Hun er fremdeles usikker på om hennes tidligere arbeidsgiver kan karakteriseres som psykopat. Vedkommende hadde i alle fall en opptreden som hun aldri siden har opplevd, og som hun vil stemple som høyst uvanlig. Hva tror du?
LESERHISTORIE: Jeg søkte på en fast jobb, og ble umiddelbart satt i et vikariat da behovet tydeligvis var stort. Under intervjuet fikk jeg et godt inntrykk av vedkommende.
Jeg synes jeg snakket godt for meg, og praten var løs og ledig, men jeg var også ærlig på at dette ikke var mitt spesialfelt da jeg hadde en alternativ utdannelse til det jeg skulle jobbe med.
Ba meg ringe på kvelden
Jeg fikk ikke inntrykk av at det var så viktig, men ble oppfordret til å ringe til arbeidsgiver senere på kvelden. Det var nemlig noen spørsmål som han kunne tenke seg å stille, som han ikke klarte å komme på akkurat der og da.
OK, tenkte jeg da må han sikkert være ekstra interessert i meg. Jeg ringte på kvelden og viste til det han hadde sagt.
Da var han helt uforstående til hvorfor jeg ringte, og avvisende til at han hadde sagt dette.
Merkelig tenkte jeg, men OK det er lov å glemme. Kanskje jeg overtolket oppfordringen, men det var noe som skurret.
BESTILL BOKEN I DAG
Med boken Samtalemagi har Veronica Linea Mortensen laget et verktøy for å skape gode samtaler. Du finner over 1500 spørsmål som passer til ulike situasjoner. Med enkle teknikker lærer du bedre hvordan du og dine nærmeste kan lære hverandre å kjenne på en ny og morsom måte! Pris kr. 249,- pluss frakt. Du betaler når du får boken.
- Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
Min mor som var godt kjent innen denne bedriften, begynte etter hvert å bli litt mistenksom.
Jeg hadde jobbet som vikar en stund, men ingen penger hadde kommet inn på konto. Nei, det tar sikkert litt tid første gangen, sa jeg.
Var ikke registrert som ansatt
Hun kontaktet lønnsavdelingen, og de kunne fortelle at det var ikke registrert noen steder at jeg var ansatt.
Nå ble jeg virkelig overrasket, og konfronterte sjefen med dette. Å nei, de hadde nok bare gjort en feil i lønnssystemet, og det var en treghet i systemet kunne han forsikre.
Jeg stolte på dette, men min mor var ikke like overbevist, og kontaktet lønnsavdelingen igjen. Da kunne kontorsjefen for lønn fortelle at dette ikke var først gang, og ringte til sjefen.
Han unnskyldte seg med at han hadde liten tid og ditt for en datt. Alle detaljer husker jeg ikke, men det var ingen unnskyldning å spore i alle fall.
Til sist fikk jeg lønnen for deler av det jeg hadde jobbet. Samtidig så jobbet jeg også for en annen kommune, som ble administrert av der jeg jobbet nå. De hadde heller ikke blitt fortalt at jeg var ansatt.
Da sendte jeg en skriflig melding til han, ganske forbannet om at han brøt arbeidsmiljøloven i forhold til frister osv. Da fikk vedkommende inn lønnen min ganske så umiddelbart. Han brukte lang tid på å svare meg, selv om han hadde det så travelt, om at dette ikke stemte da jeg hadde fått lønn etter regelverk, og at det var den andre kommunen som ikke hadde forholdt seg til sine forpliktelser. Dette selv om det var han som hadde ansatt meg og de ikke visste at jeg var ansatt.
Jeg fikk heller aldri beskjed om jeg ikke hadde fått jobben jeg hadde søkt på i jobbintervjuet. Det var likevel bare første runde.
Mye skjedde i forhold til manglende oppfølging fra hans side. For eksempel en gang jeg var dobbelbooket, og ikke kunne møte mine «kunder» på grunn av dette som vanlig.
Jeg ga beskjed til administrasjonen, men han videreformidlet ikke dette videre til de rette, og de kom og visste ikke om noe.
Da jeg kommenterte dette til han var svaret at jeg hadde sendt beskjeden på mail, og at han ikke hadde tid til å lese gjennom dette, da han hadde det så travelt. Han måtte bli kontaktet på andre måter.
Var alltid “travel”
Selv om han hele tiden omga seg med en eim av å hele tiden ha det så travelt. For eksempel gikk han alltid med handsfree i øret, hadde han likevel alltid tid til å holde møter. Alltid i dress. Og de møtene handlet sjelden om det som faktisk var jobben vår.
Ofte diskuterte han ting som den og den ansatte, gjerne av høy rang, som hadde bursdag, og man måtte sende en oppmerksomhet til.
Eller at han hadde vært kontakt med noen i kommunen, selvsagt med mye penger eller et betydelig navn. Hele hans væren virket som en eneste lang iscenensettelse av seg selv.
Da slo det meg med det ønsket om at jeg skulle ringe han på kvelden, det var bare noe han hadde sagt. Han ga totalt faen, egentlig.
Han virket ikke en døyt interessert i jobben eller hva dette dreier seg om. Det han var interessert i var å kle seg i dress og høre sin egen stemme.
Særlig med tanke på at han hadde det så travelt, for eksempel i forhold til å registrere at jeg var ansatt slik at jeg kunne få lønn, så virket det ganske vanvittig at han kunne ta seg tid til disse plenumsmøtene der han kunne drive namedropping og sine egne vyer om utvikling og vekst for arbeidsplassen.
VENDEPUNKT
INGUNN NORHEIM
Mange år i et forhold preget av psykisk vold og mobbing var nær ved å knekke Ingunn. Men hun maktet å bryte ut og vil nå hjelpe andre i samme situasjon. Les om hennes opplevelser i sitt destruktive forholdet og hvordan hun klarte å frigjøre seg og starte på nytt!
Forlagshuset Vest sender deg boken direkte. Pris kr. 298,- Du betaler når du får boken.
- Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
Etter en periode å gått arbeidsledig ble jeg tilbudt et nytt vikariat.
Som ventet fikk jeg ikke lønn denne gangen heller. Da ble jeg noe ufin kanskje over mail, men sa at om jeg ikke før lønnen min nå ville jeg gå til hans sjef igjen og formulere en klage. Han unnskyldte seg med at i den prosessen man var oppe i måtte jeg forvente at ting tok litt lenger tid enn vanlig, og om jeg ville kontakte hans sjef var opp til meg. Han forsto sikkert at det ikke nyttet å skylde på lønningskontoret lenger, unnskyldningen han hadde brukt flere ganger før.
Lite empati
Rett etter dette holdt han igjen en «tale» på de møtene han likte å holde, der han for det første sa at han ikke var interessert i arbeidstakere som jobbet her for å heve lønn. I tillegg kom det også frem, i en annen sammenheng, at han hadde svært lite velutviklet empati (hans egne ord). Jeg lo inne i meg.
Da kontrakten var over ville han at jeg skulle komme inn på kontoret å snakke med han.
Jeg tenkte at nå skulle han sikkert skjelle meg ut. Men neida. Da overøste han meg med ros, og at jeg var så flink til å stille kritiske spørsmål og jeg vet ikke hva.
Han hadde til og med en gave på lur. Et gavekort med en betydelig sum. Jeg har aldri vært så mindfucked i mitt liv. Rosende ord og gaver hadde han tid til, men ikke å gi meg lønn? Jeg følte meg manipulert og lekt med hele veien. Du visste aldri hvor du hadde vedkommende.
Det faller historien for langt å komme inn på alle detaljer rundt denne saken, men etter å ha jobbet der i flere perioder over flere år ble jeg kalt inn på intervju for tredje gang. Hvorfor måtte jeg til jobbintervju en tredje gang etter å ha jobbet der så lenge?
Jeg fikk selvsagt ikke jobben da heller, men selve intervjuprosessen var interessant. For eksempel måtte jeg svare på følgende spørsmål på mail:
Svar ja eller nei:
- Er du kreativ?
- Liker du å holde tale?
- Er du ekstrem flink til å organiserer?
- Tar du orde i forsamlinger?
- Er du flink til å lede møter?
- Er du flink til å holde avtaler? (tidspunkt)
- Er du straffedømt?
- Blir du ofte sint?
- Er du flink til å avslutte oppgaver / prosjekter?
- Gjør du arbeidsoppgaver i siste liten?
- Er du kjent med om du har sykdom, fysiske begrensning, psykiske problem som kan påvirke utføring av arbeidet?
- Har du eller har du hatt et rusproblem (alkoholproblem)?
Spørsmålene oppfattet jeg som så useriøse og respektløse at jeg valgte å ikke svare på dem.
Fikk ikke jobben
Jeg fikk heller ikke jobben som ventet, og ble riktignok kort tid etter tilbudt et vikariat som jeg avslo. Siden har jeg nektet å jobbe for vedkommende.
Det var også mye uro og krangling i bedriften og han kunne bli veldig sint på disse møtene. Men igjen, enkelte fikk alltid lønnen sin, og for dem var det vel greit kanskje?
Litt begrenset hvor mye man har med sin leder å gjøre i sin vanlige utøvelse av sitt yrke.
Hans evne til å manipulere, notoriske løgner (selv når han ble avslørt) totale mangel på respekt for andre, skamløshet osv. får meg til å tenke at denne personen hadde alvorlig svekkede sjelsevner, og trolig langt på vei psykopat. Han sa det jo delvis selv også. Hva tror du?
—–
Hvis du jobber i et advokatfirma, mediaselskap eller på en politistasjon, er det meget mulig at du jobber sammen med en psykopat. Det er i hvert fall tilfelle om man skal tro boken «The Wisdom of Psychopaths: What Saints, Spies, and Serial Killers Can Teach Us About Success», som også avslører hvilke yrker som har flest og færrest psykopater.
Når sjefen er destruktiv
Arbeidet med å rekruttere ledere må handle mer om å luke ut potensielt farlige kandidater, enn om å finne lederen med de sterkeste egenskapene, ifølge professor. Destruktive og farlige ledere koster bedriftene millioner. Det finnes flere norske toppledere med psykopatiske trekk, kan du lese om i Karrierestart.
De helsefarlige sjefene
En sjef med paranoide eller psykopatiske trekk kan utrolig nok være positivt for bedriften. Her er fire helsefarlige lederstiler. Hvordan er din sjef ? spør Dagens Næringsliv.
Avslør om kollegaen er psykopat
Irritert på kollegaen? Skremt av merkelig oppførsel? Kan det være en ekte psykopat du treffer på hver morgen ved kaffemaskinen? FBI-ekspert Lillian Glass har mange gode tips for hvordan du avslører om kollegaen din har en psykisk lidelse. Glass har jobbet med FBI for å avsløre store bedragerier. I sin nye bok ”The Body Language of Liars”, gir hun håndfaste råd til folk flest om hvordan de kan avsløre hvorvidt de står overfor en psykopat, kan du lese mer om på Hegnar.
Hvem burde ikke være sjef? | forskning.no
|
Psykopati: antisosial oppførsel, impulsivitet, manglende anger og usympatisk overfor andres smerte. Machiavellisme: manipulativ, utnytter andre, uten moralsk … |
Et snev av psykopati bra for toppsjefer | forskning.no
|
Biografier og annet historisk materiale avslører at de som har det psykopatiske personlighetstrekket “fryktløs dominans”, også var suksessfulle presidenter. |
|
På grunn behov for anerkjennelse, makt og innflytelse er en lederposisjon det mest sosialt aksepterte stedet for en narsissist, sa Gimsø til avisen. Det finnes …
|
|
Når organisasjoner skal rekruttere nye ledere, vil de typisk jakte på søkere som er handlekraftige, som er i stand til å ta tøffe beslutninger, har selvtillit og som vil …
|
LES OGSÅ: Sjekk anbefalt litteratur og bøker du kan bestille
Besøk også våre Facebooksider.
Hva tenker du om dette innlegget? Har du et råd til denne kvinnen? Legg gjerne igjen din kommentar!
Klikk helt nederst på «Leave a reply». NB! Skriv «Anonym» om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.
Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info – Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.
Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner!
Er du på LinkedIn? Legg gjerne til Tom Aage i redaksjonen på Facebook og LinkedIn.
Comment here