Kan du lekse opp sannheten for en psykopat? - Psykopaten

Kan du lekse opp sannheten for en psykopat?

Sosiopater lærer ikke

Det er tre år siden jeg klarte å komme meg ut av psykopatens grep. Det var min egen mann. I dag opplever jeg en hevngjerrig ondskap. Jeg får lyst til å lære ham folkeskikk og lyst til å forklare hvor mye vondt han påfører sine omgivelser. Jeg vet at det ikke nytter, men jeg slår meg aldri til ro med at ondskapen bare skal få strømme fritt.

Jeg kan sitte i bilen og holde lange monologer for meg selv. Jeg øver meg. Jeg formulerer meg med omtanke. Hadde jeg bare sagt det på en god måte ville han kanskje ha lyttet, tenkt seg om og forandret væremåte?

Min eks-mann vokste opp med en dysfunksjonell mor. Hun ble til tider medisinert med psykiatriske medisiner, skled inn i psykoser og ble slem og provoserende for sine omgivelser. Min eks-mann mente han hadde hatt foreldreansvaret for sin mor etter at hun ble skilt. Da var han fremdeles et barn. Skilsmissen ble som et stort traume for henne, hun fikk aldri noen ny mann og hun gjorde seg liten og stakkarslig for både barna, venner og annen familie. Hun ble sett på som vanskelig og kverulerende og kunne bli like sta som et barn i trassalderen. Mange ble sinte på henne. Det prellet av. Jeg så henne aldri gråte uansett hvor mye motbør hun fikk. Hun fikk innstendige formaninger om å endre stil. Kontakten med barn og barnebarn var tidvis så vanskelig at de brøt kontakten med henne. Hun slet ut sine omgivelser, beskyldte sine nærmeste for tyveri og var aldri fornøyd. Hans mor hadde klare psykopatiske trekk.

Min mann mente hans mor var en psykopat

Min mann mente selv at hans mor var en psykopat. Han beskrev en barndom uten varme og omsorg. I voksen alder var han sliten av sin egen mor. Bitter for at hun hadde nektet ham samvær med sin egen far etter den bitre skilsmissen. Det var merkelig å høre min eksmann snakke nedsettende om sin egen mor. Jeg har alltid tenkt at menn som hater kvinner heller ikke kan bli gode ektemenn. Spesielt menn som hater sin egen mor, skal man være oppmerksom på. Menn som snakker nedsettende om sine eks-kjærester, menn som har mange eks-kjærester som alle feiler noe – da bør varsellampene blinke kraftig.

Alt dette glemte jeg. Min eksmann var en manipulator av rang. Han søkte tidlig i ungdommen tilflukt hos en frimenighet og ble en av de mest lovende tungetalerne i menigheten. Hans talegaver var det lite å utsette på. Da jeg møtte denne mannen stusset jeg tidlig over alle konfliktene som florerte mellom hans nære familiemedlemmer. Jeg stusset også over hvorfor de aller fleste konfliktene berørte min mann. Han som ville alle så godt? Han sto midt oppe i de aller fleste konfliktene. Han blendet meg. Jeg så ikke at han var medvirkende til at disse konfliktene oppsto. Det endte med at jeg tok hans parti. Han kranglet med sine voksne barn. Han hadde et av-og-på forhold til sin mor. Han kranglet med sin syke far på dødsleiet og brøt kontakten med ham. Han kranglet med sin svigerbarn. Ingen av dem var bra nok. Svigerbarna syntes han grep alt for mye inn i deres liv og tilslutt brøt de kontakten helt.

Alt dette skulle jeg forsvare. Tilslutt begynte jeg å få problemer med å ta hans parti. Jeg begynte å bli sliten av at alle relasjoner var av-og-på. Krangler og konflikter.

BESTILL BOKEN I DAG

Les Veronica Kristoffersen ærlige bok om livet med psykopaten. Hun er den første som står frem i en bok under fullt navn og forteller ALT. Vi har en avtale med Publica forlag som sender deg boken direkte. Pris kr. 299,- pluss frakt (kr.40,-) Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
  • Kanskje kan du lære noe for livet?

Når familien trakk seg unna og ofrene snudde ham ryggen ble oppmerksomheten rettet mot meg. Han begynte å bli ubehagelig, frekk, nedsettende og kontrollerende. Jeg forsøte å ta opp med ham at familiekranglene ødela mye av min livskvalitet og at jeg savnet et liv der alle kunne inviteres til hygge rundt middagsbordet. Det var alltid noen som var lei seg, furtet eller kriget.

Når ofrene ble borte vendte han ondskapen mot meg

Hver gang jeg forsøkte å ta opp hvordan intrigene gikk inn på meg, snudde ham hele situasjonen på hodet. Jeg ble sittende og synes synd på ham. Stakkars ham som hadde vokst opp med en ikke-fungerende mor. Det endte som regel med at jeg trakk kritikken tilbake. Han trodde situasjonen var under kontroll, men i realiteten bygget jeg opp en følelse av avmakt. I begynnelsen hadde jeg brukt veldig mye krefter på at hans vanskelige mor skulle like meg. Hun hadde ingen evne til å uttrykke takknemlighet. Hun hadde ingen generøsitet i seg. Hennes eneste taktikk var å plante dårlig samvittighet hos alle rundt seg. Hun trodde det var den beste måten å få familien rundt seg til å bry seg. I virkeligheten ble vi mer og mer utslitt av anklager, beskyldninger og barnslig sutring. Jeg har alltid hatt stor respekt for eldre mennesker, men jeg var totalt uforberedt i mitt møte med henne. Hun medisinerte seg selv med sovetabletter og var det man kan kalle en anonym alkoholiker. Det er ikke det man tror om kvinner over 80 år.

Mens familie-relasjonene rundt min eks-mann ble rasert én etter én ble mye av hans aggresjon rettet mot meg. Jeg ga uttrykk for fortvilelse over situasjonen, han svarte med å gå etter meg og isolere meg. Var han redd for å miste meg? Var det derfor jeg opplevde at kontrollen ble skjerpet? Han var etter meg hver eneste gang en ny mulighet bød seg. Ikke skulle jeg jobbe. Ikke skulle barna i barnehage. Gamle venner var en trussel. Konspirasjonsteoriene florerte. Jeg ble straffet for å jobbe. Da jeg avslørte hans utroskap med en 30 år yngre kvinne fikk jeg slengt i meg at dette hadde jeg fortjent, jeg som hadde tatt på meg et oppdrag mot hans vilje. Det ble begynnelsen på slutten. I de årene vi var sammen hadde han strukket samvittigheten min så langt det var mulig. Etter utroskapen begynte jeg å se på ham med forakt. Jeg begynte å tenke at dette går ikke lenger. Dette vil jeg ikke lenger. Vi var ikke kjærester lengre. Jeg hadde gitt opp, og det virket ikke som om han savnet det heller.

Jeg kom meg unna

Det gikk som det måtte gå. Jeg traff en annen mann og det ble redningen for meg. Men, du går aldri ustraffet fra en psykopat. Det ble begynnelsen på et helvete på jord. Det går ikke an å gjøre avtaler med en psykopat. Han vil ikke inngå enighet om verken barn, personlig økonomi eller skifte. Vi har vært i retten for alle forhold som skal løses. Han har tapt alle sakene bortsett fra pengene han skylte meg. Jeg hadde betalt hans personlige utgifter i en lengre periode hvor hans  virksomhet sto på randen av konkurs. Da jeg ville skilles, vedkjente han seg ikke at han skyldte meg flere hundre tusen kroner. I dommen var kravet foreldet, og dessuten har ektefeller gjensidig plikt til å underholde hverandre. Økonomiske saker er allikevel ikke det verste. Det vanskeligste er at han er far til mine barn. Barn han ikke viste noen stor interesse for da vi var gift. Etter skilsmissen var et faktum er barna hans beste våpen for å ramme meg. Han gjør det samme med mine barn som han gjorde meg sine barn fra første ekteskap. Han manipulerer, forsøker å skape en foreldrefiendtlighet og viser ingen evne til å samarbeide slik vanlige mennesker gjør. Han opptrer irrasjonalt og uvennlig. Bitter og uforsonlig.

Tabu!

BESTILL BOKEN I DAG

Tor Halstved ble fra han var tre til sju år seksuelt misbrukt av begge sin foreldre. Det var også grov vold med i bildet. I Tabu! forteller han for første gang om overgrepene. Dette er første gang en mann i Norge i bokform forteller om overgrepene han ble utsatt for. Tor vil sette søkelyset på kanskje det største sosiale problemet vi har i Norge, nemlig at svært mange gutter og jenter blir seksuelt misbrukt som barn.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
  • Kanskje kan du lære noe for livet?

Derfor har jeg sittet utallige timer i bilen og holdt monologer for meg selv. Jeg skulle ønske det var mulig å snakke fornuft til ham. Få ham til å innse at han skader seg selv med sin ondskap. Få ham til å innse at han må opptre annerledes. Få ham til å forstå hvordan ekte vennskap fungerer. Få ham til å forstå at raushet og generøsitet må til for at barn og svigerbarn skal kunne trives i hans selskap. Nå flykter alle. Han krangler med samarbeidspartnere i næringslivet, saksøker, stevner, blir stevnet og ligger i krig med flere av sine ansatte. Han er som en ”umulius” som er umulig å snakke til rette. Min psykolog, som har fulgt meg de siste fire årene, forteller at det ikke er mulig å snakke en psykopat til rette. I lyse øyeblikk vet jeg at han har rett. Likevel har jeg altså dette ønsket om å snakke ham til rette. Få ham til å forstå hvor store ødeleggelsene er rundt ham. Det blir med høylydte monologer i bilen. Innerst inne vet jeg at det ikke har noen hensikt.

Han fortsetter i samme spor. Vi flykter én etter én. Han finner seg nye ofre. Venner har han ikke. Det er mange bekjentskaper, men de trekker seg alle unna etter en tid. Han har ingen kvaliteter som gjør at han blir en venn. Han utnytter alle rundt seg. Han er en ”tomsing” i sosiale sammenhenger. Han har sin ”plate”. Når den er spilt så er det egentlig ganske tomt på innsiden.

Det eneste som har gode kår hos ham er ondskapen.

LES OGSÅ:

Kan psykopati behandles?

I Psykologitidsskriftet spørres det om psykologen er psykopatens nyttige idiot, og terapisituasjonen hans lekegrind? Det er lite trolig at alle med psykopatidiagnose vil ha utbytte av behandling, men det er forhastet å avvise at behandling kan ha positiv effekt for mange.

Behandling av psykopater

Hos www.webpsykologen.no spørres det om man bør tilby psykiatrisk behandling hvis psykopaten oppfører seg antisosialt som følge av følelsesmessig underernæring? Behandling har liten eller ingen effekt på antisosiale symptomer. Hva gjør vi da?

—–

Besøk også våre Facebooksider.

Hva tenker du om denne komentaren? Kjenner du deg igjen? Legg gjerne igjen din kommentar!

Klikk helt nederst på «Leave a reply». NB! Skriv «Anonym» om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info –  Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.

Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner! 

3 Comments

  1. Anna Kuoljok

    November 2, 2014 at 7:40 am

    Spørsmålet er vel om han er en psykopat eller om barndommen har gjort at han utviklet medberoende?

    • Rie Bønsøe

      November 2, 2014 at 3:56 pm

      Må bare svare på denne. Jeg vokset opp selv med en psykopatisk pappa og en normal mamma. De ble skilt når jeg var ti, og jeg bodde da med mammaen min, som fikk en ny mann etterhvert (en fantastisk mann og stefar). Tross skilsmissen hadde jeg fortsatt kontakt med min biologiske far. Jeg har pga min vanskelige barndom utviklet medberoende (eller medavhengighet som det heter på norsk) i ganske sterk grad, noe som er blitt speilet i mitt liv ved konstant å knytte kontakter til psykopater/narsissister. Det er stor forskjell på medavhengige og psykopater, men selvfølgelig også noen likhetstrekk. For å starte med likhetstrekkene er behovet for kontroll og en “jeg vet best” holdning til stede i både den medavhengige og psykopaten, men der stopper sammenligningen. En medavhengig er selvutslettende, de prøver å behage alle, og deres “jeg vet best” holdning kommer fra følelsen av å skulle ta vare på alle. Og deres kontroll behov kommer fra følelsen av angst for at ting skal gå galt. En psykopat eier ikke medfølelse men en medavhengig har for mye av den. Psykopaten er grandios (har høye tanker om seg selv), en medavhengig føler seg totalt verdiløs. En psykopat gjør kun noe for egen vinnings skyld, en medavhengig gjør kun ting for andres skyld. Medavhengige og psykopater er rett og slett rake motsetninger, men de møtes ofte i partnerskap, fordi psykopaten utnytter og den medavhengige lar seg utnytte fordi de vil så gjerne hjelpe, de vil så gjerne føle seg elsket og ivaretatt… Men klarer ikke å finne det, nettopp fordi de er selvutslettende. Psykopater har problemer med å knytte langvarige bånd, medavhengige knytter bånd som de ikke kan kappe, og blir dermed i forhold alt for lenge selvom det ødelegger dem.
      Jeg kunne ha fortsatt i det uendelig med å ramse opp forskjeller, men tror stort sett dette jeg har skrevet nå skulle kunne belyse hovedforskjellene mellom medavhengige og psykopater.

  2. Stigma

    October 11, 2019 at 10:31 pm

    “Jeg har alltid tenkt at menn som hater kvinner heller ikke kan bli gode ektemenn. Spesielt menn som hater sin egen mor, skal man være oppmerksom på.”

    Feil! Slå fra deg den giftige tanken snarest!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.