Flukten fra mitt eget hjem

Flukten fra mitt eget hjem

Flukten fra psykopaten

Hun var som alle andre som har levd med en psykopat, utmattet, sliten og økonomisk på bar bakke. I tillegg til at hun hadde blitt uføretrygdet før han slapp bomben om at han hadde funnet sin drømmekvinne. Hun kjente som alle normale mennesker på sviket etter utroskapen og sorgen over at et mangeårig forhold var over med alt av forandringer det fører med seg.  Samtidig kjente hun en enorm lettelse over at det var over. Mange års mishandling som førte til utallige sykemeldinger og til slutt uførhet. Hun kjente på en ubeskrivelig frihet og at klumpen hun hadde hatt i maven i mange år bare forsvant i det øyeblikket han gikk ut døra for siste gang. Men da startet marerittet. Les hennes kamp for å finne veien tilbake til seg selv!

LESERHISTORIE: Det var bom stille fra han i tre uker etter bruddet. Jeg må ha vært ekstremt heldig, for jeg fikk profesjonell hjelp med en gang jeg kom meg ut av forholdet. Jeg snakket i ett kjør, jeg som knapt hadde åpnet munnen på flere år. Jeg fikk god hjelp til å se hva jeg hadde vært borti, og ordet psykopat og narsissist ble nevnt for meg  for  første gang i livet mitt. Jeg fikk råd om å lese artikler og bøker om temaet, og fikk sjokk da jeg så at det beskrev mannen jeg hadde bodd sammen med i mange år. Mange biter falt på plass. Jeg som hadde skammet meg så inderlig over depresjonene og angsten han påførte meg i forholdet. Med han som sto oppført som nærmeste pårørende og hadde adgang til å ringe lege om jeg skulle falle i dype depresjoner igjen. Han som fikk bukta og begge endene, og kontroll på alt i livet mitt.  Han som truet med å sette fyr på huset hvis jeg la meg mens han satt og drakk seg sanseløs full, som satt sigarett-gloen i puta og tok den vekk når jeg skrek hysterisk eller la meg på kne framfor han å ba han slutte.

Jeg skulle gjøre alt han ba meg om bare han sluttet å skremme meg.

Jeg glemmer aldri den angsten han påførte meg med å true om brann eller alarmen som ble utløst gang på gang. Alle gangene alarmen skingert gjennom huset, den hylende og intense lyden som for alltid har boret seg inn i sjelen min og som har ført til at jeg pr dags dato ikke klarer høye, intense lyder. Alle de gangene jeg sprang fra rom til rom for å se hvor det var brann, og det viste seg at alarmene var byttet om og sensoren meldte feilkobling og brannalarmen gikk. De gangene han trakk på skuldrene og ikke skjønte hvor feilen kom fra. Alle de gangene han fortalte sine kollegaer om den hysteriske dama si, og jeg satt skjelvende og hørte på grufulle historier om brann og omkomne. Jeg går med bomullsdotter i ørene hver gang jeg er noen plass der det er støy og grøsser fortsatt hver gang jeg ser firmabiler fra der han jobbet.

Jeg glemmer aldri alle helgene som var et mareritt. Han ba folk hjem til oss og disket opp med god mat og drikke. Rosen han fikk av gjestene og helvetet jeg hadde da de gikk og drikkingen hans fortsatte. Han anklaget meg fordi jeg var avholdskvinne, raserte og sjikanerte gjestene som hadde gått – spesielt om det var mine familie som hadde vært  og spist her. Jeg tryglet han om ikke å be noen av mine hjem til oss på besøk mer! Dagen etter lot han som ingen ting og ikke lenge etter ba han dem hjem til oss igjen. Jeg fortalte aldri noen om hva som foregikk. Jeg var lojal mot han og jeg trodde tilslutt jeg fortjente all den straffen han ga meg.

Jeg trodde på hans ord om at jeg var heldig som tross alt hadde han, at han i det hele tatt orket å bo sammen med noen som var så syk som meg.

Årene med han startet  med følelsen av å være i himmelen og utviklet seg deretter sakte men sikkert til  et helvete på jord, jeg tenker innimellom at jeg  bodde sammen med jævelen sjøl. Jeg har aldri kjent han jeg delte livet mitt med, jeg vet ikke hvem han er og hva jeg  har hatt i huset mitt.

Jeg ble fysisk og psykisk syk av falskheten hans, hans hån mot andre og glorifiseringen av seg selv. Han spilte spillet så gjennomført falsk, og han ble roset opp i skyene av samtlige rundt oss. De som gjennomskuet han, disket han fra livet vårt. Det er idioter vi aldri mer skal ha noe med å gjøre, var svaret hans da jeg spurte hvorfor de uteble. Og han sa ofte at de hadde snakket stygt om meg, og at han ikke tolererte at noen baksnakket dama hans. Etter bruddet har jeg fått vite at ingen av dem noen gang har baksnakket meg, men lot være å komme på grunn av han.

Jeg begynte etter hvert å tenke tilbake på livet mitt før han kom inn i bildet. På den tiden da jeg hadde kollegaer, fin jobb, venner, en fin familie som jeg elsket over alt på jord. Hvor hadde alt blitt av, jeg hadde ikke noe igjen? Min familie så opp til han, ingen ville tro meg. Hvordan kunne dette ha skjedd, hva var det med meg? Hvor var alle mine og livet mitt ? Han hadde full kontroll. 

Jeg vet ikke hvor jeg hentet kreftene og motet fra, men tok kontakt med  mine venner og ba dem på besøk. Det var uten at jeg forsto det, spikeren i kista for forholdet jeg levde i. Han sto å så på oss lenge og studerte dem. Han så jeg lo igjen og at noen faktisk ville ha kontakt med meg! Måneden etter flyttet han inn til ny dame, så fort hadde han lagt forholdet til meg bak seg.

Han ville ta fra meg slektsgården jeg hadde arvet

Så kom kravene hans. Brevet fra hans advokat var full av løgner og påstander der jeg satt med bevisbyrden. Han ville ta fra meg slektsgården som jeg hadde arvet fra mine foreldre og som hadde vært i familien i generasjoner. Jeg satt natt og dag og nøstet opp alt fra de årene vi bodde sammen, og det ene etter det andre dukket opp. Han hadde ført et dobbeltliv uten sidestykke og var langt fra den mannen jeg trodde jeg kjente. Han skyldte mye penger, men tapte hvert krav han førte mot meg.  Jeg fikk beskjed om å avskrive det økonomiske tapet, og fortsette å la være å snakke med han. Jeg har ikke snakket ett ord med han etter at han flyttet herfra, og jeg ber til høyere makter hver dag om å få slippe å se han mer. Vi bor i den samme byen, men lykkeligvis har jeg ikke sett han i bybildet en eneste  gang. Min frykt for å bli angrepet og trakassert på gaten og i butikker har jeg blitt spart for. Det har gjort at jeg har fått avstand og kommet meg videre.
Tabu!

BESTILL BOKEN I DAG

Tor Halstved ble fra han var tre til sju år seksuelt misbrukt av begge sin foreldre. Det var også grov vold med i bildet. I Tabu! forteller han for første gang om overgrepene. Dette er første gang en mann i Norge i bokform forteller om overgrepene han ble utsatt for. Tor vil sette søkelyset på kanskje det største sosiale problemet vi har i Norge, nemlig at svært mange gutter og jenter blir seksuelt misbrukt som barn.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
  • Kanskje kan du lære noe for livet?

Jeg er i jobb igjen og lever et tilsynelatende helt normalt liv. Men det er tilsynelatende, for nå er jeg innforstått  med at jeg må leve med hans trusler. Jeg må lære meg å leve med om at han ber andre gjøre innbrudd her,  uthenging av meg der løgner florerer i hans miljø,  anonyme telefonoppringninger og trakassering.  Han har vært og gjort hærverk her. Jeg ringte politiet som ikke hadde kapasitet til å rykke ut, bevis forsvant, han nektet og saken ble henlagt. Det trigget nok  hans lyst til å pine og plage meg videre. Truslene kommer jevnlig. Truslene er alvorlige, de går ut på å knuse meg.

Jeg rømmer hjemmefra for å få fred 

I perioder har jeg vært  så sliten  at jeg har rømt hjemmefra for kunne slappe av og få ting på avstand. De gangene har jeg tømt huset for verdisaker og lagret dem andre plasser. Jeg reiser fra et ribbet hjem uten noen personlige minner og der alt av affeksjonsverdi må bort. Tankene jeg har når jeg er borte er mange: Har det vært innbrudd mens jeg har vært borte? Hva har skjedd hjemme? Kommer han etter meg eller kan han spore opp hvor jeg er? Og hva med familien min som fortsatt er i byen? Kan han hevne seg på dem? Kan noen skade dem på hans bestilling?

I de periodene han truer og trakasserer blir jeg så utslitt og har tusen tanker i hodet. Han spiller på frykt, det verste våpenet noen kan bruke mot et annet menneske. Jeg prøver så godt jeg kan å ikke la meg påvirke, men jeg er bare et menneske og det er umulig å ikke la det gå innpå seg. Det er ikke trygt å legge seg om kvelden og ikke vite om det er denne natta eller neste innbruddstyvene han vil leie, skal komme. Når dagslyset kommer, blir jeg sint på meg selv som i det hele tatt kan finne på å være redd for den ynkelige mannen, reddharen som bruker andre for å gjøre meg utrygg. Den feige lille mannen.

Jeg har husalarm som går på brann, innbruddsikkerhet med kameraovervåking, og en egen SOS-knapp som jeg kan trykke på så utrykningsbilen kommer omgående. Nylig fikk jeg vite at han hadde begynt å jobbe i dette firmaet. Alarmen som skulle være min trygghet og sikkerhet, gjorde hjemmet mitt plutselig til det mest usikre plassen jeg kunne oppholde meg på. Min verden stoppet i det øyeblikket jeg fikk vite det. Jeg var tilbake i tid, traumatisert og satt paralysert i flere netter. Jeg var så redd for å miste meg selv igjen, men tok fram dagbøker som jeg har skrevet under forholdet med han og hver dag siden bruddet. Satt meg ned og leste, og kjente styrken komme tilbake. Jeg skal aldri la han knekke meg igjen.

Nok en gang reiste jeg bort, jeg orket ikke en runde til der jeg var utsatt i mitt eget hjem.

Jeg prøvde å forklare alarmselskapet situasjonen, men det var ingen vits. Mannen er flink i jobben sin, og jeg er bare en kunde som ikke betyr annet enn en sum penger inn på kontoen deres hver måned. Jeg er ikke noe tap for dem.

Jeg er hjemme igjen nå, tar nok en gang fatt på å forsøke å skape et hjem igjen. Tar fram det jeg har lagret ned og setter det på plass igjen. Gleden blir borte for hver eneste gang det skjer. Jeg bor her men det er ikke lenger mitt hjem. Alt er så midlertidig. Jeg vet aldri når jeg må pakke hjemmet mitt ned i esker igjen, men håper at hver gang jeg pakker opp som nå, er siste gangen jeg behøver å gjøre det. Jeg kunne flytte tenker jeg, men han finner meg nok uansett hvor jeg drar. Dessuten, skal jeg flytte fra min familie, mine venner, mine kollegaer, mitt hjem, mitt nettverk og livet jeg har bygd opp her gjennom mange år ? Det er jo nettopp det han ønsker, å skremme meg bort herfra. Han skal ikke klare det! Jeg finner meg ikke i mer nå!

Jeg har sagt opp husalarmen min, og politiet er kontaktet nok en gang.  Jeg føler politiet tar meg på alvor nå, og håper jeg har rett i det. Mitt eneste ønske er å få leve et trygt liv som andre mennesker- Leve et liv de aller fleste kan, og det jeg tok så for gitt før jeg traff den sjarmerende mannen som viste seg å være ondskapen selv.

Jeg har innsett at det ikke finnes noen som helst verdighet med den mannen. Han er kun et skall av falskhet som han ikler seg for personer i viktige posisjoner. Et skall som gjør at han kan fortsette spillet sitt.

Han fortsetter med sitt bedrageri av andre mennesker, både følelsesmessig og økonomisk.  Han forsøker å utmatte meg så jeg aldri skal føle meg trygg på når og hva som blir det neste. Jeg skal ikke la meg knekke, jeg har fått et godt nettverk rundt meg og vet jeg kan ringe å få hjelp om han kommer. Men jeg vet at det kommer nye trusler for at jeg skal reagere mot han. Jeg vet også at han ler bak min rygg når og hvis jeg gjør det, trekker på smilebåndet og kaller meg idiot. Akkurat som han gjorde i forholdet vårt. Det er om å gjøre for han å vise omverdenen at han har rett i at jeg er i ubalanse. Så kynisk er en psykopat.

Derfor reiser jeg bort, ingen skal få se at jeg reagerer, ingen skal få ta fra meg gleden over livet jeg har fått tilbake. Jeg skal klare å bli så hard at hans trusler preller av meg som vann på gåsa. Jeg er nå erklært 100% frisk, og sannheten om han er avdekket. Ingen skal noen gang få meg til å tvile på meg selv igjen!

LES OGSÅ:

Hun har ødelagt mitt liv

Kvinne og fullblods psykopat

Hun slo og truet meg

Hvem er det som blir offer for psykopaten?

Psykopatens taktikk i rettssalen

Hvorfor det er vanskelig å vinne søksmål mot en psykopat

Hvordan du kan vinne en rettssak mot en psykopat

En psykopat lyver om absolutt alt

Er de fleste psykopater menn? | forskning.no

Blodtørstige psykopater i nyhetene og på film er typisk menn. Men er det flere mannlige enn kvinnelige psykopater?

Slik er den kvinnelige psykopaten

Kvinner med psykopatiske trekk en dramatisk personlighet, de kjenner lite empati, de manipulerer, er selvsentrerte og egoistiske.

Kvinner slipper unna psykopat-stempel

Det er sannsynligvis like mange kvinnelige som mannlige psykopater i samfunnet, mener psykiater i følge Side2

Hjelpetilbudet for psykopat-ofre er åpenbart ikke godt nok

Personer som har levd med psykopater, fortviler om lite hjelp til å komme ut av de destruktive forholdene. KrFs helsepolitiske talsperson Olaug Bollestad tok i NRK til orde for et bedret hjelpetilbud.

Slik kommer du deg unna psykopaten

Doktoronline går gjennom et av de mest omfattende diagnosesystemene for å klassifisere en psykopat, en sjekkliste utarbeidet av den kanadiske psykologen Robert Hare. Robert Hares “Psychopathy Checklist”.

Kan psykopati behandles?

I Psykologitidsskriftet spørres det om psykologen er psykopatens nyttige idiot, og terapisituasjonen hans lekegrind? Det er lite trolig at alle med psykopatidiagnose vil ha utbytte av behandling, men det er forhastet å avvise at behandling kan ha positiv effekt for mange.

Behandling av psykopater

Hos www.webpsykologen.no spørres det om man bør tilby psykiatrisk behandling hvis psykopaten oppfører seg antisosialt som følge av følelsesmessig underernæring? Behandling har liten eller ingen effekt på antisosiale symptomer. Hva gjør vi da?

Slik avslører du sykelig sjalusi

Les mer på www.klikk.no om enkelte personer som lider av sykelig sjalusi som opplever enormt sterke følelser av mistro mot kjæresten sin, selv om det er ubegrunnet.

Ut av psykopatens klør

Jeg vil råde alle som havner i min situasjon til aldri å bortforklare, unnskylde og holde ut med en som mishandler familien sin. Hun og barna hennes har betalt en høy pris for hennes tro, håp og kjærlighet gjennom 18 år.

Slik forlater du en psykopat

– Psykopater er like ulike som oss andre, men de er veldig ofte manipulerende. De kan til å begynne med si at de elsker deg og overøse deg med roser – men etter en stund er du «stygg og ubrukelig», sier Aud Dalsegg til KK.no.

—–

Besøk også våre Facebooksider.

Hva tenker du om denne artikkelen? Kjenner du deg igjen? Legg gjerne igjen din kommentar!

Klikk helt nederst på «Leave a reply». NB! Skriv “Anonym” om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info –  Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.

Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner! 

2 Comments

  1. Anonym

    August 2, 2015 at 4:34 pm

    Hei, jeg kjenner meg igjen i mange av de forholdene du beskriver, og jeg har også alarmselskap med utrykning. Det viktigste med alarm-selskapet, er at han vet at det kommer utrykning, og dessuten at han vet jeg er forberedt!

    Han bor 70 mil unna, og ingen vil tro hvem han egentlig er. Men jeg vet, og har opplevd før, at ingen avstander, økonomiske hindringer eller sosiale, arbeidsmessige grunner er til hinder, når han vil hit.

    Så tåpelig jeg var. I begynnelsen av tilværelsen etter at jeg rømte 70 mil fra ham med barna under armen. Jeg trodd han ville droppe krigføringen sin, bare jeg var snill nok. Så tåpelig var jeg, fordi jeg tenkte litt som man gjør med normale mennesker: gi litt og ta litt. Men med slike mennesker som dette er, fungerer alt helt annerledes. Også rart at han hele tiden kunne skjulte sin ondskapsfulle væremåte overfor andre mennesker. Alltid negativ omtale av andre mennesker når de ikke var til stede. Men aldri direkte sev! Den jobben fikk jeg.

    Også jeg var kjempeheldig, og møtte noen strålende dyktige mennesker en psykolog, en familielege med spesialutduanning, som henviste til en psykiatrisk sykepleier som skjønte HELE tegningen. Og som ga nøkler til meg, slik at jeg kunne i allefall forstå, at det ikke var jeg som var gal. En spsialistutdannet sosionom og familievernkontorleder, en familieverkontormegler, Mangnhild Fiskvik, som skjønte situasjonen umiddelbart. Disse menneskene ble avgjørende. Jeg kan ikke si at alt har gått veien etterpå. Med 13 rettsrunder har det kostet fysisk og psykisk. Men jeg har jobbet hardt med resultatene av det han har påført meg og mine. Og jeg bruker alarmselskap!

    Da vi bodde sammen, kritiserte han meg for å være så naiv, at jeg ikke alltid låste alle dører. Selv tenkte jeg at han var paranoid, og alltid trodde det verste om folk. Dette syntes jeg synd på ham for, og syntes det var leit at han kanskje ikke hadde møtt like mange hyggelige mennesker som jeg hadde, siden han ALLTID var skeptisk.

    Når jeg hadde flyttet, og skjønte at han virkelig var i stand til hva som helst, tenkte jeg at alarmselskap må jeg faktisk ha. Men det viktigste er en melding til ham om at jeg er forberedt på nye angrep. Derfor har jeg sagt til folk han vil førhøre seg med, at jeg har alarmutrykning. Jeg har begynt å gjøre alt det han selv gjorde før for å beskytte huset. Jeg har alltid noen boende her, når jeg reiser bort. Og viktig; Jeg annonserer det tydelig!
    Jeg må leve med vissheten om at han vil alltid være farlig for meg. Han er ikke voldelig, men er farlig forde på en annen måte.
    Jeg spiser aldri mat, han sender med hit, jeg har skaffet alarmselskap, jeg sjekker alltid bilen mm.
    Han var den personene med en mest alvorlige personlighetsforstyrrelsen vår samlivspsykolog hadde møtt. Psykologen hadde 30 års erfaring. Likevel klarte han å fradømme psykologen hans bevilling. Synes det hørtes kronglete ut for deg å bo i samme by. Mitt råd til deg: BYTT alarmselskap. Skaff eller lån vakthund. Ikke gjør deg forutsigbar! Pass på at du kanskje har noen sikkerhetstiltak han ikke kjenner til. Heng opp ekstra overvåkingsutstyr, som han kan se når/hvis han kommer. Noe vaktselskapet ikke er involvert i.

    Selv la jeg ut en del overvåkingsutstyr, før jeg fikk vaktselskap. Dermed visste jeg at når/hvis han kom, ville han bli redd for å bli avslørt. Han må ikke få oversikt over dine mottrekk gjennom vaktselskapet. Derfor må du ha noe annet i tillegg. Hva skal til for å få ham sparket/diskreditert? Tenk strageisk på mottrekk. Akkurat slik han gjør. Lykke til!

  2. Evelyn

    February 2, 2017 at 6:29 pm

    Hvordan skal vi få en endring i samfunnet?
    Det er fristende å “oute” disse menneskene på egen profil.
    I det minste forklare hva man har vært utsatt for.
    En venninne gjorde det og ble kontaket av andre som hadde vært utsatt for profilen.
    Denne siden gjør en formidabel jobb innen folkeopplysning.
    Hva er det verste som kan skje dem? Det må jo være å bli avslørt og gjenkjent?

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.