I over syv år hadde hun tenkt tanken på å bryte med sin dominante og kontrollerende eks-mann. Tanken lå der konstant, men vissheten om at det kom til å bli en hard skilsmisse hindret henne fra å ta det siste steget. Så traff hun igjen sin gamle kjæreste – og ved hans hjelp klarte hun å komme seg ut av jerngrepet. Uten hans hjelp hadde hun sannsynligvis ikke klart det, skriver denne kvinnen i dette leserbrevet.
LESERHISTORIE: Det ble som jeg hadde fryktet. Skilsmissen ble tøff og han løp fra den ene til den andre for å kompromittere meg på det groveste. Noen få betrodde seg til meg, mens andre stilletiende tok hans parti. Min eks-mann har aldri hatt nære og fortrolige vennskap – så det var ikke derfor han kunne opptre så fortrolig og utleverende. Den eneste hensikten var å ramme meg og ødelegge våre felles relasjoner. Han stoppet ikke der. Han var den første som ringte mine foreldre og serverte en løgnhistorie om meg og årsaken til bruddet. Han spilte rollen som knust ektemann godt og skremte mine foreldre med at min nye kjæreste hadde både rulleblad og dårlig innvirkning på meg. Ingenting av dette var sant. Rulleblad? Når vi fikk høre dette i ettertid så var det nesten for utrolig hva han hadde fått seg til å si. Mine foreldre ble holdt i denne narraktige fremstillingen et par uker. Da fikk de høre min historie og bitene begynte å falle på plass. Ofte er er det vel slik at løgnene lettere kan avsløres dersom ofrene åpent forteller hva de har hørt. Psykopater er utrolig flinke til å få sine ofre til å tie. Dermed kommer aldri sannheten for en dag.
Forholdet til mine foreldre normaliserte seg, men det ble en kraftig støkk for oss alle at løgn kunne ha sådd uforenlig splid mellom oss. Min eks-mann søkte støtte for å ramme meg, men endte i stedet opp med selv å bli fordømt. Hva med alle de andre?
De synest synd på ham
Flere venner syntes synd på ham. For meg ble det nærmest tragikomisk når han søkte sympati og spilte nedbrutt og trist. De siste ukene før bruddet fikk jeg forelagt mange forslag fra hans side; jeg skulle få lov å ha et forhold på si til min tidligere kjæreste om jeg bare kunne fortsette å bo under samme tak med ham? Er det kjærlighet? Hvis fasaden utad ble opprettholdt, så kunne jeg gjøre hva jeg ville. Det var da jeg skjønte at han aldri hadde vært glad i meg og at han kun hadde økonomiske fordeler av vårt ekteskap. I alle fall var det svært lenge siden.
Noen uker etter bruddet forsøkte han å sjekke opp en kvinne jeg tidligere jobbet sammen med. Det ble en kortvarig affære, hun trakk seg unna og tilfeldigheter gjorde at vi møtte hverandre ikke så lenge etterpå. Hun kunne fortelle at hun ikke hadde møtt en trist og nedbrutt mann. Han hadde tvert om skrytt av hvor attraktiv han var, hvor mange kvinner som hadde kontaktet ham og til og med skrytt av erobringer etter bruddet. Han var full av kåtskap og var klar for nye eventyr. Overfor henne bedyret han at han var helt ferdig med meg, han fortalte villig vekk om utroskap med andre yngre kvinner og han avslørte seksuelle preferanser som for meg var ukjent. Han hadde løyet om basale ting som min alder, om hvem som eide boligen og sin egen alder. Når vi gikk gjennom hennes versjon var det åpenbart at han løy selv om små og unødvendige forhold. Hvorfor det? Dette ville bare skape problemer for ham senere. Hvordan skulle han forklare at han faktisk var 8 år eldre? At han ikke husket?
Dette skulle våre felles venner ha visst. Overfor vår nærmeste krets var han den sørgende ektemannen som bare håpet at jeg skulle komme til fornuft og innse at jeg hadde begått en stor feil og komme hjem igjen. Komme hjem til hva? En notorisk løgner og bedrager? Løy han til meg eller løy han til kvinnen som hadde innledet en flørt med ham? Var utroskaphistoriene til for å gjøre ham attraktiv som mann eller var de sanne? En versjon var uansett nødt til å være reinspikka løgn.
Det får jeg aldri vite. Det kan være det samme. Løgn mellom ektefeller er god nok skilsmissegrunn i seg selv. Jeg kan ikke leve med en mann som lyver. Jeg lever transparent og sørger for at det ikke finnes løgner i mitt liv. Heller ikke hvite og bagatellmessige omgåelser av sannheten. Alt jeg gjør skal tåle dagens lys. Etter de mange årene med min eks-mann forakter jeg løgnere. De fremstår som usle og ynkelige og jeg har ingen respekt for de. Tar jeg noen i en løgn er tilliten borte.
Han spiller den samme platen om igjen
Har jeg opplevd fordømmelse? Ja, jeg ble fremstilt som utro og årsaken til at ekteskapet gikk over styr. Jeg reagerte spesielt på et vennepar som hadde innledet sitt eget forhold i dypeste hemmelighet mens de begge var gift på hver sin kant. Dobbeltmoral er bedre enn ingen moral, tenkte de kanskje når de vendte meg ryggen. I dag har de ingen kontakt med min eks-mann. Som forventet. Han omgir seg med et hoff av bekjente som kommer og går i hans liv. Jeg vet at han spiller den samme platen om sitt liv om igjen og om igjen. Når denne platen er kjørt tilstrekkelig mange ganger – så er det tomt. Da har han ikke noe mer å by på. Han eier en del tillærte faser som han benytter i sosiale sammenhenger. Det er sjelden han kommer opp med egne genuine reaksjoner og følelser. Dette registeret eier han ikke.
BESTILL BOKEN I DAG
Les Veronica Kristoffersen ærlige bok om livet med psykopaten. Hun er den første som står frem i en bok under fullt navn og forteller ALT. Vi har en avtale med Publica forlag som sender deg boken direkte. Pris kr. 299,- Du betaler når du får boken.
- Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
Jeg har kommet ut av en tøff skilsmisse prosess vel vitende om at psykopaten vant mange av de første rundene i vårt sosiale liv. For ham var det viktig å gruse meg med løgn, for meg var barna og min nye kjæreste viktig. Det var verken tid eller krefter til å sloss på hans banehalvdel. Han baksnakket meg, spredde sladder og ødela relasjoner. Jeg har tatt et bevisst valg – det er at jeg ikke pleier vennskap til noen felles venner av ham. Jeg har startet et nytt liv. Hva skal man med venner som ikke deler sladderen de hører, som ikke velger å ta avstand men tror de kan være venner med begge parter? Hva snakker man med sånne venner om? Bortsett fra ”god dag mann økseskaft?”. Slike venner kjenner jeg ikke behov for å ha.
Som en klok kvinne sa til meg; psykopater som vikler seg inn i mange løgnhistorier blir avslørt tilslutt. Det er ofte slik at ondskap og dumskap går hånd i hånd.
—–
Besøk også våre Facebooksider.
Hva tenker du om denne artikkelen? Kjenner du deg igjen? Legg gjerne igjen din kommentar!
Klikk helt nederst på «Leave a reply». NB! Skriv «Anonym» om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.
Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info – Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.
Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner!
Du skriver mye klokt her! Nå har jeg kommet til forståelse for at min eks antagelig ikke er psykopat, men narsissist, men dette med løgnene er tydeligvis det samme. Det sjokkerte og skuffet meg at så mange er villige til å tro på (og spre/sladre videre om) selv usannsynlige løgner, men med årene har jeg kommet frem til at det i grunnen er helt greit å vite at disse menneskene er det bare å styre unna. Er de så svake at de lar seg forlokke av å ha noe sensasjonelt å fortelle- om det så er en ganske åpenbar løgn- så vil jeg uansett ikke ha dem i livet mitt!
Jeg har min nære familie og min nære krets, der mange viste stor klokhet og integritet da det verste sto på. Noen som var perifere bekjente trådte faktisk frem fra skyggene, og ble svært nære venner i etterkant, fordi de viste en slik beundringsverdig klokhet i situasjonene min eks skapte. Så jeg mistet noen “venner”, og fikk noen nye EKTE venner, og det var nok enn sunn opprydning i min krets, selv om det der og da var sårt å oppleve hvordan noen sviktet.
Heller ikke min eks har beholdt noen av dem han “vant over”. Han brukte dem, og brukte dem opp… slik han har brukt og brukt opp alle jeg vet han noen gang har vært “venner” med. Ettersom slike mennesker ikke evner å gi som de tar, har de jo ikke evnen til å bevare og beholde vennskap.
Det hender jeg tenker på dem og lurer på om de lærte noe av dette, og kanskje videre stiller et spørsmål eller to før de lar seg rive med av det besnærende sensasjonelle, som kanskje/antagelig er løgn, men jeg har ikke noe behov for å finne ut av det.