Brudd med en psykopatPsykopatenSosiopat

Når du ser psykopater overalt

Ser du psykopater overalt

Når du endelig har forlatt psykopaten så legger du merke til andre mennesker rundt deg på en annerledes måte. Du oppdager lettere mennesker som har noe av den samme giftige effekten på oss som psykopaten hadde.

Disse mer perifere psykopatene eller narsissistene trekker du deg automatisk unna, skriver forfatteren av bloggen Psykopati og Kjærlighet i dette innlegget.

Som jeg skrev i forrige innlegg, så er en fullstendig utrenskning av hele nettverket i kjølvannet av psykopaten ikke uvanlig. Derimot er det dramatisk, og noen ganger kaster vi ut babyen med badevannet.

Men etter at vi har tilegnet oss så mye kunnskap om dette emnet, så vil antisosiale mennesker virkelig måtte kjempe for å få innpass i livene våre. Tidligere tok vi dem imot med åpne armer, for alle var velkommen, og alle hadde rett til den samme omsorg og hensynstaken syntes vi. Slik er det ikke lenger. Vi har skapt oss et usynlig skjold mot disse giftige personene, i form av en psykopatisk radar. Kall det gjerne en ny sans som vi har tilegnet oss.

Psykopatradaren blir slått på

Den gang psykopaten fanget oss, så var det fordi han/hun vurderte oss til å være et egnet offer. Psykopaten har lang trening i å skanne sine omgivelser for brukbar forsyning, og spottet oss således på lang avstand. Nå er det omvendt – nå er det vi som spotter dem. Det er vanskelig å la være å stille diagnose på alle i våre omgivelser, fordi vi nå ser de antisosiale egenskapene så lett.

Vi skal imidlertid ikke stille diagnoser. Det er ikke vår jobb.

Det er heller ikke nødvendig. Gift er gift, selv om ikke alle de psykopatiske kriteriene oppfylles.

Alle skruer løs Kjersti Marken

BESTILL BOKEN I DAG

Les Kjersti Markens samling av fortellinger som illustrerer liv i forhold, og annen livsvisdom. Noen av episodene er tatt fra eget liv, mange fra andres. Du finner livsvisdom, ironi, sorg og humor pakket inn i sjarmerende små historier som på underfundig og til tider fornøyelig vis illustrerer livet på godt og vondt.

Forlagshuset Vest sender deg boken. Pris kr. 229,- Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse

En gang var det meget viktig for oss å plassere en korrekt diagnose på den giftige personen i livet vårt. Dette var fordi hovedpsykopaten var så nær oss, vi var så involvert i vedkommende, og vår selvverd stod eller falt på om denne personen faktisk var personlighetsforstyrret eller ei.

Behov for renvasking

Vi hadde behov for å renvaske oss for all den skyld psykopaten så beleilig hadde projisert over på oss, og for å forstå alle de underlige hendelsene i relasjonen. Vi trengte å få bekreftelse på at det ikke var oss som var den gale.

På alle som kommer etter psykopaten derimot, så er diagnose ikke så viktig. Det holder at vedkommende forsøker å bryte våre personlige grenser og gir oss et udefinerbart ubehag, så forstår vi nærmest instinktivt at «oj, der kom det enda en gitt!», og vi klarer å trekke oss unna i tide.

Det skal sies, at vår hardkjøpte erfaring med hovedpsykopaten i så måte vil tjene oss resten av våre liv.

Aldri så vondt at det ikke er godt for noe.

Denne «nye sansen» tjente også meg i måneden som er gått siden forrige post. Jeg har ikke direkte vært på ferie. For å bevare alle de involvertes anonymitet så vil jeg begrense meg til å fortelle at jeg har brukt denne måneden på å løse et oppdrag sammen med syv andre mennesker jeg aldri tidligere hadde møtt.

Vi skulle sammen opprette og drive en installasjon. Det betydde at gnisningsfritt samarbeid var nødvendig for å operere installasjonen på et minimumsnivå. Å drive den på et høyere nivå, ville kreve eksepsjonelt godt samarbeid. Dette oppdraget kan derfor kalles et slags sosialt eksperiment på linje med «Robinson-ekspedisjonen», hvor vi skulle både arbeide og bo sammen 24/7, men med den forskjell at ingen kunne stemmes hjem og at vi derfor måtte fungere sammen til oppdragets slutt – uansett hvilken kjemi vi hadde innbyrdes i gruppen.

Mitt spørsmål til deg som leser er, hvor stor er sannsynligheten for at det blant disse syv (åtte med meg) menneskene befant seg en psykopat?

Hvis vi forholder oss til den noe konservative en-prosents regelen, så er sannsynligheten liten. Hvis vi inkluderer narsissistene og sier at fire prosent av befolkningen er antisosiale, så er sannsynligheten fortsatt liten. Vi skal heller ikke bli paranoide og se psykopater overalt, som ikke finnes.

Men hvis vi inkluderer de menneskene som ikke oppfyller kriteriene for fullblods psykopati, men som likevel har mange trekk, så blåses mengden brått opp til mellom ti og tyve prosent. Sannsynligheten for å finne en meget giftig person blant et utvalg på åtte tilfeldig sammensatte mennesker er da plutselig tilstede. Hvilket også viste seg å skje i vårt lille sosiale eksperiment.

VENDEPUNKT 

INGUNN NORHEIM

Mange år i et forhold preget av psykisk vold og mobbing var nær ved å knekke Ingunn. Men hun maktet å bryte ut og vil nå hjelpe andre i samme situasjon. Les om hennes opplevelser i sitt destruktive forholdet og hvordan hun klarte å frigjøre seg og starte på nytt!


Forlagshuset Vest sender deg boken direkte. Pris kr. 298,- Du betaler når du får boken.


  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse

Jeg skal som sagt ikke stille diagnose på mine midlertidige kollegaer i gruppen, men vil foreta en «amatør-analyse» av de syv som jeg tilbrakte cirka tre uker sammen med, med min nokså nyoppståtte psykopat-radar (den som du som leser også er i ferd med å utvikle). Innen jeg starter analysen, så vil jeg poengtere at meget få mennesker i verden skårer null poeng på psykopati-skalaen. Til og med de mest empatiske og høysensitive av oss gir enkelte utslag.

Dette er normalt. De aller fleste av oss har noen få permanente psykopatiske trekk, eller periodevise sterkere trekk (som forsvinner sammen med situasjonen som brakte dem frem i oss). Vi er ikke personlighetsforstyrret av den grunn.

Her er de syv i mitt eksperiment

1) Mann, ca 35 år. Denne personen knyttet jeg meg initialt tettest til. Han utstrålte en ro og varme som tiltrakk meg. En enkelt kveld viste han noe som lignet en «hurtig-versjon» av idealiseringsfasen hovedpsykopaten i sin tid utsatte meg for, med mange komplimenter og lovord. Selv om jeg etter psykopaten er blitt mer bevisst på slik opptreden hos andre, så bidro dette til å knytte meg enda tettere til denne mannen. At vedkommende ikke syntes å gjengjelde tilknytningen gjorde meg usikker og forvirret, og fikk meg til å tenke på hva jeg velger å kalle «emosjonell prostitusjon». Jeg skal kort utdype hva jeg mener med dette begrepet.

Vi vil flere ganger i livet møte mennesker som ikke er psykopatiske, men som ikke synes å knytte seg til deg uansett hvor mye du gir dem og hvor mye tid dere har tilbrakt sammen – ofte på deres initiativ. Så snart det kommer nye og mer forlokkende mennesker så synes de å snu ryggen til deg. Dette er mennesker som a) er enkle å distrahere. De mener intet vondt, men så mange ønsker deres oppmerksomhet at de ikke klarer å forholde seg lojale til noen spesielle, eller b) de er emosjonelt grunne eller søker oppmerksomheten fra den som kan gi dem mest tilbake. De «snur seg med vinden» eller «selger seg til høystbydende». Både a og b har det til felles at du trodde dere hadde bygget opp et fundament sammen – noe å videreføre en relasjon på – men plutselig er de mer opptatt av et annet menneske. Slik mangel på ønske eller evne til lojalitet og stabilitet kaller jeg emosjonell prostitusjon.

Denne mannen jeg knyttet meg til tilhørte mest sannsynlig kategori a. Han mente intet vondt, og antakelig handlet min opplevelse mer om mitt eget overdrevne behov for tilknytning enn at denne personen var overflatisk eller grunn. Noen mennesker har allerede etablert sin kjerne – sin stabile indre krets i form av venner og familie som de er lojale mot – og har intet behov for å inkludere flere i denne kretsen. Dette er normalt og sunt, og noe vi andre må tolerere uten at hverken de eller vi har et problem. Person nummer èn har ingen eller få psykopatiske trekk.

2) Kvinne, ca 45 år. Denne kvinnen er den jeg endte opp med å få den dypeste relasjonen til. Det tok litt tid å bygge relasjonen opp, men vi oppdaget etterhvert at vi hadde mye til felles, især humoren. Dette ga oss mange gode stunder og felles latter er et særs sterkt bindemiddel. Jeg vil ikke utdype denne personen nærmere. Person nummer to har ingen eller få psykopatiske trekk.

3) Mann, ca 20 år. Dette unge mennesket opplevde jeg som selve inkarnasjonen av indre styrke og skjønnhet. Jesus-åpenbaring? Nesten. Det er sjelden jeg har møtt et så ungt menneske med så mye integritet, godhet og samtidig sunne personlige grenser. Intet mer å si. Person nummer tre har antakelig ingen psykopatiske trekk.

4) Mann, ca 25 år. Nå begynner det å bli interessant. Denne mannen utstrålte varme men også skepsis, mistro og usikkerhet. Det ble etterhvert klart at mannen hadde hang til å lyve og et sterkt behov for å «blåse seg selv opp». Fortalte man en historie fra sitt eget liv – uansett hvor banal – så kunne denne mannen fortelle en mothistorie som var større, bedre og viktigere. Det kunne derfor være slitsomt å samarbeide med denne mannen som til tross for sin unge alder, alltid visste og kunne bedre. Lyder som et kjent psykopatisk trekk? Ja. Jeg opplevde likevel ingen psykopatisk energi fra denne mannen og tror hans opptreden mer skyldes stor personlig usikkerhet enn psykopatisk anlegg. Jeg utviklet tålmodighet og sympati for ham. Person nummer fire har antakelig enkelte psykopatiske trekk, men ikke mange.

5) Mann, ca 20 år. Med denne unge mannen så beveger vi oss oppover på psykopati-skalaen. Dette unge mennesket var meget dominerende, både fysisk og psykisk. Intelligent og handlekraftig, men også med en hang til å nedgjøre andre og markere sin kunnskap og erfaring, til og med overfor oss som var betydelig eldre og med anseelige utdannelser. Den unge mannen hadde en karisma og en tilstedeværelse som man ikke kunne ignorere eller irettesette. Det ble derfor nødvendig å trå noe varsomt. Sagt på en annen måte, omgang med denne mannen foregikk ikke naturlig – som det gjør med normale mennesker, man måtte være sin opptreden bevisst. Jeg brukte min sosiale kløkt til å få et noenlunde brukbart samarbeidsforhold med denne mannen i tillegg til å kunne benytte meg av hans gode tekniske evner, og endte med å få en passelig mengde respekt tilbake. Men varsellampene blinket tidlig. Person nummer fem har antakelig flere psykopatiske trekk.

Veronica Kristoffersen

BESTILL BOKEN I DAG

Les Veronica Kristoffersen personlige bok som oppfølging til suksessboken "Jeg er fremdeles her". Boken står støtt på egne ben og tar deg gjennom en reise fra hun våknet opp etter sitt selvmordsforsøk. Hun kommenterer sin reise og deler sine opplevelser med små dikt. Hun er den første som sto frem i en bok under fullt navn og fortalte ALT om livet med en psykopat. Pris kr. 249,- pluss frakt (kr.50,-) Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse

6) Kvinne, ca 55 år. Denne kvinnen hadde et moderat behov for kontroll og dominanse, og ikke verdens vakreste personlighet, men sosialt samvær og profesjonelt samarbeid forløp uten store hinder. Intet mer å si om henne. Person nummer seks har antakelig enkelte psykopatiske trekk.

7) Mann, ca 30 år. Nå har vi kommet til gruppens ubehagelige overraskelse. Denne personen ga umiddelbart intet utslag på min psykopati-radar. Det gikk noen dager innen jeg begynte å fatte hvordan han fungerte. Med en viss sjarme så klarte han å skjule at han rent produksjonsmessig var den minst effektive i hele gruppen. Med en viss verbal kløkt fikk han respekt og kun moderat motstand ( der hvor det var på sin plass). Sålangt unormalt? Nei. Men så begynte jeg å gjenkjenne min hovedpsykopat i denne mannens øyne. Det lure smilet og ondskapen som skjulte seg bak. Hvordan han fanget opp at jeg initialt knyttet meg til person nummer èn, og hvordan han forsøkte å sabotere min gryende relasjon til vedkommende. Hvordan han avslørte sin trang til konkurranse, og hvordan han – hvis han følte seg tråkket på – gjengjeldte fornærmelsen med ti ganger så stor styrke (typisk respons på narsissistisk skade). Hvis han ønsket noe fra oss andre i gruppen så kunne han spille på latterliggjøring, nedgjøring eller ved å gjøre seg liten og sårbar. Hans tilsynelatende humoristiske og vennskapelige erting ble levert med en brodd som jeg ikke merket fra de andre, men som var prikk lik den «ertingen» min hovedpsykopat i sin tid serverte meg. Jeg gjenkjente derfor dette og flere andre trekk – ikke umiddelbart – men ganske snart. Denne mannen gikk noenlunde overens med de fleste andre i gruppen, bortsett fra person nummer 5 – den selvutnevnte alfahannen. De to «knivet» innimellom om å befinne seg på toppen av gruppens sosiale hierarki. De andre i gruppen lot seg til en viss grad sjarmere, forsterket av at han beholdt masken på for samtlige bortsett fra meg. Spesielt godt overens gikk han med mann nummer èn, og dette mistenker jeg ble iscensattt av at jeg likte samme mann. En psykopat vil som kjent alltid gå inn for å vinne, og dette vekket konkurranseinstinktet i denne mannen, som ville sjalusifabrikkere meg.

 

Psykopaten ser seg alltid ut et offer

Alle psykopater ser seg ut et offer i enhver gruppe og sosiale sammenhenger. De trenger en menneskelig søppelbøtte. En mottaker for all deres gift. De kan aldri komme overens med alle. Denne mannen plukket etterhvert ut meg til å være denne mottakeren (jeg ble altså igjen singlet ut av en forstyrret person, dette er hva jeg mener når jeg tidligere har snakket om at enkelte av oss er «psykopatiske magneter»).

Jeg så hvordan han vurderte meg over de første dagene. Han anså mine personlige grenser for å være de svakeste i gruppen. Hvordan? Jeg var snill, godt likt og med høy toleranse. Hva denne mannen selvfølgelig ikke visste, er at jeg beskjeftiger meg med psykopati som emne og derfor er forberedt på et psykopatisk angrep, ihvertfall teoretisk.

I dag vet jeg hvordan jeg best kan parere et slikt angrep. Jeg vet at jeg ikke skal vise en slik person følelser eller reagere emosjonelt på noen av deres tilnærmelser (dette gir dem narsissistisk forsyning). Å single ut meg ble derfor ikke like vellykket som han hadde håpet. Hans håp var antakelig å gjøre meg til gruppens syndebukk, få meg rasende og avsløre meg som ustabil.

Å trekke meg unna ville normalt være en ønskelig og sunn respons. Men i en slik liten gruppe så var det vanskelig, jeg måtte derfor igjen bruke sosial kløkt for å samhandle med denne personen. Jeg gjorde det ved å reagere motsatt av hva jeg tror hans intensjon var. Jeg trakk meg selv nærmere ham i stedet for å trekke meg unna. Jeg oppsøkte ham, ga ham komplimenter, berørte ham fysisk. Jeg merket at min reaksjon forvirret ham.

Veksling mellom devaluering og idealisering

Hans opptreden overfor meg forandret seg derfor noe, fra at han utelukkende devaluerte meg til at han vekslet mellom devaluering og idealisering. Han trodde jeg likte ham og ante aldri at han var avslørt. Jeg tror han ble svært overrasket da jeg etter oppdragets avslutning avviste hans initiativ til videre kontakt. Det er derfor en myte at psykopaten ikke kan misledes eller lures.

En psykopat har ikke overnaturlige evner og observerer ikke annet enn hva du selv avslører og forteller ham/henne. Var jeg selvsikker og trygg i møte med denne mannen, som følge av min viten? Overhodet ikke. Jeg tror at et møte med en psykopatisk person blir enda mer ubehagelig av å inneha denne kunnskapen, fordi man reagerer raskere og sterkere. Man blir trigget. Man blir minnet på hovedpsykopaten.

Ondskapen er personifisert

Man får igjen bekreftet at ondskap er personifisert. Jeg opplevde således enormt ubehag, men jeg viste det ikke. Person nummer syv har antakelig mange psykopatiske trekk. Muligens oppfyller han kriteriene for en antisosial fortyrrelse.

Slik er altså oppsummeringen av de syv personene jeg ble godt kjent med den siste måneden. Hva er poenget med denne oppsummeringen? Det skal jeg fortelle deg.

Poenget er først og fremst ikke at vi skal personlighetsanalysere alle nye mennesker som vi møter. Det blir ikke nødvendig. Du vil fremover nærmest instinktivt vite hvem som innehar disse egenskapene. Slik sett føles det faktisk som om du har utviklet en ekstra sans, som ikke alle har.

BESTILL BOKEN I DAG

Les Veronica Kristoffersen ærlige bok om livet med psykopaten. Hun er den første som står frem i en bok under fullt navn og forteller ALT. Vi har en avtale med Publica forlag som sender deg boken direkte. Pris kr. 299,- Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse

Og nettopp her kommer hensikten – du vil fremover vite hvem du ikke skal involvere deg med, og når du bør skygge banen. For få år siden så ville jeg strukket meg langt for å inkludere alle de syv medlemmene i livet mitt, og til en viss grad holde kontakt med alle etter endt prosjekt. Jeg ville aldri forskjellsbehandlet noen, fordi det ville gitt meg dårlig samvittighet. Selv om enkelte – som mann nummer syv – gir meg sterkt ubehag, så hadde jeg tilstrebet å invitere alle til en eventuell gjenforeningsfest. Jeg hadde besvart eventuelle henvendelser med like stor entusiasme og glede, uavhengig av hvem av dem som henvendte seg.

Jeg luker ut giften

Slik er det ikke lenger. Nå luker jeg ut de giftige og skadelige elementene – uten å se meg tilbake. De giftige menneskene har ikke krav på min oppmerksomhet eller så mye som et minutt ekstra av min tid, utover det obligatoriske samværet. Når prosjektet er over, så er det også over for min kontakt med dem. Den sparte energien bruker jeg på de som tvert imot har gjort seg fortjent til den.

Dette bør også gjelde for deg, og slik vil din nye sans/»psykopatradar» tjene deg resten av livet.

Både i forrige innlegg og i dette innlegget så har vi fokusert mye på giftige venner og hvem vi bør unngå kontakt med.

Det naturlige spørsmålet blir da, hvem sitter vi igjen med? Hvem er verdt å beholde? Har ikke alle litt gift i seg, slik at vi blir riktig så ensomme hvis vi skal kvitte oss med alle?

Ikke alle mennesker er giftige

Svaret er nei – ikke alle mennesker er giftige. Og hva vi ikke skal gjøre, er i panikk å bryte kontakten med alle mennesker som en eller annen gang har såret oss. Hvis relasjoner har vart lenge nok, så har alle våre venner på et eller annet tidspunkt skuffet oss eller til og med direkte såret oss. Dette er normalt, og handler ikke om gift som personlighetstrekk.

Etter bruddet med psykopaten så blir vi hypersensitive og hyperårvåkne. Vi blir lett irritert, og vennene våre stiller ikke alltid opp på den måten vi ønsker. De sier heller ikke alltid de riktige tingene. Det betyr ikke at de er giftige. Vi skal ikke tankeløst og umiddelbart kvitte oss med gamle venner.

Saken er at den psykopatiske opplevelsen er så spesiell at vi kan ikke forvente at alle skal forstå oss.

Vi skal la det gå noen måneder. Vi skal lære mer om oss selv, og hvordan vi har samhandlet med andre i hele våre liv. Hvis du etter en rimelig lang periode fortsatt er sikker på at du er omgitt av narsissister og psykopater, så er din fornemmelse antakelig riktig. Det finnes tilfeller hvor psykopati-ofre har måttet skifte ut 90 prosent av sine sosiale nettverk, fordi de oppdager at de har fungert som trekkplaster for antisosiale mennesker i mange, mange år.

Konstanten er psykopatens motstykke

Den du imidlertid bør beholde i ditt liv – nærmest for enhver pris, er personen(e) jeg velger å kalle konstanten. Du vet hvem han/hun er. Vedkommende holder seg mye i bakgrunnen, men har alltid befunnet seg i livet ditt, ofte fra barnsben/ungdomstid av. Kanskje ble dere først kjent som voksne, men har likevel hatt en relasjon i mange år. Kanskje hadde dere tidligere en tettere relasjon, som nå har kokt bort. Men du hører fortsatt fra ham/henne med jevne mellomrom. Trofast husker de din bursdag år etter år, eller sender julekort.

Ny bok fra Torunn Hansen

Om en oppvekst med misbruk av nære familiemdlemmer

BESTILL BOKEN I DAG!

Les Torunn Hansens ærlige bok om misbruk av sin egen onkel. Det skjedde utallige ganger gjennom oppveksten. Dessverre er dette noe som skjer i flere hjem enn vi aner! 


Modige Torunn står frem og ønsker med denne boken å fortelle sin historie. Se hvilke tegn du skal se etter hos barn! Pris kr. 298,- Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse

Han/hun skaper aldri drama, og er dessuten alltid respektfull i sin omgang med deg. Han/hun er stabil, lojal og til å stole på. Fordi vedkommende er så stabil, så oppdager du nesten ikke at han/hun alltid har vært der.

Men nettopp derfor skal du beholde ham/henne. Konstanten er nemlig psykopatens motstykke, og et anker som holder deg fast i virkeligheten. Konstanten speiler hvem du egentlig er, og ikke den idealiserte/verdiløse versjonen psykopaten har speilet.

Ikke bare skal du beholde konstanten. Du skal vie ham/henne mer oppmerksomhet. Ikke mer enn han/hun synes er komfortabelt (konstanten er ikke et linselus, de trives best i bakgrunnen), men du skal vise at du setter pris på hans/hennes lojalitet. La ham/henne tre fram fra bakgrunnen i din bevissthet og gi vedkommende deres rettmessige plass i din oppmerksom

Du har brukt nok tid på å fokusere på psykopaten og andre mennesker som ikke gjengjelder din oppmerksomhet. Nå er det på tide å hedre den som hedres bør. Konstanten er din kjedeligste, men også din sunneste venn. Vis ham/henne at du setter pris på det.

Du finner flere innlegge av forfatteren på bloggen Psykopati og Kjærlighet


LES OGSÅ:

Slik avslører du sykelig sjalusi

Les mer på www.klikk.no om enkelte personer som lider av sykelig sjalusi som opplever enormt sterke følelser av mistro mot kjæresten sin, selv om det er ubegrunnet.

Ut av psykopatens klør

Jeg vil råde alle som havner i min situasjon til aldri å bortforklare, unnskylde og holde ut med en som mishandler familien sin. Hun og barna hennes har betalt en høy pris for hennes tro, håp og kjærlighet gjennom 18 år.

Slik forlater du en psykopat

– Psykopater er like ulike som oss andre, men de er veldig ofte manipulerende. De kan til å begynne med si at de elsker deg og overøse deg med roser – men etter en stund er du «stygg og ubrukelig», sier Aud Dalsegg til KK.no.

Besøk også våre Facebooksider.

Legg gjerne igjen din kommentar!

Klikk helt nederst på «Leave a reply». NB! Skriv «Anonym» om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info –  Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.

Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner! 

Redaksjonen Administrator
Psykopaten.info har siden 2014 vært norges ledende nettsted om psykopater, narsissister og andre med dyssosiale personlighetsforstyrrelser. Vårt mål er å støtte ofrene!
×
Redaksjonen Administrator
Psykopaten.info har siden 2014 vært norges ledende nettsted om psykopater, narsissister og andre med dyssosiale personlighetsforstyrrelser. Vårt mål er å støtte ofrene!

Comments (4)

  1. Stemmer nok ikke for alle dessverre.. Da jeg kom meg unna psykopaten, ble neste forhold med en jeg mener er narsissist.. Skjønte jo tidlig at «noe» var galt, men stolte ikke på min egen magefølelse.

  2. Dette var nyttig lesning. Jeg har opplevd en slik person som nr 7 som min nærmeste leder. Det endte ikke godt for meg. Etterpå sliter jeg med å forstå hvordan det er mulig å få med seg andre ledere og ansatte på et slikt sykt spill.

  3. Cecilie

    Jeg er inne i omtrent samme prosess som blir beskrevet her. Og det som jeg strever litt med, er at de fleste av oss har noen psykopatiske trekk som kommer fram i enkelte situasjoner, sikkert jeg selv også. Ser at jeg har gitt venner på båten kanskje litt kvikt noen ganger, umulig å være sikker. De jeg er usikre på, holder jeg på en armlengdes avstand, de har blitt slike julekort-folk som jeg kaller dem. Og slett ikke de trygge og konstante som blir beskrevet her. Det tar lang tid å bli kjent med folk, og jeg har gått fem på så mange ganger at jeg vil prøve å unngå det mer, har ikke energi. Men hvor går grensene? Jeg prøver å lære meg forskjellen på godmodig erting og mobbing/nedsnakking. Ofte vanskelig å se den grensen tydelig. Men jeg prøver så godt jeg kan å se etter andre egenskaper som jeg kan lene meg til. Hvis venner er lojale, støtter meg og roser meg, så er man langt på vei. Sjølsagt gjør jeg det samme tilbake. Dette skjedde aldri med folk jeg betrakter som fullblods sosiopater, fikk rosende ord kun hvis de ville oppnå noe, ha noe av meg. DET er forskjellen. Takk for interessann artikkel!

  4. Glenn Westbye

    Du har sannsynligvis ikke bodd med en psykopat – men en med psykopatiske trekk. Psykopeter er definisjon på at man treffer 6 av 10 psykopatiske trekk som en gang ble brukt for å undersøke innsatte fanger.
    Men legg merke til følgende: Det er sannsynligvis dobbelt så mange farlige kvinner med psykopatiske trekk enn menn.
    Nå kanskje du ser det ?

Comment here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.