En skremmende tanke. I denne teksten vil jeg reflektere over hva som gjør at ofrene opplever seg selv som psykopater, som regel i kjølvannet av bruddet. Teksten blir skrevet på oppfordring fra enkelte lesere som sliter med slike spørsmål. Jeg husker jeg også opplevde meg selv som antisosial. Jeg ble på mange måter asosial, men det er noe helt annet og jeg forvekslet de to. Antakelig gjelder det mange, så jeg håper tankene i dette innlegget vil falle i god jord hos leserne.
Jeg tror vi allerede her i starten skal slå fast to ting. For det første så er det normalt å tro at man er psykopatisk eller i det minste gal, i en fase av rehabiliteringen.
Senk skuldrene
Derfor – pust ut og senk skuldrene allerede nå. Fokuser på åndedrettet. Fall til ro. Slutt å engste deg for at det er noe alvorlig galt med deg.
For det andre, så vil jeg stikke hull på en myte. En myte jeg for enkelhets skyld selv har vært med på å holde i live i tidligere tekster. Den erfarne leser har lagt merke til at mange forfattere repeterer og kopierer mantraet om at du er ikke en psykopat, for da hadde du aldri stilt deg selv dette spørsmålet.
BESTILL BOKEN I DAG
Med boken Samtalemagi har Veronica Linea Mortensen laget et verktøy for å skape gode samtaler. Du finner over 1500 spørsmål som passer til ulike situasjoner. Med enkle teknikker lærer du bedre hvordan du og dine nærmeste kan lære hverandre å kjenne på en ny og morsom måte! Pris kr. 249,- pluss frakt. Du betaler når du får boken.
- Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
Argumentasjonen bak dette er at en psykopat aldri vil kunne selvreflektere dypt nok til å lure på dette. Men det er en sannhet med store modifikasjoner, for mange psykopater vet inderlig vel at de er antisosiale. I mange tilfeller er de stolte av deres forstyrrelse. De vil aldri skamme seg over å ha psykopatiske trekk på samme måte som et normalt menneske vil gjøre det. Slik de ser det, så er det en ære å være hevet over andre på en slik måte. For normale mennesker derimot er tanken på å inneha psykopatiske trekk sterkt bekymringsverdig. Det riktige argumentet vil derfor være; du vet at du ikke er psykopat, når du er engstelig for at du kanskje er det. Du er altså ikke utenfor faresonen av å bare mistenke at du er psykopat, men når en slik tanke i tillegg vekker misnøye og vemmelse i deg, så vet du at en psykopat er du neppe.
Jeg vil derfor med 99 prosent sikkerhet påstå at du ikke er en psykopat. Den ene prosenten med slingringsmonn sparer jeg til de psykopatene som eventuelt blir lokket til denne bloggen av nysgjerrighet og ikke av et intenst ønske om å heles.
Når vi har slått disse to tingene fast, så håper jeg du kan lese videre med skuldrene senket og ro i sinnet. Vi skal snakke om hva det er som egentlig får oss til å oppleve oss selv som psykopater etter bruddet. Jeg skal bidra med noen punkter. Kanskje du selv kommer i tanke om flere, skriv dem i så fall gjerne i kommentarfeltet.
Du er sint
Det begynner å gå opp for deg at du ble lurt, sveket, sviktet, bedratt og manipulert av et menneske som latet som om de elsket deg, men som aldri gjorde det men i stedet ble underholdt av å leke med deg som en marionett i uker, måneder eller år. Du brukte din tid, energi, intelligens og omtanke på å strekke deg etter dette monsteret og føye ham/henne.
Så plutselig en dag forlot psykopaten deg som om du aldri eksisterte.
Du trodde du hadde en dyp relasjon med et annet menneske og at ditt liv var vevet inn i hans/hennes av gjensidig frivillighet og kjærlighet. At dere var involvert i hverandre. Men for psykopaten var du ikke et ekte menneske. Du var bare en forlengelse av ham/henne, og spilte en rolle som lett kunne utfylles av en annen.
Psykopaten gikk bevisst inn for å ødelegge dine gode egenskaper fra første dag. Psykopaten er en slave av sin forstyrrelse, og å se gode mennesker synke er ren underholdning for ham/henne. Alle de gode tingene du gjorde for ham/henne er irrelevant, de var bare handlinger psykopaten så sin fulle rett i å utnytte og tråkke på. Ingen av de gode opplevelsene dere hadde sammen var ekte, de ble opplevd kun av deg. Mens du funderte på hva dere skulle spise til middag, så plottet psykopaten sitt neste ondskapsfulle trekk mot deg.
BESTILL BOKEN I DAG
Tor Halstved ble fra han var tre til sju år seksuelt misbrukt av begge sin foreldre. Det var også grov vold med i bildet. I Tabu! forteller han for første gang om overgrepene. Dette er første gang en mann i Norge i bokform forteller om overgrepene han ble utsatt for. Tor vil sette søkelyset på kanskje det største sosiale problemet vi har i Norge, nemlig at svært mange gutter og jenter blir seksuelt misbrukt som barn.
- Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
Når omfanget av bedraget går opp for deg, så blir du så sint at du ikke kjenner deg selv igjen. Jeg husker at jeg selv vurderte mord, og denne tanken skremte meg inn til beinet. Jeg, som aldri hadde drømt om å slå noen, fantaserte plutselig om å drepe denne drittsekken. Jeg ble ikke engang satt ut av tanken om selve mordutførelsen. I stedet lurte jeg på hvor mange år jeg måtte regne med å sitte i fengsel.
Da slike ondskapsfulle tanker dukket opp i mitt ellers fredelige sinn, så lurte jeg på om jeg hadde vært latent psykopatisk hele tiden, og at min relasjon med NN utløste forstyrrelsen i meg.
Når du blir sint av et slikt kaliber og personen som er årsak til raseriet er utenfor rekkevidde, så slår du ut mot de som står nærmest. Venner og familie opplever til deres fortvilelse at du ikke lenger er den samme tålmodige personen som du var. Og du får dårlig samvittighet. Men du klarer ikke å styre deg, for raseriet må ut på et eller annet vis, ellers vil du gå til grunne. Noen er så sinte at de begynner å blø neseblod som følge av høyt blodtrykk.
Enkelte ofre isolerer seg i et forsøk på å temme raseriet, eller i det minste begrense skadeomfanget på andre. De vil ha ro og å få være i fred, det er det eneste som oppleves som trygt.
Din verden må bygges på nytt
Ditt sinne er ikke narsissistisk raseri eller et annet psykopatisk trekk. Det har ingenting med psykopati å gjøre. Du er en såret løve som ble skutt av en du stolte på, og nå vet du ikke hvem du kan stole på. Alt du gjorde var å elske et annet menneske, attpåtil en person som syntes å trygle deg om din kjærlighet. Hele ditt verdenssyn må bygges opp på nytt.
Du brøler mot urettferdigheten du har opplevet.
VENDEPUNKT
INGUNN NORHEIM
Mange år i et forhold preget av psykisk vold og mobbing var nær ved å knekke Ingunn. Men hun maktet å bryte ut og vil nå hjelpe andre i samme situasjon. Les om hennes opplevelser i sitt destruktive forholdet og hvordan hun klarte å frigjøre seg og starte på nytt!
Forlagshuset Vest sender deg boken direkte. Pris kr. 298,- Du betaler når du får boken.
- Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
Du begynner å forkaste mennesker
Som følge av din nesten ikke-eksisterende lunte og nye grenser, så tolererer du ingenting av respektløshet lenger. Du har utviklet røntgensyn og “avslører” folks intensjoner på en helt annen måte enn før. Du merker at du fjerner deg fra mennesker hele tiden. Faktisk kutter du ut så mange mennesker at du lurer på om det overhodet kommer til å være noen igjen i livet ditt når du er ferdig. Tanken slår deg at du forkaster mennesker på samme måte som du har lært at psykopaten gjør.
Igjen får du den ekle følelsen av å være psykopatisk. Du forsøker å holde på noen mennesker som du egentlig ikke vil være i nærheten av, bare for å berolige deg selv med at du fortsatt er istand til å ha stabile relasjoner. Men det hjelper ikke, du vet ikke lenger hvem du kan stole på.
Du vet ikke hvem som ønsker å legge ny bandasje på skuddsåret ditt, og hvem som ønsker å pirke i det. Det vil si, egentlig vet du det, men du er vant til å lukke alle inn i varmen og ikke å stenge døren for noen. At du nå har begynt å gjøre det, opplever du som ubehagelig og noe bare en forstyrret person vil gjøre.
Forkaste vs beskytte
Det er her du tydelig må se forskjellen på forkastelse og selvbeskyttelse. En psykopat forkaster mennesker som søppel, mennesker som har gjort gode/ting for ham/henne, elsket ham/henne og forsøkt å være en støtte. Du derimot, fjerner deg fra mennesker for å beskytte deg selv mot respektløshet og triggende oppførsel fra andre.
Det er en grunn til det. Du forkaster dem ikke, du forsøker å redde siste rest av din egen selvfølelse og integritet.
Du forsøker å bygge deg selv opp igjen, og oppdager at mange mennesker rundt deg ikke ønsker å bidra til dette. Du er ikke en psykopat, du er en svømmer i stormen som prøver å få hodet over bølgene. Og antakelig trenger ditt nettverk en alvorlig dugnad. Psykopaten var mest sannsynlig ikke den første giftige personen i livet ditt. Ikke la trangen til å fjerne mennesker få deg til å tvile på din mentale tilstand. Stol på din intuisjon og fortsett med den indre og ytre rengjøringen.
Du er programmert til å se dine egne feil først
Du har kanskje hørt om medisinstudenter eller sykepleierstudenter som nærmest blir hypokondere av å lære om allverdens sykdommer og symptomer. De lever seg så inn i faglitteraturen at de utvikler en sart finfølelse for symptomene de leser om, og opplever at de har dem selv.
Dette er faktisk verdifull empatiutvikling, slik at de lettere kan forstå når pasientene beskriver deres plager.
Uansett, når du etter den psykopatiske erfaringen med stor innlevelse sluker alt du leser om psykopati, så skjer det samme med deg.
Du er din største kritiker
Empatiske og selvreflekterende mennesker er vant til å se på seg selv først. Er det noe jeg selv kan gjøre for å forbedre relasjonen? Ligger ansvaret hos meg? Du ser på deg selv før du ser på partneren. Du erkjenner kanskje at ti av de psykopatiske kriteriene passer som hånd i hanske til ham/henne, men det ellevte passer jo til deg selv gjør det ikke? Så kanskje er det du som er psykopaten? Andres ansvar minimeres, ditt eget maksimeres. Denne programmeringen kan ha startet lenge før psykopaten, og er noe mange ofre har med seg fra barndomshjemmet.
I tillegg så ligger fortsatt de dårlige tingene psykopaten sa om deg og lurer i bakhodet ditt. Psykopaten underbygget i mange tilfeller en grunnholdning til deg selv som allerede var der. At han/hun nå er borte spiller ingen rolle, du overtar bare stafettpinnen og forsetter med selvkritikk. Du gjør jobben psykopaten påbegynte, for dem.
Men igjen er dette en bekreftelse på at du ikke er psykopatisk, en psykopat vil – selv om de erkjenner deres psykopati – aldri være selvkritiske. De vil alltid projisere feil og mangler over på deres omgivelser. Dette gjorde også din psykopat, på deg.
Det er stor sjanse for at det er din mishandlers projeksjon du nå merker som en opplevelse av selv å være psykopat.
Psykopatens svertekampanje virker
Du opplever at folk vender seg bort fra deg. Du ser det som et tegn på at du er frastøtende. I tillegg får du små hint om at psykopaten svever videre på en rosa sky med sin nye partner og en hær av beundrere, mens du blir stadig mer isolert.
Burde det ikke være omvendt? Du forsøker å tro på karma og en slags kosmisk rettferdighet, men så langt synes den bare å ramme deg. Hvorfor er du den som bli straffet? Er det egentlig du som er psykopaten, og fortjener dette?
Det er uendelig sårt og tungt å oppleve at når du mest av alt trenger å blomstre, så blir ting istedet bare verre. Det er så viktig å ha klart for deg at du er i en transittsituasjon, en slags gjenfødsel hvor du skal finne balanse i ditt nye liv. Slike ting tar tid, spesielt når omveltningen er så radikal som nå.
FRA OFFER TIL HELTINNE
Anita Angelica Meyer ble utsatt for mobbing og incest i barndommen. Traumene i voksen alder var nær ved å knekke henne. Men så fant hun tilbake til seg selv. Anita har som mål å styrke din selvtillit og gi
inspirasjon og håp! Pris kr. 299,- Du betaler når du får boken.
- Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
Du må heller aldri tvile på at det perfekte liv som psykopaten forsøker å fremstille om seg selv, er en ren illusjon. For en psykopat så betyr fasaden alt og en psykopat er aldri lykkelig. Psykopaten opplever bare overfladisk tilfredsstillelse, og den varer aldri lenge. Din forvandling derimot, vil vare resten av livet når den har falt på plass.
Det kan lønne seg å legge tanker om karma og rettferdighet til side, i hvert fall for øyeblikket. Det er riktig at psykopaten vil få sin straff til slutt, men det vil ikke skje som følge av at høyere makter griper inn og gjenoppretter balansen du fortjener. Det vil skje som følge av hans/hennes forstyrrelse. De er dømt til et liv uten fred. På samme måte har du selv ansvar for din egen lykke og rehabilitering. Heller ikke her vil høyere makter gripe inn. Du må selv sørge for å elske deg selv dypt nok og skape et best mulig liv. Å tro at du er psykopaten står i veien for dette. Rydd derfor slike forstyrrende elementer av banen først som sist. Du er ikke psykopat. Du er ikke frastøtende. Du er ikke ondskapsfull. Og du har ikke tid til å tro på slikt tull. Du er tenkende, følende, kjempende og reflekterende. I din famling etter å gjøre det rette for deg selv og andre, så gjør du av og til dumme ting. Det er slik det er å være normal, et menneske.
Du er, i motsetning til psykopaten, ekte.
Denne artikkelen er skrevet av forfatteren bak bloggen Psykopati og Kjærlighet som du finner her.
LES OGSÅ:
Har du truffet på en psykopat? Her er kjennetegnene
10 gode råd om hvordan komme seg vekk fra psykopaten
10 kjøreregler du bør følge for å sikre at bruddet med psykopaten blir endelig
Kan psykopati behandles?
I Psykologitidsskriftet spørres det om psykologen er psykopatens nyttige idiot, og terapisituasjonen hans lekegrind? Det er lite trolig at alle med psykopatidiagnose vil ha utbytte av behandling, men det er forhastet å avvise at behandling kan ha positiv effekt for mange.
Behandling av psykopater
Hos www.webpsykologen.no spørres det om man bør tilby psykiatrisk behandling hvis psykopaten oppfører seg antisosialt som følge av følelsesmessig underernæring? Behandling har liten eller ingen effekt på antisosiale symptomer. Hva gjør vi da?
Slik avslører du sykelig sjalusi
Les mer på www.klikk.no om enkelte personer som lider av sykelig sjalusi som opplever enormt sterke følelser av mistro mot kjæresten sin, selv om det er ubegrunnet.
Ut av psykopatens klør
Jeg vil råde alle som havner i min situasjon til aldri å bortforklare, unnskylde og holde ut med en som mishandler familien sin. Hun og barna hennes har betalt en høy pris for hennes tro, håp og kjærlighet gjennom 18 år.
Slik forlater du en psykopat
– Psykopater er like ulike som oss andre, men de er veldig ofte manipulerende. De kan til å begynne med si at de elsker deg og overøse deg med roser – men etter en stund er du «stygg og ubrukelig», sier Aud Dalsegg til KK.no.
—–
Besøk også våre Facebooksider.
Klikk helt nederst på «Leave a reply». NB! Skriv «Anonym» om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.
Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info – Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.
Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner!
Tusen takk, denne trengte jeg virkelig nå!
Hei.Ja her kjenner eg meg godt igjen eg har som sagt vorte manipuleret.lurt,sveket,sviktet,bedratt,og at den person som har gjort dette mot meg og har gått bak ryggen på meg og lagt rykte om meg og gått ut på bygda på Jæren med dei.
Akkurat samme følelsen har jeg slitt med i et år nå, etter 18 år sammen med en annen mann. Det ble så ille til slutt at jeg ransaket meg i hjel for å finne feilene ved meg selv og jo lenger tid etter anmeldelsen jo verre har det blitt. Heldigvis traff jeg en kontaktperson ved krisesenteret som har hvert enestående og hjulpet meg. Løftet meg opp når jeg har lagt nede, fått meg på rett kjøl når jeg har tvilt på meg selv og gitt meg et spark når jeg har hatt lyst å forlate alt.
Takk for dette informasjon.Dette er akkurat jeg tenkte om meg selv, om kanskje jeg er en fra støttende person med psykopatiske trekk.I forhold til familien min jeg var hjelpsomt og hjelpsomt til venner, hvorfor endte jeg slik, så utålmodig, frustrert , over sensitivt etter bruddet med en person med stort forstyrrelser, som han hadde raseri om alt småtterier, hersketeknikker, all beskyldninger, og så ned på meg foran alle venner og familien sin, spesielt dårlige kommentarer. Men likevel trodde det er jeg, derfor var jeg på denne side og teste meg på Hares psykopat test, narcissist test til prøve å skåre mange poeng på meg selv, gang på gang. Jeg kunne ikke stoppe der, gikk jeg mange plasser til å finne svar på dette, og til med hadde hatt en tanke å gå til lege til sende meg til hjernen test.Mange ganger går jeg tilbake til hendelser til å sjekke om hver enkelte situasjon gang på gang om er det noe som jeg har gjort og kanskje har bidratt med som betyder på at jeg selv er kanskje en psykopat. Jeg ser at noen ganger hadde vært raskt til å bedømme situasjoner,eller da jeg vært yngre har jeg vært litt ekkelt med venner, men jeg skammer meg når jeg tenker på de tilfeller som har jeg vært litt ekkelt med folk, men jeg kommer ikke å skåre all disse tegner på psykopat/narcissist, men faktisk jeg var naiv og dum og ung.Senere møtte jeg mennesker med respekt, og har vært mye hjelpende i forhold til venner og familien. Gudskjelov jeg har denne selvinnsikt om meg selv. Likevel ble jeg mer oversensitive i ettertid. Møtte jeg mennesker som kommenterer eller sier noe som jeg reagerer på , men jeg prøver å være høflige i hver eneste kommentar, er det vanskelig å holde hodet kaldt, dette viser meg om hvor mye en reaksjon har påvirket meg, etter svikt og bedrageri fra psykopaten og etter bruddet med vedkommende.Takk for denne artikkelen, som hjelper meg til å forstå om mine reaksjoner er ikke som psykopat.
Takk for denne viktige artikkelen. Jeg har selv gransket og gransket meg selv, og flere ganger lurt på om det var meg det var noe galt med, jeg har snudd ryggen til flere som trur på P sine løgner. Jeg tilgir dem, ved å si til meg selv at det er ikke rart han blir trodd, han lurte meg trill rundt i 6 år. Jeg ble veldig syk i forholdet og fikk utredning av psykiatrien, hvor jeg fikk diagnosen pst, resultat av store påkjenninger i forholdet. I dag forteller han folk at jeg har en personlighetsforstyrrelse og det er jeg som har gjort livet hans vanskelig.
Tusen takk. Denne trengte jeg å lese. Jeg kjenner meg så igjen i mange punkter her. Jeg har tvilt på meg selv i mange år. Psykopaten har i mange år lagt all skyld på meg. Alt er bare min feil å jeg har vært så stygg mot han. Det var ikke før vi var til hovedforhandling ift felles barn, hvor hans diagnoser kom frem, hvor jeg virkelig skjønte at ikke det er meg som det er noe galt med. Hvor diagnosen antisosial kom frem, i tillegg til andre hårreisende diagnoser. Jeg er så glad for at jeg har kommet meg vekk, selvom jeg pga felles barn aldri kommer helt vekk. Så ser jeg nå at det ikke er meg det er noe galt med. Så videre jobber jeg med noen av de punktene som står skrevet over her, som sitter igjen etter mange år med terror.
Jeg har brukt mye tid på selvransakelse, og har lurt på om det kanskje var meg som var “gal” som ikke “tålte såpass”. Årsaken var at jeg hele tiden har “hørt” alle de stygge tingene han sa om meg. Jeg følte meg også “slem” fordi jeg prøvde å begrense samvær med barna, da han gikk til retten om 50/50 omsorg. Mange motstridende følelser oppsto, fordi jeg visste at i en ideell situasjon ville 50/50 vært en god løsning. Men jeg kunne ikke se at det var slik for oss!
Heldigvis var saken godt dokumentert av fagfolk over tid, og barna er også tydelige på at de ikke ønsker samvær alene pga frykt. Jeg fikk endelig beskjed nå om at det blir kun samvær noen få timer én gang i måneden, og ingen overnattinger. Hjemmet skal være “friområde”, og overlegering skal skje på offentlig sted. Den ventetiden rundt samvær har vært vond og lang, med mange søvnløse netter med mye selvgransking om hva jeg eventuelt kunne gjort annerledes, om det er meg som bare er urimelig, osv.
Jeg har gått i terapi i ett år nå, og hadde jeg ikke gjort det ville jeg blitt “gal på ekte”. Jeg kommer til å fortsette i terapi også framover, da jeg ønsker å legge en vanskelig tid bak meg for så å gå mot en mye lysere framtid.
Mitt råd til andre i tilsvarende situasjon med barn inkludert, er å tro på seg selv i en helt absurb situasjon, samt “å skynde seg langsomt” ut av forholdet. Forsøke å bruk tiden fornuftig ut av forholdet med å samle bevis/dokumentasjon -om det skulle gå mot rettssak om barnefordeling.
Har du ikke barn med vedkommende; stol på deg selv – og kom deg unna så fort som overhode mulig!
Takk for all info om psykopaten.