I går annonserte NRK og TV2 at de ønsker fokus på familievold i valgkampen 2015. I dag kjører VG en stor sak på menn som utsettes for vold og trusler fra sine partnere. Menn blir ofte ikke trodd på samme måte som kvinner, sier ekspertene.
VG baserer reportasjen på brosjyren Fakta og myter om menn utsatt for vold. Psykopatene.info har som mål at psykopati skal belyses bedre. Mange psykopat-ofre går rundt og føler skam, forholdene blir tiet om og psykopaten går videre til neste offer. Samme historie gjentar seg. Gang på gang. Ofte er det nettopp vold i nære familierelasjoner som ties ned, som ikke blir anmeldt eller som ikke blir tatt på alvor. Både barnevern, BUP, Politi og rettsvesen blir manipulert. Bildet snus ofte på hodet og inntrykket er at det er offeret som er psykopaten, og ikke omvendt.
I dagens VG er det vold mot menn som er tema. Flere eksperter sier at vold mot menn ikke tas like mye på alvor som vold mot kvinner. Det ser ut til å herske en oppfatning om at hvis menn blir utsatt for vold, så er det ikke så farlig.
Vår redaksjon mottar mange leserhistorier fra psykopatofre. Stadig flere menn tar kontakt etter at menn selv står frem og forteller. Mange skriver at de ikke blir trodd og mange føler seg hjelpesløse når de straffes med sterke anklager som har til hensikt å ta fra dem kontakten med barna.
Forsker Ole Kristian Hjemdal, ved Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress, kaller vold, sjalusi og kontrollerende adferd innenfor husets fire vegger for intimterrorisme. Han sier videre at skadevirkningene av intimterrorisme er svært store, ikke minst i forhold til angst og depresjon. Selv om kunnskapen til både barnevern, politi, skoler og hjelpeapparatet er blitt bedre etter at krisesenteret for menn ble åpenet i 2009 er det fortsatt mange menn som ikke blir trodd, sier Hjemdal til VG.
Besøk også våre Facebooksider.
Vi ønsker flere leserhistorier fra menn. Vær den første til å kommentere! Klikk helt nederst på «Leave a reply» Da fremstår du med det navnet du oppgir, email synest ikke, men den må være korrekt for å bli publisert. Din kommentar blir da lagt ut med det navnet du oppgir. (Vil du være anonym skriver du “anonym” som navn.)
Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som “Leserhistorie – med egne ord”? Send til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg med teksten. Vi legger den enten ut som leserhistorie, eller bearbeider den redaksjonelt og i noen tilfeller bruker den som hovedoppslag. Send da en mail til leserhistorie@psykopaten.info – Om du ber om det sender vi deg teksten til gjennomsyn før den legges ut. Husk at mange finner hjelp og trøst i å lese andres historier og lære at de ikke er alene om sine opplevelser!
Vi setter veldig pris på om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det eneste som hjelper ofrene er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å bli fri fra psykopatens grep.
Det er vanskelig å tro at alle som skriver leserinnlegg /-historier hvor de gir seg for å være offeret virkelig er det. Dessverre hadde jeg en psykopat i mitt liv som var og er utrolig dyktig i å overtale både venner, familiemedlemmer, familievern og myndigheter. Når han selv ikke kan påvirke barnevernet, klarer han å få andre til å gjøre det slik at han kan garantere sin posisjon som den stakkars som hadde med “denne kvinnen” (altså, meg) å gjøre. En seksuell overgriper som er flink nok til å klare å gjemme sine ugjerninger i årevis og, i tillegg får noen av ofrene til å være økonomisk avhengig av ham, kan på denne måten øke sin troverdighet fram for mange, dessverre. Kortsagt, en psykopat som er en klassisk pedofil utvikler sikkert flere andre negative evner for å få “alt under kontroll “. Og når fasaden er godt konstruert, da er det vanskelig for ofrene, skal jeg si dere. Jeg har vært i terapi nå i over fem år for å klare å stå på beina. Ønsker all lykke og velsignelse til (ekte)ofrene.
Om det kan være en trøst blir ikke alle kvinner trodd heller .. Den kvinnelige sakkyndige trodde på min eks som indirekte påstod jeg var psykopaten! Når jeg fortalte om psykiske overgrep og han benektet dem, ble konklusjonen hennes: ‘barna manipulerer sin mor’ …jeg ble videre sykeliggjort av den sakkyndige og fars advokat i retten, og mistet slik omsorgen for mine tre barn. Jeg er dypt sjokkert over hvor lite grundig det norske rettssystemet er og hvordan man så skjødesløst kan håndtere en barnefordelingssak og uten bevis kan ødelegge livet til både barn og voksne 🙁
Jeg er mann. Jeg er troverdig. Jeg er sikkert ganske normalt utstyrt meld hensyn til omsorgsevner, empati, kjærlighet, livsverdier, redelighet, ærlighet, evner til å lytte og hensynta mine medmennesker, osv., osv. I 40 år levde jeg et godt liv, god utdanning, bra inntekt, nyttig og interessant jobb, noen og gode venner, livsgivende hobby, fin familie, og mer til. Kort sagt, jeg hadde gode dager. Så kom hun som gjorde dagene ennå lysere. Trodde jeg. Så kom ungen vår. Så etter kun dager kom de nye opplevelsene som ble flere etter hvert. Som eiertrangen til vårt felles barn, beskyldningene om min uredelighet, min manglende omsorgsevne, min løgnaktighet, min mangel på å se andre enn meg selv. Så kom truslene, utkastelsene, kniven opp mot ansiktet mitt og andre kjøkkenredskaper som kuttet meg. Så kom alvorligere angrep med blod, mye bod, legebesøk, røntgen, gråt, politi, tilgivelse. Og at jeg gjemte meg for og løy for venner og kolleger om den forbannede skapdøra. Det var så mye, jeg forstod ikke alt dette. Noen venner så det og ba meg være forsiktig. Og så kom anlagene om de tre jævelungene – de jeg elsket mest av alt og hadde med meg fra et tidligere ekteskap. Ungene som nå er voksne, er fortsatt merket av stemorens uredde og skråsikre oppfatning av dem da de var yngre.
Årene har gått, jeg bor ikke lengre sammen med verken minstebarnet mitt eller mor hennes. Kontakten med ungen min er nesten rasert. Jeg er farlig, ustabil, umoden, uærlig, kjærlighetsløs og der benyttes mange flere adjektiver om min adferd. Anklagene og løgnene mot meg som mor fortalte om hos terapeuten, fikk hun full aksept for.
Jeg lever med disse løgnene og anklagene og håper at barnet i minst mulig grad skal bli preget av foreldrekonflikten.
Bak disse ordene finnes en pappa som er ulykkelig over alle løgnene. En pappa som har prøvd å møte den andre for barnets skyld og som er “naiv” og ikke begriper ondskapen. En pappa som elsker barnet sitt og viker for at ungen skal ha mest mulig ro i oppveksten sin. En pappa som gråter i sorg og som ser at fagpersoner lar seg sjarmere av manipulatoren. Det er fortvilende.
Jeg har levd ei stund og ser spillet. Jeg klarer meg, men er preget og tørker stadig mine tårer over f…skapen som får leve.
Heldigvis noen år tilbake. Traff en mann som ikke lenger hadde kontakt med “noen”. Fikk konkrete advarsle. Utrolig sjarmerende.. Reagerte på episoder, så jeg kontaktet siste eks. Vel, jeg kom unna i tide og takker for det. Har fortsatt litt kontakt med tidligere eks som nå er ferdig med terapi og har det godt. Og det har jeg også.