Tenker du at det hadde hjulpet med en god prat, en kopp kaffe og renset luften? Det hjelper ikke dersom du er utsatt for en psykopat, skriver denne kvinnen. Hun mener aldri kan komme til enighet med en psykopat. Psykopaten lever av å krangle, trakassere, manipulere og suge energi ut av deg. Kom deg vekk, snu ryggen til. Før du selv blir ødelagt!
LESERHISTORIE: Jeg anser meg selv for å være ressurssterk. Det er iallefall slik jeg blir oppfattet av mine omgivelser. Jeg er kvinne, har alltid hatt en sterk omsorg for små og store dyr, er mamma til flere barn og har vært gift to ganger. Mitt første ekteskap burde aldri vært inngått. Jeg burde sett varsellampene blinke, men jeg tok ikke signalene på alvor. Jeg tilpasset meg hans nykker og behov. Han fikk det som han ville. Dermed var problemet var ute av verden. Trodde jeg.
Det begynte med lillefingeren
I realiteten ga jeg lillefingeren, og det ble begynnelsen på et nett som snøret seg tettere og tettere rundt meg. Det første jeg kan huske – helt tidlig i forholdet – var at han ble svart i øynene fordi flyet mitt var en time forsinket. Jeg hadde en lederjobb, reiste mye og tenkte at det ikke hadde så stor betydning. Små forsinkelser skjer jo hele tiden. Han var tung, dyster og mørk da jeg møtte ham. Hvor hadde jeg vært? Hvorfor var jeg forsinket?
Jeg kjente et behov for å gjøre ham trygg på situasjonen. Jeg kjente et behov for å gjøre situasjonen bra igjen og jeg hørte meg selv si jeg skal ringe deg og si fra neste gang. Unnskyld!
Varsellampen burde ha ringt, men det gjorde den ikke til tross for ubehaget. Jeg var mest opptatt av å gjøre det bra igjen, opptatt av at han var lei seg. Mange år senere blir blir dette stående som et grelt eksempel på hvordan hans maktovergrep startet. Vi bodde ikke sammen. Vi hadde nettopp blitt kjent. Han sjalusi var merkbar og synlig – uten at jeg riktig forsto hva som var i ferd med å skje.
Om en oppvekst med misbruk av nære familiemdlemmer
BESTILL BOKEN I DAG!
Les Torunn Hansens ærlige bok om misbruk av sin egen onkel. Det skjedde utallige ganger gjennom oppveksten. Dessverre er dette noe som skjer i flere hjem enn vi aner!
ModigeTorunn står frem og ønsker med denne boken å fortelle sin historie. Se hvilke tegn du skal se etter hos barn! Pris kr. 298,- Du betaler når du får boken.
Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
Senere ble det mange episoder og varianter av denne første opplevelsen. Innen to år var vi gift. Da hadde han overtalt meg til å si opp jobben og flytte utenlands sammen med ham. Kollegaer på jobb var truende. Nye muligheter var truende. Etter at jeg sa opp fikk jeg fortsatt tilbud om nye stillinger. Mitt første opprør kom da han på mine vegne hadde svart at jeg ikke var aktuell for en ny jobb. De hadde ringt fra et stort selskap, men han hadde verken navn eller nummer på personen han hadde snakket med. Han hadde svart at jeg ikke var interessert. Et par uker før bryllupet ble jeg lansert som kandidat for en ny stilling. Jeg fikk klar beskjed; tok jeg den jobben, ville han ikke gifte seg med meg. Hvorfor gikk jeg ikke? Hvorfor tok jeg ikke en krangel på det? Gjorde motstand?
Jeg synest synd på ham
Svaret er at jeg syntes synd på ham. Dette var åpenbart veldig vanskelig for ham. Og det var min skyld. Det ble min jobb å roe ned spekulasjonene og trygge ham på at jeg selvsagt ikke skulle ødelegge alt det fine vi hadde sammen. Vi ble gift.
Etter ett år borte fra jobb og kollegaer begynte det å rykke i foten igjen. Hva skulle jeg finne på? Jeg startet mitt eget selskap, og da dette ble kjent ble han mørk, svart og dyster igjen. Nå kom jeg til å ødelegge alt. Han ville ikke ha en kone som bare var opptatt av jobb. Jeg var vant til å omgi meg med mennesker som støttet meg, klappet meg på skulderen og sa; dette får du til. Nå var jeg omgitt av en sjalu, kontrollerende ektemann som torpederte alle ideer og som helst ikke ville at jeg skulle møte nye mennesker. Denne gangen ble jeg syk. Jeg fikk en kraftig kroppslig reaksjon. Hans kontrollbehov var i ferd med å kvele meg. Jeg var usikker, selvtilliten var borte og jeg begynte å kjenne på apati. Jeg satt og tok imot det ene slaget etter det andre. Nå var jeg i ferd med å gi opp.
Utroskapet ble vendepunktet
Hans utroskap ble vendepunktet. Han blånektet selvsagt og han ville ikke skilles. Jeg ga meg på det og vi gikk videre. Han var fullstendig uten anger og skyldfølelse. Plutselig begynte forakten å vokse i meg. Han ble patetisk og jeg begynte å planlegge hvordan livet mitt egentlig burde ha vært. Hvor jeg kunne flytte. Hvordan jeg og barna kunne hatt et bedre liv for oss selv? Aller helst sammen med en mann jeg var glad i og som var glad i meg. Disse tankene slapp aldri taket. De vokste for hver dag som gikk. Men det tok altfor lang tid å komme fri.
BESTILL BOKEN I DAG
Les Veronica Kristoffersen ærlige bok om livet med psykopaten. Hun er den første som står frem i en bok under fullt navn og forteller ALT. Vi har en avtale med Publica forlag som sender deg boken direkte. Pris kr. 299,- Du betaler når du får boken.
Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
Jeg fortsatte ekteskapet i fire år til. Grepet strammet seg mer og mer. Jo mer jeg gjorde opprør og trosset ham – jo oftere kom raseriet og irrasjonelle handlinger frem. Han simulerte hjerteproblemer for at jeg skulle synes synd på ham, han truet med å ta livet sitt og han truet med å ta barna fra meg om jeg gjorde alvor av skilsmisse-planene.
I dag er jeg fri, men ondskapen lever i kulissene. Jeg har vært gjennom flere år med barnefordelingssak i retten. Han vant ikke frem i tingretten og anket videre til Lagmannsretten.
Psykopater inngår aldri avtaler i minnelighet. De slåss i retten. Du skal være sterk for å stå oppreist. Det finnes advokater som går psykopatenes ærend i barnefordelingssaker. Advokater bør tenke gjennom sin rolle. De skal først og fremst handle til barnas beste – ikke nødvendigvis sin egen klient. .
Men de aller fleste psykopater er ikke mordere. Takk og pris, tatt i betraktning at mellom to og tre prosent av menn tilfredsstiller denne diagnosen, og oppunder …
Psykopater bruker et mer rettferdiggjørende språk når de omtaler forbrytelsene sine, ifølge forskere som har analysert ulike morderes egne fortellinger.
Gjesping er smittsomt. Men hvorfor blir ikke alle like påvirket? En ny undersøkelse bestrider tidligere antydninger om at empati har noe med saken å gjøre.
Hva tenker du om denne artikkelen? Legg gjerne igjen din kommentar!
Klikk helt nederst på «Leave a reply». Skriv “Anonym” om du ikke vil oppgi ditt navn. Vi du fremstå med ditt fulle navn, skriver du det i stedet for “Anonym”. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.
Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info – Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.
Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner!
Psykopaten.info har siden 2014 vært norges ledende nettsted om psykopater, narsissister og andre med dyssosiale personlighetsforstyrrelser. Vårt mål er å støtte ofrene!
Psykopaten.info har siden 2014 vært norges ledende nettsted om psykopater, narsissister og andre med dyssosiale personlighetsforstyrrelser. Vårt mål er å støtte ofrene!
Folk har alt for god tid å diskutere ting, om man har så god tid å diskutere med en psykopat at man til og med bruker tiden sin på å ringe vedkommende opp for å komme med unskyldninger burde kanskje dette være et tegn også på at man bruker tiden sin veldig feil.
Jeg har desverre ikke lest artikkelen men om det skulle være veldig feil det jeg har å si så korriger meg heller.
Er virkelig livet så lite fristende at man velger å isolere seg å la en person være hele fremtiden? Må spørre meg selv fordi det er jo det som det handler om her, en person som er spykopat som spiser opp alt slik at man sitter igjen som et nek – eller stakkarslig eller noe. Hva er moralen her? Må kanskje lese slutten å se om det er noe tak eller råd for om det bare er å flytte skammen og skylden for å få oppmerksomhet å bli syntes synn på så er det jo kanskje på tide å spørre seg om det er en skap-psykopat i denne artikkelen som glimter i døra si…
Tipper forfatteren her har tidligere forhold også å nye som blir samme driten, det kan tenkes at en slik offerrolle som her males opp ikke er svaret… tenke seg til om noen av dere som er utsatt for psykopater faktisk er rene drivstoffet for å bringe frem psykopaten i oss alle?
Jeg har helt sikkert feil, men driter i det – sier ikke dette for å krangle eller kverrulere for den tid er forbi!
Jeg gikk heller på jobb – det er viktigere ting i livet for pokker en å klage. Det er ikke synn på meg – men jo – jeg ser det er synn på dere – fryktelig synn… All skyld på psykopaten – ho dama i artikkelen er jo egentlig flotteste beste dama i verden eller? Sprøyt – dårlig balansert artikkel men ok – det heter jo psykopaten.info så er vel greia!
Folk har alt for god tid å diskutere ting, om man har så god tid å diskutere med en psykopat at man til og med bruker tiden sin på å ringe vedkommende opp for å komme med unskyldninger burde kanskje dette være et tegn også på at man bruker tiden sin veldig feil.
Jeg har desverre ikke lest artikkelen men om det skulle være veldig feil det jeg har å si så korriger meg heller.
Er virkelig livet så lite fristende at man velger å isolere seg å la en person være hele fremtiden? Må spørre meg selv fordi det er jo det som det handler om her, en person som er spykopat som spiser opp alt slik at man sitter igjen som et nek – eller stakkarslig eller noe. Hva er moralen her? Må kanskje lese slutten å se om det er noe tak eller råd for om det bare er å flytte skammen og skylden for å få oppmerksomhet å bli syntes synn på så er det jo kanskje på tide å spørre seg om det er en skap-psykopat i denne artikkelen som glimter i døra si…
Tipper forfatteren her har tidligere forhold også å nye som blir samme driten, det kan tenkes at en slik offerrolle som her males opp ikke er svaret… tenke seg til om noen av dere som er utsatt for psykopater faktisk er rene drivstoffet for å bringe frem psykopaten i oss alle?
Jeg har helt sikkert feil, men driter i det – sier ikke dette for å krangle eller kverrulere for den tid er forbi!
Jeg gikk heller på jobb – det er viktigere ting i livet for pokker en å klage. Det er ikke synn på meg – men jo – jeg ser det er synn på dere – fryktelig synn… All skyld på psykopaten – ho dama i artikkelen er jo egentlig flotteste beste dama i verden eller? Sprøyt – dårlig balansert artikkel men ok – det heter jo psykopaten.info så er vel greia!
facebook.com/steinhaug/