Hva gjør man når noen springer rundt og bare snakker ondt om en KUN i den anledning for å “knuse “meg? Jeg selv holder meg taus, føler meg forsvarsløs og har gjort det i mange år nå. Jeg føler meg ødelagt som menneske, og er det nok også. Jeg har lenge følt at jeg ikke fortjener å gå på samme jorden som andre mennesker. Jeg eier er ikke selvtillit og menneskeverd lengre. Går daglig med en klump i magen og bare venter på hva som blir det neste fra den kanten. Jeg er oppvokst med en psykopatisk mor som har styrt og ødelagt flere generasjoner i familien. Det passet jo henne utrolig bra da jeg var uheldig å bli forfulgt av en person som politiet hadde kjenskap til i over 30 år med forfølgelse av andre og meg. Da fikk hun også taket på mine egne barn som hun har klart å manipulere bort fra livet mitt.
Det har vært noen grusomme år. Med forfølgelse og regelrett ” spytting etter” fra min egen familie grunnet dette. Jeg forsøkte å anmelde han det gjaldt men det ble bare opplevd som et nytt overgrep hver gang jeg fikk henleggelsebrevet pga arbeidskapasitet- fra politiet. Jeg forsøkte å flytte på meg fra leilighet til leilighet, fra distrikt til distrikt. inntil jeg flyttet inn i en leilighet med soppsporer og ble oppå alt også alvorlig lungesyk. Jeg får aldri fred og det var jo det dummeste jeg kunne gjøre – å flytte på meg – for da fikk psykopaten nye folk å spre onde ting mot meg, og så var karusellen igang igjen … Dermed har jeg heller aldri fått muligheter til å få ordentlig oppfølging eller psykologhjelp.
Jeg burde nok hatt hjelp fra psykolog, for jeg har mista tryggheten , og troen på meg selv. Jeg tør i dag ikke å være alene, men er likevel totalt isolert og føler at jeg ikke duger til noe. Nå har jeg flyttet ut av landet i håp om at helsen skulle bli bedre og for at det da kanskje ble stor nok avstand slik at jeg fikk fred. Jeg håper nå at jeg skal få hjelp for helseproblemene mine – samt at jeg skal kunne åpne meg såpass til en lege her nede- så jeg kan be om psykologhjelp. Jeg må få hjelp til å bearbeide ting – ellers så er det som en trykkoker som tilslutt sprekker.
Håper du har forståelse for at jeg ikke orker å gå inn på detaljer i saken. Men å ha alt dette usanne mot seg – tar på. Når man har valgt å sitte taus og bare ta imot. Livet og nettverket har skrumpet inn til ingenting grunnet dette. Hva skal jeg gjøre for å forsvare meg selv? Skal jeg holde meg taus og bare tar imot og håpe på at det en dag vil ta slutt og at livet blir som før ? Det har jeg egentlig sluttet å tro på – for nå har det vært slik i 8 år. Jeg skulle så gjerne visst hvordan andre forholder seg med så mye massivt usant mot seg? Har du noen råd til meg? Hvordan møter jeg den massive veggen av løgner fra alle jeg møter som blir forført av psykopaten som aldri gir opp?
Kjære deg.
Det er så vanskelig å svare på hva som er det beste for andre. Uten min psykolog som hjalp meg til å finne min egen stemme og til å stole på meg selv igjen vet jeg ikke hvor jeg hadde vært.
Jeg ble på et vis tvunget til å leve I den lille byen jeg bor I , med fare for å møte den mannen som for mange år tok fra meg selve livet.
jeg beginner nå så smått å kjenne at det var nok det eneste rette for meg å bli værende her jeg bor. Her lærer jeg å bli sterk innvendig . Nå kan jeg gå I byen og det hender faktisk at jeg for noen øyeblikk kan føle meg fri.
Ingen kan gå veien for noen andre, eller vite hva andre skal gjøre.
Det eneste “råd” jeg kan gi er å få hjelp. Hvis du søker psykologhjelp så prøv å finne ut så mye om psykologen som mulig. Det er helt avgjørende hvem du kommer til. Hvis det ikke fungerer så nøl ikke med å bytt.
Ønsker deg alt godt
Gina