I dette intervjuet forteller sønnen til Veronica Kristoffersen om hvordan det var å leve sammen med sin mor mens hun var sammen med psykopaten. Veronica visste ikke hvordan barna egentlig hadde det mens det verste pågikk. Her kan du lese historien om hvordan hennes sønn opplevde dette.
I boken “Jeg er fremdeles her” ville hun fortelle sin historie og dele den med alle de andre som hun visste er der ute: Ensomme, forvirret og i verste fall i livsfare. Hennes historie er en rystende historie om møtet med en klassisk psykopat av verste sort. Boken ble tatt så godt i mot av leserne at den en tid var utsolgt fra forlaget. Nå har hun lansert oppfølgeren “Soloppgang”.
LES OGSÅ: Soloppgang – oppfølger til boken “Jeg er fremdeles her”
Hvordan har du det i dag Morten?
Jeg har det egentlig ganske bra, jeg prøver og ikke tenke så mye på det! Vi må komme oss videre, bare være glad for at det gikk bra til slutt. Men det er klart at tankene om hva som hendte streifer meg nå og da.
Ut i fra boken ser jeg at du alltid har vært nær din mamma, hvordan er deres forhold i dag?
Ja, mamma og jeg har nok alltid hatt et sterkt bånd til hverandre, og sterkere har det blitt nå! Mamma har alltid stilt opp for meg, så nå er det på tide at jeg gjør det samme for henne. Hun behøver oss i nærheten, vi forstår henne. Jeg leser ofte hennes tanker, og vi har blitt bedre til å prate sammen. Hun kan ikke lure meg.
Hvordan følte du første gang du traff Bill?
Jeg syntes at han virket veldig snill, han viste at han virkelig brydde seg om mamma. Han og jeg fant tonen veldig fort, vi ble ganske gode kompiser.
Likte du han?
Til å begynne med var han veldig koselig mot oss alle. Han var jo veldig opptatt av mamma, at hun hadde det bra. Han pratet alltid om hvordan han skulle beskytte oss fra alt. Mamma fikk jo en del gaver og slikt, så jeg fikk jo en følelse av at han virkelig var mammas prins. Men jeg syntes det ble litt mye til tider, han ville ofte ha mamma for seg selv. Og det var jo ikke lett når vi bodde i en leilighet. Han sa ofte ” kan du ikke dra ut en tur, så får jeg litt alenetid med din mamma?”
Mamma visste ikke dette, jeg skulle ikke si det til henne, han sa ” da blir mamma lei seg.” Han ga meg til og med mammas bilnøkler en kveld, jeg var bare 17 år. Husker også jeg fikk 50 Euro, slik at jeg hadde til overnatting. Jeg tok dem ikke i mot. Men jeg så jo hvor forelsket mamma var i han, så jeg skjønte ikke at det lå noe annet bak. Og angående nøklene til mammas bil, det er jo det samme som å gi en hund godteri!
Når han og jeg var alene, spurte han alltid om hva mammas fortid. Hva hun har gjort tidligere, hvem kjærester osv. Jeg syntes det var slitsomt noen ganger. Han var som sagt snill, men kunne være veldig høylydt og slitsom. Jeg begynte etter en tid å se at han var falsk.
Når var første gang du forsto at noe var galt?
Det var vel da mamma ikke snakket så mye lenger, hun virket lei seg. Hun fortalte ikke hvorfor, men jeg hørte at de var høylytte ganske ofte. Min søster virket også mer stille, hun var en del på rommet sitt. Mamma ble sykelig tynn, selv om hun spiste mye mat. Og når mamma var på sykehuset til operasjon, klarte han ikke å følge lover og regler. Han nektet å la henne være i fred, det var sykt det! Jeg begynte å forstå at noe virkelig var galt, da mamma hadde fått brist i høyre håndledd. Da fortalte hun hva som hadde skjedd, og da ble jeg redd for mamma. Men hun tok han tilbake hele tiden! Hun sa bare at hun elsket han
Hvordan følte du det når du fikk høre hva han hadde gjort med din mamma?
Jeg ble forbannet og redd samtidig. Jeg hadde lyst til å banke han opp. Jeg fortalte dette til mine kamerater, og alle fikk vi samme reaksjon. Vi hadde planer om mye, kameratene og jeg, men mamma nektet oss å gjøre slikt. Hun sa, da er vi jo likedan som han. Jeg husker jeg og vennen mine bare ventet på at det skulle skje noe, at vi ville få en telefon fra sykehus eller politi. Jeg kjente meg så maktesløs. Når jeg var hjemme, pratet han bort alt. Han gråt ofte etter ting han hadde gjort med mamma, gjerne framfor andre. Han sa aldri unnskyld, men sa at han ikke skulle gjøre det flere ganger. Da ble det til at jeg trodde på han.
Prøvde Bill og prate med deg når det var som verst?
Det var en periode jeg ikke pratet med han, jeg orket ikke bare! Jeg begynte og misslike han, og ingenting kunne jeg gjøre. Jeg ventet bare på D- dagen.
Hva skjedde den dagen da Bill ringte deg på natten?
Han ringte meg midt på natten og bare gråt. Han mente da at mamma hadde truet han og vært voldelig mot han. Jeg ble så sint på mamma, at hun kunne gjøre noe slikt. Jeg gikk rett på linpinnen igjen, trodde på det han sa.
Men når jeg kom hjem til mamma, da så jeg jo hvordan hun så ut. Da tok jeg en avgjørelse uten å spørre mamma. Jeg ringte politiet, og alt ble anmeldt. Da ble Bill satt i varetekt. Han klarte å lure meg trill rundt igjen.
Morten orket ikke å fortelle om det mest tragiske som hendte. Vi opplevde han som en modig og reflektert gutt som sin mor. Han var også lettet på mange måter av å kunne fortelle hva han følte under tiden mens det hele pågikk.
Veronica Kristoffersen overlevde såvidt. Foto: Anngunn Dårflåt Flatebø
Vi minner om at ofre for psykopaten ikke bare er den som direkte blir utsatt for en, men også barn, familie og venner som står rundt. Ofte isolerer offeret seg og bortforklarer alle hendelsene. Offeret beskytter overgriperen og de som står nærmest vet ikke hva de skal tor. En del av spillet psykopaten er mester i, er å projisere sine egne dårlige egenskaper over på offeret. Det verste som kan skje er at de som står nær offeret tar psykopatens parti. Heldigvis hadde Veronica en sterk familie rundt seg. Selv om de lot seg lure mesteparten av tiden, lot de seg ikke lure hele tiden. Morten var en tøff, ung gutt – og mammas sønn. Det beviste han da han tok avgjørelsen om å ringe politiet og sette en stopper for overgriperen.
Veronica har all grunn til å være stolt av sin sønn!
Veronica Kristoffersen
BESTILL BOKEN I DAG
Les Veronica Kristoffersen personlige bok som oppfølging til suksessboken "Jeg er fremdeles her". Boken står støtt på egne ben og tar deg gjennom en reise fra hun våknet opp etter sitt selvmordsforsøk. Hun kommenterer sin reise og deler sine opplevelser med små dikt. Hun er den første som sto frem i en bok under fullt navn og fortalte ALT om livet med en psykopat. Pris kr. 249,- pluss frakt (kr.50,-) Du betaler når du får boken.
- Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
Vil du lese mer om boken “Jeg er fremdeles her”? Du kan lese mer om den og bestille den her.
LES OGSÅ:
Veronica gjorde det mange drømmer om – hun skrev boken
Selvmordsforsøket
Min datter mistet nesten livet på grunn av psykopaten
(Veronica Kristoffersen er den som står frem under fullt navn. Bill og Morten er pseudonymer)
—–
Besøk også våre Facebooksider.
Hva tenker du om dette intervjuet? Har du spørsmål til Veronica? Legg gjerne igjen din kommentar eller spørsmål anonymt.
Klikk helt nederst på «Leave a reply». Skriv «Anonym» om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.
Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info – Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.
Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner!
Comment here