Hun møtte han gjennom en datingside; sukker.no. Han var en medisinstudent og tre år eldre. De ble fort kjent og hun var veldig interessert fordi hun måtte komme over eksen.
LESERHISTORIE: Det tok meg cirka et halvt år før jeg klarte det, men fortsatte likevel å være med medisinstudenten fordi jeg ikke ville være alene. Jeg skulle ha innsett tidligere at det var noe som skurret, men likevel så ble jeg på grunn av redsel for å være alene og usikkerhet.
Han var 22 år, jomfru og bodde i Oslo.
Han hadde ikke så mange venner utenom ei jente fra en annen opprinnelse som han senere fortalte at han har vært interessert i. Hun hadde kjæreste.
Han fikk raskt vite om livshistorien min: Jeg var utsatt for omsorgssvikt i barndommen av en fraværende mor på grunn av jobb, og en voldelig alkoholiker til far. Fyren fikk vite tidlig at jeg var imot vold.
De gangene jeg møtte han, syntes jeg han var sjarmerende, og målbevisst fordi han hadde bestemt seg for å bli lege på grunn av gode karakterer, ikke fordi han faktisk ønsket å bli det.
Han var som et lite barn
Han visste hvordan han kunne irritere meg til det fulleste slik at jeg endte opp med å skrike til han at han skulle slutte å plage meg. Gjerne foran mine venner, familie eller hans for å sette han opp som offer.
Vi satt for eksempel og spilte kort med familien min da han plutselig dultet borti meg med foten sin gjentatte ganger.
Jeg ble irritert og ba han slutte, han fortsatte og jeg begynte å heve stemmen for han å høre at han skulle slutte. Til slutt ble jeg sint og sa med enda høyere stemme at han skulle slutte. Tanten min så ikke dette, og ga meg tilsnakk at jeg måtte være snill med han. DA flyttet han foten sin og satte seg et annet sted.
Jeg var ikke skolemotivert, men han hjalp meg fordi hvis han og jeg skulle få barn sammen, så måtte jeg ha utdannelse. For det var ikke snakk om at han, som lege, skulle ha ei kone uten utdannelse.
[thrive_leads id=’6629′]
Jeg ville jobbe rett etter videregående, men han fikk meg til å velge å bli barnehagelærer. På grunn av dårlige karakterer, måtte jeg flytte ned til han. Etter 3 år sammen, måtte han flytte nordpå for å jobbe turnus for å fullføre utdannelsen sin.
Han ringte meg hver kveld helt siden jeg flyttet ned til til han ett år inn i forholdet. I starten gjorde det ikke noe for meg, siden jeg hadde vanskeligheter med å få meg venner selv. Da jeg sakte, men sikkert fikk meg venner og var sammen med dem, begynte han å forhøre meg hver eneste kveld. Hvem var jeg sammen med, hva jeg gjorde og om jeg hadde gjort lekser.
Etter nesten 4 år sammen klikket det for han og truet med å ringe til moren min for å fortelle henne at jeg ikke gjorde leksene mine hver kveld.
Vi kranglet så ofte og ofte havnet jeg i gråt, men av en eller annen grunn så ble jeg. Jeg spurte ofte meg selv om jeg virkelig elsket han. Innerst inne visste jeg svaret, men svarte hver gang, «Jeg vet ikke …». Han var så betryggende og visste absolutt alt.
«Det er ikke sikkert jeg klarer meg i samfunnet». Det verste var alle de kommentarene han kunne si og jeg som bare aksepterte dem. Eksempelvis at jeg hadde lagt på meg og at han så fortalte meg hva idealvekten min var.
Stadig skrøt han hvor intelligent han var, og viste meg karakterene sine. Jeg sa et par ganger i frustrasjon at han ikke respekterte meg, da slengte han tilbake at det var JEG som ikke respekterte han.
Jeg tenkte over det og tenkte at han kanskje hadde rett. Jeg følte meg rett og slett som et monster i det forholdet.
Jeg fant en terapeut
Jeg prøvde å finne en psykolog, men han sa at jeg ikke trengte det fordi jeg hadde han. Da jeg endelig fant meg en terapeut på skolen og fortalte han det, oppmuntret og støttet ikke han meg. Han spurte sarkastisk om det var et ekte yrke.
Jeg gikk videre til terapeuten i hemmelighet. Jeg har ringt til terapeuten eller sendt en lang mail i sinne på grunn av fyren. Han har til og med sagt til meg at siden jeg var pen, kunne jeg lett finne meg en kjæreste. Ingen kom til å vare fordi ingen kom til å klare å holde ut med meg, utenom han.
En kveld inn mot vårt fjerde år, ringte han meg for å fortelle at han hadde fått seg ei venninne og skulle spise middag med henne. Jeg tenkte at denne middagen skulle være første gang, helt til han fortalte videre at de hadde spist sammen før, men skulle gjøre det igjen den kvelden med så mye glede i stemmen.
Jeg ville ikke virke sjalu eller noen ting så jeg svarte at jeg var glad for han og at han skulle kose seg, men jeg ville ikke vite noe om henne.
Et par måneder senere kom han ned til meg for å ta meg med ut på date, kun for å snakke om henne, selv etter at jeg hadde sagt at jeg ikke ville høre. Han gjorde det likevel,. Han fortalte om alle de egenskapene ved henne han likte, og som jeg ikke hadde. Jeg satt der og gråt. Han la merke til at det var eldre kvinner der som så på meg, så han ba meg om å slutte å gråte.
Han mente jeg var en egoistisk drittsekk
Det tok meg noen måneder for å bygge opp selvtilliten til å gjøre det slutt med han da han kom ned for å feire halve påsken med meg.
Jeg slo opp nesten med en gang han kom. Jeg har tatt det opp noen ganger, spesielt under krangler, men denne gangen var det uten krangel og han skjønte jeg mente alvor.
Han så stygt på meg, slengte masse dritt til meg om hvor egoistisk og drittsekk jeg var. På vei hjem sa han at det var så få som gikk der at han bare kunne drepe og begrave meg uten at noen kom til å finne ut av det.
Mens vi spaserte, gikk det fra drittslenging, prøvde å få meg til å synes synd på han nok til å ikke forlate han, deretter styrte han inn på familien min for å manipulere meg tilbake til det giftige forholdet.
Da vi reiste til Oslo til familien min før han skulle reise videre til familien sin, sovnet jeg av utmattelse for å late som det ikke var slutt med han enda.
Han snakket med min lillebror mens jeg sov. Han kom bort flere ganger for å vekke meg, men den siste gangen sa han giftig at jeg måtte slutte med å sove. Jeg klikka og skrek til han at han skulle la meg være i fred! Min bror rømte inn på rommet mens mamma kom ut og spurte om hva som skjedde.
Han rømte inn på rommet ved siden av stuen mens mamma så på meg. Jeg svarte at det var slutt og at jeg nå skulle på butikken for å roe meg ned. Så kom han ut og spurte uskyldig om han kunne være med. Jeg glefset nei. Ja, jeg hadde en tendens til å ikke klare å bevare tålmodigheten eller roen når han stadig kom med kommentarer for å få meg til å klikke. Den kvelden dro han meg i håret fordi jeg nektet å sove sammen med han.
[thrive_leads id=’7282′]
Det var så mye, men endelig kom jeg meg vekk fra forholdet ved å ringe til foreldrene hans og fortelle om det avsluttende forholdet, og til slutt mitt. Da jeg samlet familien min for å fortelle om hvorfor og hvordan det skjedde, lo onkelen min av dødstrusselen og trodde ikke på meg fordi han klarte å virke så fantastisk foran familien min sine øyne.
Det mine venner og familie så, var de gangene jeg klikket på barnsligheten eller arrogansen hans. De mente heller at han var for bra for meg, og var så skuffet over at jeg forlot han. Dette sa tanten min til meg et halvt år senere da jeg fant en ny en. Hun sa, «Gratulerer, du fant en som kan holde ut med deg. Jeg var så skuffet da du slo opp med han forrige …».
Min andre psykopat
Den andre jeg fant var helt tilfeldig på bursdagen min mens jeg var singel og på jobb. Han kom, inviterte meg med ut på kino, og fortalte plutselig alt om seg selv.
Han fortalte om hvor alene han var, hadde ingen venner og heller ikke familien hans brydde seg om han. Jeg visste hvor vanskelig det var å få venner selv, så jeg tenkte jeg kunne hjelpe han.
Han var skikkelig sjarmerende og skikkelig flink med ordene sine. Han kom hjem til meg og ville ha sex, men han nektet å ha sex uten kondom. Jeg konfronterte han senere om at han nektet å ha sex uten kondom, dette nektet han også for å ha sagt.
Vi ble raskt kjent der jeg fikk vite at han hadde ei datter. Moren hadde hele omsorgen mens han hadde annenhver helg. Han gikk på NAV, sov lenge, spilte masse spill på TV-en og hadde selvfølgelig ikke jobb.
Betalte meg aldri tilbake
Datteren hans skulle på besøk, men han hadde ikke mat så jeg handlet inn mat for han. Han likte ikke å låne penger, sa han, men etter hvert spurte han om mer og mer, og da han til slutt sa at han skulle betale dem tilbake uka etter, kom det aldri. Jeg spurte til slutt, men da svarte han at datteren hans vokste ut av klærne.
Jeg kom med PCen min fordi hans hadde han latt moren til datteren få. Han skrev ferdig en CV og søknad. Jeg dro på skolen, printet ut 10 stykker og ga dem til han.
Jeg ba han om å gå og søke etter jobb. Han nektet fordi han ikke ville ha noen av jobbene. Dessuten var han ute etter en kjæreste og ba meg om å presentere han for mine venninner. Fordi han var deprimert, ensom og ønsket å dø, bortsett fra når han var med meg.
Jeg var stadig bekymret for om når han kom til å gjennomføre selvmordene sine. Siden han kun hadde datteren sin på besøk når jeg hadde fri fra jobb, måtte vi planlegge fest etter skolen for min del på en fredag og dagen før jobben min. Festene sluttet sent, jeg klarte ikke å sove, og jobbet helt utslitt. Dette skjedde flere ganger, men dette brydde han seg selvfølgelig ikke om.
Han mente jeg ikke klarte å la han være i fred
Til meg, sa han at han ikke ønsket å være alene, men til mine venner sa han at jeg ikke klarte å la han være i fred.
Han en tendens til å disse meg foran vennene mine til og med. Jeg prøvde å introdusere han for mine venner som også kunne bli hans venner, og betalte for mange ting som han kunne være med på. Moren min skulle åpne restaurant, så jeg spurte om han kunne få jobb hos henne. Han kunne få jobb som daglig leder i restauranten, og han virket så opprømt også.
Mamma bodde i Oslo, men de få gangene hun kontaktet han inn til møte, kom han alltid med unnskyldninger til hvorfor han ikke kunne. Som det at datteren hans skulle komme på besøk, eller familieproblemer. Her er det snakk om full omsorg for datteren, men så ville ikke han ha fast jobb?
Moren min syntes han var for upålitelig, så han fikk aldri jobben.
Mot slutten av vennskapet vårt, begynte jeg å bli mer og mer irritert av nærværet hans. Han var så deprimert at jeg ble alltid tappet for energi som jeg alltid måtte hjem og lade opp før jeg orket å se han igjen. Han fortalte meg om hvordan moren til datteren ble gravid og ønsket å abortere.
Han fortalte at eneste grunnen han var med henne for å få barn, var fordi han ønsket seg et pent barn. Både moren hans og han kalte henne for morder hvis hun aborterte bort barnet. Jenta var knappe tjue år gammel på den tiden, og turte det selvfølgelig ikke.
Da moren og jenta overnattet på rommet hans en gang slik at han måtte sove på sofaen, spammet han meg med meldinger om det. Jeg ble så irritert at jeg til slutt skrev at han la opp til det ved å tvinge jenta til å beholde et barn hun ikke var klar for å beholde, kun fordi han var egoistisk nok for å få et pent barn. Til det svarte han at hun var voksen nok til å at det valget. Han var 7 år eldre enn henne…
Han hadde lånt tusenvis av kroner i tillegg til alt jeg spanderte på han. Disse pengene så jeg aldri til noe mer. Han kontaktet meg kun når det passet han. Jeg innså hva han var og kuttet kontakten for aldri mer å se han igjen.
LES OGSÅ:
Han ber meg ringe min døde mamma
Vår gale nabo
Har du en narsissist nær deg?
Psykopaten – uten samvittighet | forskning.no
|
Men de aller fleste psykopater er ikke mordere. Takk og pris, tatt i betraktning at mellom to og tre prosent av menn tilfredsstiller denne diagnosen, og oppunder … |
Psykopater kan slå på empatien | forskning.no
|
En psykopat er en person som både kan være overfladisk sjarmerende, manipulerende, som har lite skyldfølelse, og dessuten lite medfølelse med andre. |
Psykopatenes språk | forskning.no
|
Psykopater bruker et mer rettferdiggjørende språk når de omtaler forbrytelsene sine, ifølge forskere som har analysert ulike morderes egne fortellinger. |
—–
Besøk også våre Facebooksider.
Hva tenker du om denne historien? Legg gjerne igjen din kommentar!
Klikk helt nederst på «Leave a reply». NB! Skriv «Anonym» om du ikke vil oppgi ditt navn. Vi du fremstå med ditt fulle navn, skriver du det i stedet for «Anonym». Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.
Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info – Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.
Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner!
Comment here