Uansett hva hun velger å kalle han, så ødela han livet hennes. Og ikke bare hennes. Kanskje var han mer narsissist enn psykopat, hun vet ikke. Han var i begynnelsen både snill og morsom. Han elsket barn og syntes det var så gøy å leke med datteren hennes. Men hun hun husker at hun tidlig reagerte på at han ble veldig sint over småting. Les hennes sterke historie her. Hva tror du? Er mannen en psykopat eller narsissist eller ingen av delene?
LESERHISTORIE: Selvsagt unnskyldte jeg ham med dårlige dager. Selv da han hylte til legesekretæren at han måtte ha medisinen sin, så forsvarte jeg oppførselen hans. Jeg reagerte og på at han spilte mye dataspill, men noen voksne gjør jo også det, tenkte jeg. Før ett år var gått flyttet vi sammen og ventet vårt første barn. Vi flyttet langt unna mitt nettverk, noe jeg skulle angre på mange ganger senere. Jeg ser i ettertid hvor mye bedre det var for ham å ha meg langt unna mitt nettverk og økonomisk på bar bakke.
Det var først når vi flyttet sammen at jeg forsto at jeg virkelig hadde gjort en stor feil. Det tok ikke lang tid før jeg forsto hvor lite verdt jeg var. Jeg som gikk gravid og ikke tjente penger. Siden han var så superflink og hadde jobb, ble dagene slik at jeg tok meg av datteren min, husarbeid, hage, matlaging og det meste, mens han spilte dataspill og ellers var på jobb.
Han mente dette var en rettferdig fordeling siden jeg aldri gjorde noe.
Han var aldri delaktig i noe familieliv. Bortsett fra når andre kunne se. Fikk vi besøk var han rask til å være engasjert i barn og hus. Utad tok det mange år før folk skjønte hvordan han egentlig var. Han kunne og finne på å dra hjem fulle mennesker på nachpiel mens jeg var høygravid og datteren min var hjemme. Ikke forstod han hva som var problemet mitt. Han at han måtte tenke på seg selv og det som gjorde han glad. Det var nemlig ingen andre som gjorde det. Det var alltid synd på ham.
Jeg spurte forsiktig om det var slik det skulle være når sønnen vår ble født? At han skulle leve sitt liv med fest og spill og jeg skulle ha barna alene? Han ble ekstremt sint og til slutt turde jeg ikke ta opp ting lenger. Sånn var han. Han skrek og kjeftet for å skremme meg til stillhet.
Han sluttet etterhvert med å spille og gikk istedenfor over til å sjekke damer på internett. Første gangen jeg tok ham i dette, var når jeg hørte ham i prate i telefon i naborommet mens jeg ammet vår nyfødte sønn. Hvor mange damer det ble etter dette har jeg ikke tall på. Han anklaget meg da jeg tok det opp med ham. Det var jo min skyld. Dessuten prentet han inn i hodet mitt at dette var helt normalt og ikke noe å bli sint for. Det var ikke han som gjorde noe galt . Og han betalte tross alt regningene i husholdningen.
Kunne jeg klage på at han fant andre damer på nett?
Nå hadde han også sluttet å spille data. Men da skulle jeg klage på at han fant andre damer. Ble jeg noen gang fornøyd? Det var absurd hvordan han klarte å vri situasjonene i hodet mitt så rundt at jeg til slutt trodde på ham. Jeg ble mer og mer nedbrutt og følte meg verdiløs. Jeg tok kontakt med helsestasjonen og fikk beskjed om å komme meg vekk fra ham så fort som mulig. Jeg prøvde å gjøre det slutt med ham mange ganger. Jeg gikk alene og gråt, gående fra huset med barnevogn, to barn og ingen penger til å komme meg noe sted.
Han unnskyldte seg og fisket meg inn igjen med de rette ordene. Så gikk det noen uker hvor alt var bra før han igjen var i gang med manipulering, løgner, utroskap og bedrag. Han var glad i sympati og hadde veldig ofte smerter i ryggen. Da fikk han sykemelding slik at han både kunne sitte foran dataen eller sjekke damer døgnet rundt, og i tillegg få sympati av folk rundt seg. Han elsket oppmerksomheten, og ikke har jeg sett noen så frisk, med så store ryggsmerter som han hadde på papiret. Han gjerne sykemeldt 3-4 måneder av gangen. Det var grusomt.
Han pratet alltid nedsettende om folk på arbeidsplassen, naboer og familie, og var ekspert i å hevde seg selv som så mye bedre. Han latet som han hadde mer penger enn det som var realiteten for å imponere spesielt kamerater. Han valgte kun å bruke tid med venner som hadde mye mindre enn han. Det var veldig tydelig at han elsket å vise at han hadde mye mer enn dem.
Jeg følte meg så dum – men ga etter
Det tok lang tid før jeg pratet med mine venner om hvordan han var. Jeg følte meg så dum. Det var jeg som hadde valgt ham og frivillig flyttet med ham og tatt min datter med meg. Ikke hadde han interesse av sønnen sin heller. Han hadde i grunn bare interesse av seg selv. Barna nervøse rundt ham siden han ble så fort sint. Da sønnen min var fire år så fikk jeg endelig nok. Mange rundt meg støttet meg og jeg sa klart i fra at nå orket jeg ikke mer. Han fikk verdens største sammenbrudd både foran meg, sin familie og foran sin lege. Han skrek ut om hvor fæl barndom han hadde hatt og at faren hans aldri hadde brydd seg. Det var fryktelig synd på ham og igjen høstet han sympati, oppmerksomhet og sykemelding.
I nesten et år bodde han hos sin familie hvor alle syntes synd på ham og støttet ham i å komme gjennom det fæle han hadde opplevd. Psykologen var klar på at vår lille familie burde gjenforenes for nå var han kurert. Men han skulle selvsagt fortsette i terapi.
Jeg ga meg og han flyttet tilbake. Etter han flyttet inn igjen så sluttet han selvsagt i hemmelighet hos psykologen. Han hadde nådd målet sitt og var tilbake hjemme hos oss! Jeg var dum og trodde på at han faktisk var blitt en ny person. Det gikk en god stund hvor han også var mye bedre, men sinneutbruddene hadde han fortsatt. Også behovene for å snakke nedsettende om andre og fremheve seg selv.
Jeg klarte ikke ta abort
Han kuttet ut dataen og jeg trodde det skulle være en ny start for oss. Istedenfor hadde han begynt å søke etter nye damer på mobilen sin. Dette fant jeg ut da jeg var gravid med vårt andre barn. Jeg ble panisk da jeg fant ut om graviditeten, men jeg klarte ikke å ta abort.
Fra da gikk det fort nedover. Han brukte mobiltelefonen sin til å finne damer på nett, men glemte at det var jeg som betalte og administrerte abonnementet hans. Gjennom dette fant jeg ut hva han holdt på med. Det var meldinger til damer i alle aldre. Han lovet de gull og grønne skoger og sendte bilder av seg selv og skrev en fantasihistorie om sitt eget liv. Han skulle nok ønske han var noe større og bedre enn han egentlig var. Det var viktig for ham å hele tiden få bekreftelser fra nye damer på hvor fantastisk han var, så han kunne sette seg selv på en kunstig pidestall. I tillegg fant jeg ut at han ikke vært på jobb når jeg trodde han hadde vært der. Han løy for både meg og arbeidsgiveren sin. Han løy lett som bare det, og selv med bevisene klart foran seg så tviholdt han på historien sin. Så langt levde han seg inn i sin egen galskap.
BESTILL BOKEN I DAG
Les Veronica Kristoffersen ærlige bok om livet med psykopaten. Hun er den første som står frem i en bok under fullt navn og forteller ALT. Vi har en avtale med Publica forlag som sender deg boken direkte. Pris kr. 299,- Du betaler når du får boken.
- Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
For å kunne være så storkar som han ønsket å være, så bega han seg ut på på ulike kriminelle ting for å tjene kjappe penger når han egentlig skulle vært på jobb. Jeg fant heldigvis ut av dette og det var da jeg virkelig tok avgjørelsen på dagen. Jeg hadde holdt ut til nå på grunn av barna. Jeg tenkte i årevis at jeg måtte holde ut til de ble større. Og han var ekspert i å bruke barna mot meg. Fortalte meg hvor fæl jeg var om jeg ødela livet for dem. Dessuten sa han alltid at jeg ikke hadde noe sted å dra.
En baby og to barn på barneskolen
Der satt jeg med en baby og to barn på barneskolen. På denne tiden hadde jeg heldigvis fast jobb. Jeg avsluttet forholdet brått og brutalt. Han fikk igjen sammenbrudd, skyldte på ryggsmerter og ble hentet i ambulanse. Dagen etter kjørte de ham hjem igjen da de ikke fant noe galt med ham. Utpå kvelden lå han og hylte og skrek og ble igjen hentet av ambulanse. Etter dette kom han aldri mer tilbake. Men han ble værende hos sin familie før han flyttet til annen kant av landet til en av damene han hadde funnet på nettet. Han hadde ikke mer samvær med barna sine etter dette og har det fremdeles ikke. Han har ikke ytret ønske om å ha samvær med noen av dem.
Det triste er at jeg vet at det vil være andre damer som vil bli utsatt for denne personen.
I dag sitter jeg igjen med følelsesmessige problemer, tidvis angst og depresjoner, dårlig økonomi og en liten gutt som sliter veldig med angst når han egentlig skulle vært ute og vært bekymringsløst sammen med andre barn. Jeg tenker ofte at livet hadde vært bedre om jeg aldri hadde møtt ham. Men jeg er glad for guttene mine.
Mitt råd er: Er du sammen med en sånn person, så kom deg unna. Det kan aldri bli bedre, for han er totalt avhengig av å ha et offer.
—–
Besøk også våre Facebooksider.
Hva tenker du om denne historien? Var mannen en psykopat eller narsissist? Eller er det “bare” en historie om et feilet ekteskap med en mann som ikke evnet å ta ansvar? Legg gjerne igjen din kommentar!
Klikk helt nederst på «Leave a reply». NB! Skriv “Anonym” om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.
Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info – Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.
Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner!
Jeg kjenner Ihvertfall igjen narsisissten. Stort behov for å bli sett. All oppmerksomhet. Bare opptatt av folk som kan hjelpe til med å skaffe den oppmerksomheten. Positiv eller negativ = Ja Takk, begge deler.
Kjenner godt igjen offer rollen.
Sier/viser bare andres reaksjon på deres oppførsel. Ikke grunnen/årsaken.
Er raske med å få barn. Har da ett slags “tau rundt halsen”.
Skylder også mye på sin bakgrunn. Men er ikke villig til å arbeide med saken.
Veldig plaget selv av sjalusi og misunnelse. Innbiller seg at det er noe alle Gjør. Bruker derfor mye den teknikken. Besatt av at andre skal bli sjalu/misunnelige.
Skal være “øverst”. Ha mange ofre med dårligere selvtillit enn dem. Bruk og utnytte andre for å fremheve seg selv.
Jeg føler virkelig med deg og barna og ønsker dere et bedre liv framover med egoisten langt unna.
En eller annen dame vil han alltids få tak i – de får sin egen leksjon i å lære om røde flagg og å ta ansvar for egen helse med å forlate han en etter en.
En mann som ødelegger selvfølese og selvverdet til barn er det ikke noe håp for -og bare vær glad han er opptatt langt vekk og lar dere få begynne healingen nå.
Husk at de absolutt aller fleste menn er normale mennesker, det kan hende barna får en god farsmodell med tiden når du er klar.
Om ikke -så har de det mye bedre med en foreldre som er sann og avklaret enn i det giftige stress forholdet.
Alle gode ønsker til dere!
Jeg kjenner igjen veldig mye av dette… Spesielt dette med overdrivelse av sykdom/skade og det å bli sint for småting. Helt uforståelig sint! Jeg ba ham dra etter først å ha alliert meg med et foreldrepar fra barnehagen. De sto klare i bil rett ved huset. I tiden etterpå sov ungene og jeg med stol under dørhåndtaket på ytterdøren. Jeg mener du har vært sammen med en psykopat. Og jeg ville bare si at ungene og jeg har stablet et nytt liv på bena. Ungene har etterhvert falt til ro, og vi har det bedre enn noengang. Dette klarer du også! Bruk tiden og ha tro på deg selv. Du er tøff og har ingenting å skamme deg for.
Hei!
Kjenner godt igjen arbeidsfordelingen,han spiller spill på data, jobb og sykemeldt, og jeg tar meg av husarbeid, hjem, hage og min sønn. Ikke rart hans egen sønn nekter å ha kontakt med han, og moren støtter sønnen sin !!
Han er psykopat, uten tvil !! Når man gir beskjed om, ytrer samtale om hvordan han kan sitte å spille fra morning til natten igjen, da gjerne 10 timer dag, flere dager og uker i strekk, og han ikke eier samvittighet og selvinnsikt til å se at det er totalt feil å oppføre seg slik i et forhold, viser at han ikke eier empati !! I tillegg er han frekk, nedlatende, hissig, negativ og pojiserer over på deg at det er deg det er noe galt med og ikke han !! At det er helt normalt !! Dette er jo ALLE trekkene litteraturen her påpeker, og må si jeg fikk meg en a-ha opplevelse uten sidestykke, når jeg leser ALT som stemmer. Det er også faktisk en enorm lettelse,pga over tid mestrer de faktisk at du starter å stille deg spørsmål om han har rett, at det er deg det er noe galt med. Litteraturen hevder de er eksperpter på dette, og det er også min erfaring ! LØP og se deg ALDRI tilbake !! Vanskelig ja, fordi du har blitt avhengig pga du har rukket å bli glad i de falske gode sidene hans !! Bare VIT, slik litteraturen her lærer oss, at ALLE de “gode” sidene er falske, kortvarige og “taktikk” for å få “innpass” hos deg som er et normalt følende menneske !!
Anonym