Redaksjonen har gjennom de siste to år vært i kontakt med flere lesere som har etterspurt journalister til å fortelle nettopp deres historie. VG etterlyste ofre for psykopater, men endte opp med å ikke tørre å skrive historiene. Som journalisten skrev – med tilsvarsetten må jo begge parter komme til orde. De som vet hva det vil si å ha levd med en psykopat, vet at tilsvarsett og psykopater ikke hører sammen.
Svenske Aftonbladet har intervjuet flere norske menn og lesere av bloggen som har vært utsatt for en kvinnelig psykopat, og modige Veronika Kristoffersen sto frem under fullt navn og lot seg intervjue. Er du en kvinne som vil fortelle om ditt samliv med en psykopat? Nå har du sjansen.
Journalist Tone Solberg (62 år), frilansjournalist med lang erfaring som skribent både for aviser og ukeblader vil gjerne komme i kontakt med deg.
Hun vil ha kontakt med deg fordi hun skal skrive en artikkel om psykopater for et ukeblad. Hun søker en kvinne som vil fortelle sin historie om samlivet med en psykopat.
Det bør dreie seg om et forhold som nå er avsluttet, og som følgelig blir et tilbakeblikk. Fint om livet nå er kommet på et bedre spor, og kan gi håp for de som kanskje strever med å komme ut av tilsvarende forhold.
Den jeg håper å komme i kontakt med i alderen pluss-minus 50 år.
Historien kan fortelles anonymt, både av hensyn til intervjuobjektet og de menneskene som er involvert. Gjennomlesing og godkjenning av manus før det publiseres er selvsagt en selvfølge.
Den som spør er Journalist Tone Solberg. Fint om du sender henne en epost til: tone-sol@online.no
———–
Besøk også våre Facebooksider.
Har du levd sammen med en mannlig psykopat? Del dine opplevelser og vær den første til å kommentere! Send en epost om du vil bli intervjuet av journalist Tone Solberg.
Klikk helt nederst på «Leave a reply». NB! Skriv «Anonym» om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.
Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info – Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.
Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner!
Jeg stiller gjerne opp til intervju…jg er 49 år…har vært gift med en psykopat …har 1 barn sammen…jg har en sterk historie…har vunnet over ham i retten om barnefordeling…
Hei. Jeg er midt oppi ei barnefordelingsak der bf er narsissist /psykopat. Han har fått hovedomsoregen for våre 2 fine jenter på 3 år fordi bf var så jækla flink til å lyve seg gjennom alt og virke uskyldig og fikk meg til å fremstå som psykisk ustabil !!! Hvordan klarer man å vinne over slike psykopater???
Jeg er nå bare 30 år men stiller gjerne, har et 4,5 år langt forhold bak meg, som jeg klarte å komme ut av. Hele familien til eksen var psykopater i større eller mindre grad føler nå jeg.
Føler du deg plaget eller blir plaget av ;;relasjonen til hennes familie nå i etterkant?
Kan du beskrive hvorfor det plager deg nå etter bruddet kanskje mer en før ;;
Jeg har barn med en psykopat, men har ikke sagt det til noen. Da jeg traff han var jeg så lei av å være aleine. Merket fort at ting ikke stemte mellom oss, men ga det en sjanse. Blei veldig fort gravid. Og ja, jeg ønsket meg et barn til mer enn noe annet, før det var for seint. Å bli gravid i sein alder var som et mirakel. Holdt ut med han i nesten tre år etter det. Han ville at hun skulle bo hos meg, flott. Vår historie er en lang smertefull nedtur, med en far som ikke er som andre normale fedre. Og en ex som ikke er som andre normale exer.
Så hva er normalt? Det normale er ærlighet. Samvittighet. En viss menneskelighet. En viss ydmykhet og respekt for sine medmennesker. En viss grad av selvinnsikt. Det er å være litt forståelsesfull overfor andre mennesker. Psykopati rammer også barna! Som blir brukt mot den andre forelderen. Men å snakke med psykopaten er meningsløst, det fører aldri til noe godt.
Jeg har holdt avstand til exen i ti år. Det blei rettssak i 2012. Han tok henne fra meg med masse løgner. Så mange løgner at det var umulig å forsvares seg mot det.
Hun begynner å bli stor. Merker hvordan han hjernevasker henne. Hvordan hun vender seg mot meg. Hvordan hun forsvarer han i ett og alt. Den ene dagen ringer hun, gråter og har det forferdelig, den neste er alt greit. En gang sa hun at hun gråt seg i søvn hver kveld. Hun sliter med mat. Trøster seg med godteri, og hater seg selv etterpå. Bytter ut mat med godt,for hun vil ikke legge på seg. Hun liker ikke være sammen med mennesker. Jenta jeg elsker over alt på jord, blir mer og mer en fremmed for meg. Men jeg skal kjempe for henne til jeg dør.
Det hender at bitterheten min tyter ut på kantene. Sinnet. Urettferdigheten, Jeg er bare et menneske. Det tåler hun ikke. Jeg skal ikke si noe negativt om faren. Så jeg slutter straks. Jeg skal bare stå og se på at alt blir skakkere og skeivere og mer og mer sykt, uten å reagere. Han overøser henne med penger, han som alltid var så gjerrig sammen med meg. Det er mye som ikke rimer. Det blir mer og mer galskap, jeg er livredd for ungen min.
Til våren skal hun konfirmeres. JEG vil ha to konfirmasjoner. Han og datteren min vil ha en. Jeg har stor familie, han har veldig liten. Han har bestemt at han skal ha EN konfirmasjon, han ber min og sin familie, og han driter i om jeg kommer eller ikke. Jeg kommer ikke. Nok et maktgrep. Min familie går nok glade og lystige i konfirmasjonen. De støtter psykopaten, for de vet jo ikke at han er en psykopat!
På familievernkontoret her om dagen, ja jeg ba om en timer der, for det blei uutholdelig med alle problemene. Datteren min skal ha alt prøvd. Det å vite at det satt en tredjeperson der hjalp. Faren fortalte at hun skulle få psykolog. Jeg spurte; hvilken psykolog da? Han svarte; det skal du bare drite i. Ikke bland deg borti de tinga der! Terapeutene på familievernkontoret opplever sikkert mye jævlig mellom mennesker, men de har ingen myndighet eller stemme overfor barnevernet eller domstolen. Exen vet det, så han kan vise sitt sanne jeg også overfor dem. Det får ingen konsekvenser. De eneste menneskene han oppfører seg overfor er dem som kan gå imot han og støtte meg i min kamp. Så ingen støtter meg i min kamp for datteren min!
Dette er første del, som ikke blei kopiert over..
Jeg visste ikke at han var psykopat selvsagt. Visste bare at livet mitt var ulevelig. Utrygt, selvfølelsen, selvtilliten var på bånn. Masse angst for å ikke være bra nok for han. Etter syv år kom jeg meg ut av det, da var jeg 29 år. Skjønte etterhvert at det var psykopati det var snakk om. Og det ga meg en livserfaring jeg ikke ville vært uten!
I dag er jeg terapeut. Når klienter snakker om sine tabuer, vonde følelser i forhold til enkelte mennesker, begynner varselklokkene ofte å ringe. Hos meg er det ikke tabu å snakke om psykopati. Jeg tror dem. Vet hvor utrolig vondt det er å kjempe, slite aleine, uten å bli trodd eller forstått av noen. Ingen vet mer om psykopati og nasisisme enn dem som har stått i krigen selv.
Jeg vet at psykopater ikke viser sine verste sider til andre enn sine offere. Derfor blir de ofte et dobbeltoffer. Offere for dem som ikke tror dem også! Særlig hvis en ikke kan komme seg bort fra psykopaten, men må forholde seg til vedkommende pga familiære bånd o.l.
Jeg fortalte familien min at jeg hadde vært sammen med en psykopat. Med slike erfaringer blir en mye klokere, ser faresignalene, blir mer vàr for hersketeknikker, maktovergrep og usunne menneskelige relasjoner. Med slike erfaringer får en også et behov for å si ifra, protestere, ta avstand fra maktmennesker og deres hersketeknikker. Det gir en viss styrke, mot og samvittighet. Samvittighet er noe psykopater fullstendig mangler!
Det er DA du blir tvunget til taushet. Det er da det blir brukt mot deg at; jammen, DET har du jo sagt om X også! Er alle psykopater? Plutselig er det DEG det stilles tvil til. Du kan være sammen men EN psykopat, men ikke TO, og iallefall ikke TRE! Og hva er gæernt med deg, tiltrekker du deg psykopater? Er alle psykopater liksom?
Mange psykopater gir ikke blåmerker på huden, bare på sjelen. Og dem er det ingen som ser.
Du lærer deg å holde kjeft. Ikke si det til noen. Kalte han bare et maktmenneske, men det var det heller ingen som trodde på.
Stiller gjerne opp for å informere andre. Men trekker meg vist dere skal ha x sin versjon. Vil også være anonym av hensyn til barna
Jeg er 48 år. Var i transaksjonen i 2 år og 9 mnd. Kaller deg ikke relasjon. Har kommet veldig langt med meg selv etter jeg fikk han ut av mitt liv. Det er nå ca.7 mnd.siden.Det fordi lest daglig om denne personlighetsforstyrrelse og også av de egenskaper jeg har som fundament som gir meg styrke videre. Jeg har ingen behov for å være anonym.
Jeg er 48 år. Var i denne transaksjonen, fordi er ikke forhold, i 2 år og 9 mnd. Nå er det 7 mnd siden jeg fikk han ut av mitt liv. Jeg er kommet langt fordi jeg daglig leser om denne personlighetsforstyrrelse og fordi min personlighet fundamental er veldig sterk. Det er denne kombinasjon som er essensen i videre liv verdt og leve og enda bedre enn livet før det første møtet med kanskje eller vet livets største utfordring.
Hei. Jeg er ei 39 år gammel dame med lang historie, vært sammen med en voldspsykopat i 2 år(1 barn), en lystløgner/narsisst i 2 år(1 barn) og en fullblodspsykopat i 8 år(2 barn), vært alenemor i 3/4 år etter utallige rettssaker og kamper om alle barna som jeg hittil har fått hele omsorgen for med samvær for far. Ta gjerne kontakt med meg videre om vil vite mer, mye info å videreformidle om slike personlighetsforstyrrede personer og de er bare helt uten empati for andre. Ønsker å være anonym jeg også, av hensyn til barna og ikke lett å få satt ord på alt, men prøver om det kan hjelpe andre som er utsatt.
Jeg er ei dame på vei ut. Trenger støtte å veiledning i den tøffe tiden. Noen