Det kan hjelpe om du innser at det ikke var personlig ment, og at andre er lett utskiftbare objekter for folk som ikke har fungerende “empati sentre i hjernen”.. i f.eks prefrontal cortex og amygdala.
Det kan hjelpe deg om du konsekvent trener din hjerne til å ikke si eller tenke “min psykopat” osv… da det aldri var noe reelt mellom dere. Alt du følte var det bare du som følte.
En P har alltid mange ofre gående -helst på en gang, fint at du gikk i fra P spillet.
P er ikke en sykdom, men en personlighets forstyrrelse, kan kalles -moral insanity -P,N bedriver soul rape på alle som kommer nær. Ofte helt usynlig for alle rundt.
Ja -du blir syk over tid, og tilslutt også fysisk syk.
Det er forsket på dette og det funnet at hjernen ikke skiller på emosjonell smerte og fysisk smerte, men emosjonell varer mye lenger. Det er ofte ofrene som oppsøker terapaut i ettertid for å helbrede seg emosjonelt.
Alle gode ønsker til deg fremover.
https://www.psychologytoday.com/blog/body-sense/201204/emotional-and-physical-pain-activate-similar-brain-regions
https://www.psychologicalscience.org/index.php/publications/observer/2013/february-13/why-love-literally-hurts.html
Deres store mål her I livet er å være guder og gudinner. Utad. Vanskelig å beholde masken på sikt overfor sine nærmeste. De vrir om ting og spiller offeret utad p.g.a det egentlige offerets reaksjoner på deres handlinger. Kjenner livsgnist ved at folk gir dem oppmerksom het. Det virker på meg som om de har ett enormt stort behov for å være synlige. Få full oppmerksomhet. Det er det eneste de lever og ånder for. Kunne hevde seg ved å Gjøre andre svake. Benytte seg fullt ut av den situasjonen. Krige og konkurrere. Det er vanskelig å innse. Fatte, begripe, Sjønner og forstå at de klarer det. Leve videre. Men de eier ikke empati eller samvittighet. Det blir sett på som veldig dumt. De er det store offeret. Kun stakkars dem.
Denne artikkelen var ekstremt treffende for det jeg har opplevd, og det er en lettelse å lese dette. Jeg selv var sammen en som passer til alle punkter overfor. Jeg forstod det ikke da, men det har sakte kommet til overflaten nå.
De første ukene vi møttes var fantastiske og jeg følte meg så heldig som hadde møtt en så fantastisk type. Jeg følte meg lykkelig, men det tok ikke mange ukene før jeg fikk en klump i magen. Han virket ikke så interessert, jeg følte meg konstant masete og han oppførte seg mistenkelig. Jeg ble aldri prioritert og de gangene jeg tok det opp fortalte han meg bare hvor sterkt han følte for meg og at han aldri hadde følt slik tidligere. Det var umulig for meg å fortsette og være sint på han så jeg tilga han. I tillegg fikk jeg dårlig samvittighet fordi jeg var for “streng” mot han. Både venner og familie mente jeg overdrev, var overfølsom, paranoid og bortskjemt(jeg kunne ikke alltid få det slik som jeg ville). Det gjorde at jeg fortrengte alt det vonde. Jeg overdrev de gode stundene og fikk han til å virke som en gud, fordi jeg hadde jo aldri vært så forelsket før(trodde jeg). Til slutt taklet han ikke at jeg ble sur og lei meg for hans små avvisninger. Han slo opp uten så mye som en forklaring. Selv om jeg 80 prosent av tiden gråt, var stresset og nedfor i forholdet tryglet jeg han om og ikke gå fra meg. Jeg var bestemt på at vi fortsatt måtte være sammen. Han hadde jo vært bra, tenkte jeg, og det var bare jeg som var overfølsom og irrasjonell. Jeg la all skyld på meg selv og jeg slet med denne skyldfølelsen. Da jeg ti dager senere unnskyldte meg og puttet all skyld på meg selv og ba han om å komme tilbake, så skrev han at han syntes min oppførsel i forholdet hadde vært manipulerende. I tillegg sa han at han ikke visste hva han følte og slet med følelser pga sin tøffe barndom og trengte å finne ut av det selv og at han nå skulle gå til psykolog og få hjelp. Jeg var så tragisk og hjalp han. Jeg sendte han artikler, følte med han og støttet han. Fordi han slet psykisk ville jeg hjelpe han(jeg syntes synd på han). Jeg tenkte at grunnen til hans oppførsel og alt var fordi han hadde det vondt. Han ønsket ikke være i et forhold, han var ikke kapabel til det. Men alt dette var ønsketenkning, eller tanker han fikk meg til å tro. Senere fikk jeg vite at mens jeg hjalp han og han skulle “finne seg selv” så prøvde han seg på jenter jeg kjente og sjekket rundt. Han fortsatte å kontakte meg samtidig og sendte meg kjærlighetsmeldinger, noe som fikk meg til å fortsette å ville ha han samtidig som det var vondt å prate med han og møte han. Da jeg til slutt fikk vite om disse jentene kuttet jeg all kontakt, jeg forstod endelig at alt han hadde sagt og gjort var løgn. De mentale problemene hans, det at han ikke kunne knytte seg til noen fordi han ikke ville involvere noen i hans problemer var løgn. Alt føltes som løgn. De kjærlighetsmeldingene jeg hadde fått, jeg forstod at alt var løgn. Jeg forstod også at han mest sannsynlig hadde vært utro mot meg. Jeg hadde mistenkt det mens vi var sammen, men jeg skjøv det bort fordi han fortalte meg halve historien om hva som hadde skjedd mellom han og henne mens vi var sammen. Siden han ga meg en så “oppriktig” historie tenkte jeg at det umulig kan ha skjedd mer, fordi han er ikke så kald at han kan stå og lyve meg rett opp i ansiktet. Jeg forstår nå at det kunne han. Jeg bærer på mye sinne og han dukker stadigvis opp på steder hvor jeg er pga hans relasjon til folk jeg kjenner. Sist gang var for noen uker siden, da prøvde jeg å ignorere han, men han dro meg i armen og ville prate. Han fortalte hvor mye han brydde seg om meg og hvor glad han var i meg. Jeg avviste han, men da prøvde han å holde hendene mine og tvang meg til å se han inn i øyene. Jeg avviste han igjen, og rett etterpå dro han hjem med en jente på studiet mitt. Jeg ser så tydelig hvem han er nå, men det er fortsatt en smerte i meg som lot han lure meg så til de grader trill rundt og som lot meg ha det så vondt for så lang tid. I tillegg er jeg redd for å prate med han, redd for å møte han fordi jeg frykter at han vil overbevise meg til å tro at det er ingenting galt med han, men at alt er i mitt eget hode.